Fritt Ords pris

Fritt Ords pris deles ut årlig av stiftelsen Fritt Ord. Utdelinga skjer i mai, i tilknytning til markeringa av frigjøringa i 1945. I senere år har Operahuset i Oslo vært scene for utdelinga.

Dette er Fritt Ords gjeveste utmerkelse, og den gis særlig til personer eller organisasjoner som har gjort viktig arbeid i ytringsfrihetens tjeneste. Selve prisen er en statuett laget av Nils Aas og et pengebeløp. De fleste prismottakere er nordmenn eller norske organisasjoner, men det er også en del utenlandske mottakere.

Fritt Ord deler også ut Fritt Ords honnør, der kriteriene for tildeling favner noe bredere.

Mottakere og tildelingsgrunn

I oversikten over mottakere er grunnen til at de fikk prisen basert på Fritt Ords egen begrunnelse, men kan her være noe forkorta og endra. Den fulle begrunnelsen ligger ute på Fritt Ords hjemmesider, se litteratur og kilder under.

• 1976: Johan Vogt, for mangeårig innsats for å hjelpe mennesker som lider under mangel på tanke-, ytrings- og trykkefrihet i mange land.
• 1977: Henrik Groth, for å ha skapt debatt om språk, litteratur og utdanning og økt forståelsen for informasjons- og trykkefrihetens betydning.
• 1978: Karen-Christine Friele, for innsatsen for å skape forståelse for homofiles situasjon.
• 1979: Stein Mehren, for som selvstendig kunstner å kjempe for bedriende bruk av det frie ord.
• 1980: Andrej Sakharov, for kampen for det frie ord og den frie tanke under et totalitært regime.
• 1981: Ingen pris utdelt.
• 1982: Lech Wałęsa, for å ha tatt det frie ord i bruk under et totalitært system som fremste talsmann for Solidaritet.
  • Hallvard Rieber-Mohn, for innsatsen i norsk kultur- og samfunnsdebatt og hans virke i Pressens faglige utvalg.
• 1983: Kjetil Bang-Hansen, for nyskapende virksomhet for norsk scenekunst.
• 1984: Nordnorsk Forfatterlag, for arbeid for å frigjøre skapende talent og selvbevissthet hos forfatterne og å ha skapt glede over egen diktning og litteratur i landsdelen.
• 1985: Den Illegale Presses Forening, for uredd bruk av det frie ord.
• 1986: Magli Elster og Torolf Elster for fantasirik og meningsfull bruk av det frie ord i poesi og prosa, og for deres engasjement for flyktninger.
• 1987: Nansenskolen, for arbeidet for humanismens ideer og kulturelt mangfold.
• 1988: Leo Eitinger, for konsekvent bruk av det frie ord på vakt mot fremmedhat og intoleranse, med nestekjærlig omsorg for krigens og voldens ofre.
• 1989: Erik Bye, for pionerinnsats i norsk fjernsyn og allsidig bruk av det frie ord.
• 1990: The Charta 77 Foundation, for modig og utrettelig bruk av ordet i kampen for menneskerettigheter og frihet.
• 1991: Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap, for virksomhet preget av kulturelt mangfold og høy kvalitet.
• 1992: Annette Thommessen, for bruk av det frie ord til forsvar for innvandreres interesser, og engasjement for å skape gjensidig forståelse og respekt.
• 1993: Rolv E. Ryssdal, for aktivt vern om menneskerettighetene.
• 1994: William Nygaard, for konsekvent og modig vern av ytringsfriheten.
• 1995: Hanne Sophie Greve, for selvoppofrende innsats for flyktninger og krigsofre ved avdekking av grove menneskerettighetsbrudd i ulike deler av verden, og spesielt av folkemord i det tidligere Jugoslavia.
• 1996: Arne Skouen, for uredd journalistisk og kunstnerisk virke.
• 1997: Kåre Willoch, for uavhengige bidra til norsk samfunnsdebatt.
• 1998: Aleksandr Nikitin, for med store personlige offer å ha bidratt til å gi verden kunnskap om trusselen fra atomavfall i nordregionen.
• 1999: Medarbeiderne i NRK P2m for god og særpreget journalistikk.
• 2000: Thomas Christian Wyller, for vektige bidrag til norsk samfunnsdebatt.
• 2001: Nils Christie, for originale og selvstendige bidrag til norsk og internasjonal samfunnsdebatt.
• 2002: Aslam Ahsan, for uredd og langsiktig innsats for å bygge bro mellom kulturer.
  • : Shabana Rehman, for modig og nyskapende bruk av det frie ord for å bygge bro mellom kulturer.
• 2003: Berge Furre, for uredd og kraftfull bruk av det frie ord i norsk offentlig liv.
• 2004: Unni Wikan, for innsiktsfulle og utfordrende bidrag til debatten om verdikonflikter i det flerkulturelle samfunnet.
• 2005: Nina Witoszek, for å formidle østeuropeiske erfaringer inn i norsk debatt og utfordre norske standardoppfatninger.
• 2006: Bjørgulv Braanen, for fremragende bidrag til seriøs politisk journalistikk sammen med medarbeiderne i Klassekampen.
• 2007: Terje Tvedt, for på faglig grunn å ha problematisert norsk bistands- og fredspolitikk.
• 2008: Per-Yngve Monsen, for avsløringer i Siemens-skandalen.
• 2009: Nina Karin Monsen, for gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.
• 2010: Bushra Ishaq, med klar forankring i muslimsk tro og miljø å ha bidratt til å videreutvikle forståelse av det å leve i vårt flerkulturelle samfunn.
  • Abid Q. Raja, for å ha skapt arenaer for dialogmøter omkring viktige temaer.
• 2011: Anders Sømme Hammer, for uavhengig og kritisk dekning av krigen i Afghanistan.
• 2012:Sara Azmeh Rasmussen, for engasjement for individets ukrenkelighet, ytringsfrihet og religionskritikk.
• 2013: Per Fugelli, for å ha gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden.
• 2014: Anne Sender, for å ha løfta fram den jødiske minoritetens historie i Norge og arbeid mot antisemittisme.
• 2015: Robin Schaefer og Jan Erik Skog for sin innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv, i Monika-saken og Unibuss-saken.
• 2016: Robert Mood, for å ha vist stort ytringsmot i debatter om Forsvarets rolle i samfunnet.
• 2017: Dag og Tid, for grundig og seriøs journalistikk, for å sette egen dagsorden og for å være et raust rom for ulike stemmer.
• 2018: Harald Amdal, Erik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Kenneth Hætta for avdekking av overgrepssaken i Tysfjord kommune.
• 2019: Greta Thunberg og Natur og Ungdom, for bidrag til å gjøre klima- og miljødebatten handlingsretta og mobiliserende.

Litteratur og kilder

• Fritt Ords Pris på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Fritt Ords pris, Fritt Ords hjemmeside.