 Anders Hovden (1860-1943) var sokneprest på Østre Toten frå 1920 til 1931. Det var tradisjon i Hoffkjørkja at presten gav eit bilde av seg sjølv til kyrkja når han tok avskil, fortel Hovden i dagboka si. Dette måleriet, som heng i Hoffkjørkja, er måla av Frida Rusti. Anders Hovden betalde 300 kroner for det. er ein artikkel som handlar om diktarpresten Anders Hovden (1860-1943) og tida hans på Toten. Hovden var sokneprest i Østre Toten frå 1920 til 1930. Ein dag tidleg i mai 1920 kom eit flyttelass opp gutua til prestegarden på Hoff. Det var nypresten på Toten, diktarpresten Anders Hovden, som med kjerring og born inntok den store garden. Dei kom frå Melhus i Sør-Trøndelag. Der hadde Hovden vori prest i 10 år. Nå hadde han fått eit av dei største og rikaste prestegjelda i landet, Østre Toten, å bryne seg på. Den 9. mai 1920 vart nypresten innsett i kallet. Les mer …
 Aasta Kjølseth Foto: Fra Totens bygdebok II (1953) (født 26. august 1867 på Kjølset i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved Østre Toten middelskole. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre (for Arbeiderdemokratene). Hun var også styremedlem i Østre Toten folkeboksamling.Hun vokste opp på storgarden Kjølset i Balke sokn, som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og flere av søsknene tok videre skolegang. Dette gjaldt blant annet broren Paul, som ble offiser, og søstera Marie Kjølseth (lege). Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at Universitetet i Oslo ble åpna for kvinner. Kjølseth var ei av de seks jentene i Ragna Nielsens første artiumskull. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne. Les mer …
 Anders Sukkestad bak rattet på sin 1951-modell Ford Custom Business Coupe V-8. Foto: Ukjent (født 19. september 1906 i Østre Toten, død samme sted 11. februar 2011) var gardbruker på Øvre Sukkestad, Østre Toten kommune. Sukkestad tilhørte en bondefamilie som var mye brukt i styre og stell på Østre Toten, og han hadde ei lang rekke tillitsverv gjennom sitt lange liv. Blant annet satt han i styret for Toten privatbank i 40 år. Anders Sukkestad ble 104 år gammal, og kjørte bil til han var 100. Les mer …
 Østre Toten middelskole på Kraby. Skolebygningen ble oppført i 1903. Vi ser Hoff kirke i bakgrunnen. Foto: Knut Borgs postkortsamling Østre Toten realskole ble grunnlagt i 1875 som Østre Toten private middelskole. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på Kraby, som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen.
Skolen gikk utover på 1900-tallet under ulike, offisielle navn, bl.a. Østre Totens høgre skole, Østre Totens kommunale høgere almenskole og Østre Toten realskole (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen. Les mer …
 Oddengarda sett fra fjorden. , lokalt kalt Oddengarda, er en matrikkelgard (gnr. 3) i Totenvika i Østre Toten kommune. I skriftlige kilder er garden først nevnt i 1616, som et underbruk under Trostad. Men sannsynligvis er Fjellhaug rydda i høgmiddelalderen, og lagt ned som sjølstendig bruk etter Svartedauden. Midt på 1600-tallet var Fjellhaug igjen en sjøleiende gard. I 1820 ble eiendommen delt i to bruk, Nordodden og Søodden. Dette skjedde samtidig med at husa ble flytta ca. 200 meter nordover, helt ned til Mjøsa. Der hadde husmannsplassene Fjellhaugodden tidligere ligget. Den nye beliggenheten førte til at de to Fjellhaug-bruka fikk daglignavnet Oddengarda. Les mer …
 Nordlia kirke ca. 1928. Kirkegarden på vestsida av vegen blir opparbeida. Bak til høgre skimtes kirkestallene. Nordlia kirke (Nordlikjørkja) er ei langkirke fra 1901 i Nordlia i Østre Toten, Oppland fylke, med adresse Kjørkjevegen. Nordli-kirka hadde fra starten status som kapell, men i 1996 ble den ei fullverdig soknekirke. Nordlia og Kapp menigheter utgjør Kapp og Nordlien sokn.
Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av Johan Meyer, er oppført på tomt fra garden Breili, inntil den gamle kongsvegen til Trondheim. Altertavla er malt av Eivind Nielsen, som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet.
Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle Bjørnsgård skolekrets har beholdt familiegravstedet sitt på Hoff kirkegard. Les mer … | 
