 Maleri av Abraham Falck Hammer (ukjent kunstner). (født 1781 i Ål, død 3. desember 1837 i Østre Toten) var landhandler og gardbruker på Rogneby i Østre Toten. Tidlig på 1800-tallet var han en av bygdas mest velstående menn. Han ble født i Ål i Hallingdal, som sønn av residerende kapellan Ole Christian Hammer. Familien flytta i 1782 til Tune i Smålena (Østfold), da Ole Christian Hammer ble kapellan der. Faren var født på Gudderudvollen på Toten, der Abraham Hammers farfar, Thomas Hammer, var bygdas første landhandler med kongelig bevilling. Les mer …
 Hauk Abel fotografert ca. 1920. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer …
 Skuggen var i 1820 den eneste husmannsplassen under Atlungstad (utsnitt fra Chr. Collins kart, NGO) Skuggen var en husmannsplass under garden Atlungstad i Nordlia (Østre Toten kommune). Stuggua er for lengst revet, men har etterlatt seg spor i terrenget, på kart, i kirkebøker og muntlig tradisjon. Skuggen er med på et kart fra 1820, som den eneste Atlungstad-plassen. I 1854 ble ifølge kirkeboka Johanne Marie "Atlungstadskuggen" født. Hun og foreldra flytta kort tid etter til en annnen husmannsplass, nemlig Larssvea. Kartet fra 1820 viser at Skuggen lå helt nede ved Mjøsa, der det fremdeles er synlige hustufter (2010). Stranda her er nordvendt og skyggefull, noe som vel forklarer navnet.
Ingeborg Sæther (1921-2010) var av den gamle Atlungstad-slekta, og hun viderefortalte tradisjonen om "a Ænne Skuggen". Dette var ei husmannskjerring som ble enke, og da mannen skulle begraves, ble det oppdaga at kista var for stutt! Hva gjorde den arme enka med dette? Les mer …
 Knut Fugllien Foto: Fra Totens bygdebok (1953) (født 24. september 1876 i Nord-Aurdal, død 7. mai 1940 i Fall) var underoffiser og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene Stange, Hoffsvangen og Nordli. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper. Les mer …
 Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent. (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.
Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med
Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen. Les mer …
Faukal er en matrikkelgard i Østre Toten kommune. Garden ligger lengst sør i bygdelaget Nordlia, i utkanten av det nåværende tettstedet Kapp. Faukal ble på 1800-tallet delt opp i mange bruk, og bak oppdelinga sto blant annet den seinere stortingsmannen Peder Fauchald (1791-1856). Seinere har det blitt delt fra ei rekke boligtomter.
På gammal Faukal-grunn ligger også Kapp IFs anlegg, Faukalplassen (Fauchaldplassen), som er bygd på den tidligere eksersisplassen Faukalmoen.  Kart over eksersisplassen Faukalmoen i 1839. Til venstre ligger «Gaarden Guthues Havnemark». Ellers ser vi plassene Heggshusmoen, Kvam (nordre og søndre) og Kvamsbakken.
| 
