Forside:Østre Toten kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Østre Toten»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Østre Toten kommune
0528 Ostre Toten komm.png
Østre Toten er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Vestre Toten i vest, Gjøvik og Ringsaker i nord og Hurdal mot sør. Mot øst ligger Mjøsa. Folkemengden pr. 1. januar 2008 er 14.459. Snaut halvparten av befolkningen er bosatt i kommunens tettsteder. Lena er administrasjonssenteret, men Kapp har flest innbyggere (ca. 2000 pr. 2008). De øvrige tettstedene er Skreia, Kolbu (Ner-Kolbu), Nordlia, Lensbygda og Sletta. Lena har eget vinmonopol.

Østre Toten er en av største landbrukskommunene i Innlandet, noe som gjenspeiles i valget av en potetplante som symbol i kommunevåpenet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Helleristningene på Glemmastadstranda i Østre Toten.
Veideristningene langs Mjøsa stammer trolig fra steinalderen. Veideristninger er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener. I Mjøsområdet er det funnet veideristninger i Ringsaker, Østre Toten og Fåberg. Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene, er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra Alstad (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.   Les mer …

Gravminne, Haslum kirkegård.
Foto: 2016

Arvid Sveum (født 29. januar 1915 i Østre Toten, død 13. februar 1970 i Bangkok) var lektor, NRK-mann og fra 1967 ambassadør i Thailand og Malaysia, før han døde i en ulykke i Bangkok-forstaden Sukumvit 55 år gammel.

Sveum var sønn av Kristen Sveum (1872-1942) og Olga f. Faarlund (1887-1956). Faren arbeidde som adjunkt ved Østre Toten middelskoleKraby. Også onkelen Knut Fugllien var lærer. Arvid Sveum gifta seg i 1943 med Tordis Wannag (1917-2011), datter av den latvisk-fødte generalkonsulen Arthur Wannag.

Arvid Sveum ble cand.philol. i 1940 etter å ha skrevet hovedoppgave i historie om Johan Castberg og sosialpolitikken. Etter pedagogisk seminar var han i krigsåra ansatt ved ulike høyere skoler i Oslo.   Les mer …

Karoline Hammerstad, 14. februar 1938. Foto fra gardsarkivet på Engelstad i Nannestad.
Karoline Hammerstad (født Elstad 10. oktober 1865 i Ullensaker, død 9. februar 1951 i Nannestad) var lokalpolitiker og aktiv sanitetskvinne i KolbuToten, gift med overrettssakfører Hans Hammerstad (1863-1918). Karoline Hammerstad ble enke i 1918, og bodde på sine eldre dager i Nannestad. Hun arva eiendommene til den barnløse halvbroren Jacob Elstad (1852-1926), som hadde overtatt både Elstad i Ullensaker og Engelstad i Nannestad. Hammerstad bosatte seg på Engelstad, der hun satte opp nytt fjøs i 1929. Hun solgte eiendommen i 1936, og tok føderåd. Elstad solgte hun i 1939 til barnehjem for Ullensaker.   Les mer …

Ole (Henrik) Steffensen Sæhle (født 8. juni 1852 i Naustdal i Sunnfjord, død mars 1939) var lærer ved Peterstuen skole i Østre Toten fra 1883 til 1894. Skolen ble da nedlagt, og Sæhle ble overført til den nye Seierstad skole. Der var han til han gikk av med pensjon 30. juni 1922. Sæhle kjøpte gamle Peterstuen skole av kommunen i 1897 og døpte den om til Solheim. I Totens bygdebok står det at Sæhle bor på «den vakre og velstelte garden sin, Solheim - et lite mønsterbruk - som han har skapt av Peterstuens skolegard.» Han vokste opp på garden Sæle i Naustdal, og gikk først Balestrand lærerskole, seinere Hamar lærerskole (uteksaminert 1883). Han ble gift med Berthe Johannesdatter fra FurnesHedmarken.   Les mer …

Hans H. Sethne, Totens bygdebok.
Hans H. Sethne (født 26. desember 1860 i Kolbu, død 5. mai 1947) var gardbruker, lærer og lokalpolitiker i Kolbu på Toten. Han var varaordfører i Vestre Toten fra 1905 til 1907, og da Kolbu ble egen kommune i 1908, ble Sethne valgt til bygdas første ordfører.Han vokste opp på garden Velt-Setne i grenda Ytter-Kolbu, som sønn av bonde og tømmermann Hans Jakobsen Sethne og Tonette Hansdatter f. Tandsæter. Sethne tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1880.Som nyutdanna fikk Hans H. Sethne lærerpost ved Ulsrud skole i hjembygda Kolbu. Her ble han til Ulsrud og nabokretsen Dystebakken i 1908 ble slått sammen til Lund skole.   Les mer …

Nordli barnehage vinteren 2012. Bygningen husa opprinnelig Nordli skole.
Nordli barnehage ligger i Nordlia, Østre Toten kommune. Barnehagen, som ble etablert 1. februar 1981, hadde først lokaler i kjelleren på den nye Nordli skole. I 1994 flytta barnehagen til den tidligere lærerboligen på gamle Nordli skole, og fikk langt flere plasser. Antallet barn økte fra 18 til ca. 40. Høsten 2007 ble det etablert en friluftsavdeling i Åsmundrudskauen, ca. 500 meter nord for «hovedbølet». Uteavdelingen kalles «Bolla Pinnsvin».   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Østre Toten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler