Jernbanetorget (Oslo)
Jernbanetorget i Oslo sentrum er en travel plass foran Oslo sentralstasjon og Østbanestasjonen. Den fikk sitt navn etter jernbanestasjonen i 1852. Plassen er helt sentral i Oslos kollektivnett. I tillegg til tog- og T-banestasjon stopper også busser og trikker som går gjennom sentrum her og kundesenteret Trafikanten ligger på plassen. Mot vest avgrenses plassen av Fred. Olsens gate (og Strandgata avhengig av hvordan man definerer denne), mot nord av Biskop Gunnerus' gate og mot sør av bygningene mellom Fred. Olsens gate og Strandgata.
Da Christiania ble anlagt var området Jernbanetorget nå ligger op fortsatt sjøgrunn, og først etter 1739 var det fylt opp nok til at det kom bebyggelse der. Henrik Calmeyer hadde sin hage her, og senere på 1700-tallet åpna Jens Christian Smith et tobakksspinneri på sørsida av tomta. I 1807 solgte han, og det ble oppført et sykehus, Byens Civile Sygehus. Det ble innviet i 1808, og revet i 1854 i forbindelse med opparbeidinga av torget foran den nye Østbanestasjonen. Av annen aktivitet i området er bordtomtene, Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens stuer, Peder Mikkelsens Enkestue, samt handelsgårdene Glasmagazinet og Meyergården.
1853–1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt. Det lå på denne tid flere små bygninger rundt plassen, samt Hotel Royal. Hotellet ble antagelig bygd i 1870-åra, med Herman Major Schirmer som arkitekt. Det hadde over hundre senger, altså et stort hotell etter tidas målestokk. Bygningen ble senere solgt til Norges statsbaner, og ombygd til NSBs hovedkontor. Her ble det 15. mars 1945 utført en sabotasjeaksjon. Oslogjengen sprengte som en del av operasjon Betongblanding bygningen; mesteparten av den falt sammen. Bygningen som står der nå, Clarion Hotel Royal Christiania, har adresse Biskop Gunnerus' gate 3. Sabotasjeaksjonen er markert med blå plakett.
I 1966 åpna Jernbanetorget stasjon, som fram til 1977 var endestasjon for de østlige T-banelinjene. Noe etter dette begynte en omfattende forvandling av torgets nordside da Oslo S ble oppført. Østbanebygningen ble vedtatt bevart, men ble nedlagt som jernbanestasjon. Den nye Sentralstasjonen ble oppført som et moderne bygg, i skarp kontrast til Østbanebygningen. I 1987 ble det reist et tårn ved det skillet som oppsto mellom den gamle og den nye delen av Jernbanetorget. Under dette tårnet ligger Trafikanten. Jernbanetorget har blitt oppgradert flere ganger, sist i 2007–2009. Dette var ikke bare visuelle endringer, men også praktiske endringer av hensyn til dagens behov for kollektivtrafikken.
Mange av bygningene som vender ut mot Jernbanetorget har adresse til andre gater, blant annet Karl Johans gate. Dette gjelder blant annet Det Forenede Dampskibsselskaps rederipalass i Karl Johans gate 1.
På torget står Elena Engelsens bronseskultpur av en tiger, som ble satt opp i forbindelse med byens tusenårsjubileum i 2000. Dette er en henvisning til byens kallenavn «tigerstaden», en måte å ønske reisende velkommen til «denne forunderlige by, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den»[1].
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1854/1882 | Østbanestasjonen | Oppr. endestasjon for tog til Christiania østfra. Ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, utvidet og ombygd i 1882, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt som stasjon 1980, senere har kjøpesenteret Østbanehallen blitt etablert her. | 
|
| 2 | 1919 | Rederipalass | Den norske Amerikalinjes bygning, oppført 1916–1919 i nybarokk stil. Ark. Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen. N.A.L.s passasjeravdeling holdt til her. Nå butikker, i øvre etasjer kontorer. Oslo Folkerestauranter hadde lokaler her. Departementskontorer under okkupasjonen. Handelsdepartementet holdt til her helt til 1960-åra, senere forskjellige offentlige etater. Den norske Creditbank eide bygningen en periode etter at N.A.L. flytta ut; senere ble den kjøpt av Sparebank1 Eiendom. Det brøt ut brann her i 1986, og mye verdifullt interiør gikk tapt. Fullstendig rehabilitert i 2018/2019 og omdannet til hotell. | 
|
| 4 | 1916 | Forretningsgård | Nordlig del av bygningen er eldre, oppført 1873, ark. Victor Nordan. Nybygget inkorporerte denne delen, som fikk nybarokk fasade og tårn som den sørlige delen i 1916, ark. H. Kloumann. Femte etasje ble oppført i 1973. Første eier fra maskinforretningen S.H. Lundh, som flytta ut i 1930-åra. Østbanekaféen og senere Starlett holdt til her i lengre tid. Jernbanetorgets apotek (nå Vitusapotek Jernbanetorget) har inngang 4B. Dette har i lengre tid vært det eneste apotek i Oslo som er åpent døgnet rundt hele året. | 
|
| 6 | 1999 | Byporten | Kjøpesenteret Byporten Shopping med butikker og spisestedder, hotellet Scandic Byporten og kontorer i øvre etasjer. | |
| x | Sanerte bygårder | I forbindelse med oppføringen av nr. 2, Den norske Amerikalinjes hovedkontor, ble flere bygninger sanert og bygningskropp og fasade på det nye bygget ble trukket bakover mot Paleet. Disse bygningene ligger under det som er selve Jernbanetorget i dag. |
Galleri
Jernbanetorget før 1916. Det lave huset i midten er nr. 2, som er erstatta av Den Norske Amerikalinjes bygning.Foto: Narve Skarpmoen (1900–1916).
Opprinnelig bebyggelse i det daværende Jernbanetorget 6. Østbanebygningen skimtes gjennom gateløpet.Foto: Narve Skarpmoen (1899–1930).
Jernbanetorget i 2008: omfattende vegarbeider.Foto: Stig Rune Pedersen
Bilde tatt fra Jernbanetorget i 2009.Foto: Stig Rune Pedersen
Referanser
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.