Mossevassdraget
Mossevassdraget (også kalt Vansjø-Hobølvassdraget, Vansjøvassdraget, Hobølvassdraget eller Morsavassdraget) er et vassdrag i fylkene Oslo og Viken fylker med utspring i Rundvann (242 moh.) og Smalvann (247 moh.) i Østmarka og munner ut i Mossesundet i Oslofjorden.
| Mossevassdraget | |
|---|---|
| |
| Mossefossen i Mosseelva mot uløpet i Oslofjorden. Foto: Chris Nyborg
| |
| Basisopplysninger | |
| Lengde: | 82 km |
| Samlet fall: | 247 m |
| Nedslagsfelt: | 690 km² |
| Kilde: | Rundvann (242 moh.) og Smalvann (247 moh.) i Østmarka |
| Høyde ved kilde | 247 moh. |
| Utløp: | Oslofjorden ved Moss |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
| Renner gjennom: | Oslo, Akershus, Østfold |
| Sideelver: | Dølerudbekken, Ålielva, Kråkstadelva, |
Totalt har det en lengde på 82 kilometer og har et nedbørfelt på 690 kvadratkilometer.
I middelalderen og videre fram til rundt 1600-tallet ble vassdraget kalt Morsa, og dalen gjennom Hobøl ble kalt Morsadal.
Ved denne elva utløp, os, i Rosefjorden, en nordgående arm av Vansjø, lå Mosseros, den tidligere setegården for adelsslekten Bolt, og bynavnet kan være avledet av det gamle elvenavnet.
Vannvei
Oslo
Vassdraget har i den øvre delen en rekke tilløp fra Østmarka og Sørmarka i Oslo, Nordre Follo og Enebakk kommuner.
Rett nord for Smalvann ligger Smalvannsmosen som er Mossevassdragets øverste kilde. Fra Rundvann og Smalvann renner det fra hver av disse en liten bekk i sørlig retning, og disse løper sammen rundt 300 meter sør for Østmarkskapellet. Noe lengre nede tar denne bekken opp bekken fra Trollvann (203 moh.) fra øst og danner så vannet Sølvdobla (191 moh).
Fra sørenden av Sølvdobla renner Sølvdoblabekken videre sørover og tar øst for Godlia opp to bekker fra øst, Dølerudbekken fra Svartkulp (191moh.) og Dølerud, og noe lenger nede bekken fra Askevann før Sølvdoblabekken munner ut i Setertjern (136 moh) hvor vannveien til Sværsvann danner grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommune rundt to kilometer. Disse var tidligere adskilt av myrområder, men som ble oppdemte til samme nivå.
Nordre Follo og Enebakk
Siggerudsaga utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom Bråtetjern og Grønslettjern og det ble anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, Svartkulp, Brokkenhustjern, Setertjern og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør.
Elva går videre sørover i flatt terreng gjennom bebyggelsen i Siggerud til Tangentjern (127 moh).
Den øvre delen av vassdraget har en rekke tilløp fra Østmarka og Sørmarka. Den største og viktigste har sine øverste kilder i Skålsjøen helt sør i Lørenskog med tilførsel til Bindingsvannet som også utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og renner derfra gjennom Ålielva som også i store deler utgjør kommunegrensa til Holetjernet og videre til Tangentjern. Tangentjern som har avløp gjennom Bruelva.
Dette tilløpet møter vassdragets hovedløp litt sør for Tangentjern i et flatt myrområde. Denne renner til Langen som utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og som henger sammen med Våg i Enebakk og har en samlet lengde på rundt 13 kilometer. Fra Våg renner vassdraget gjennom Tangenelva til Mjær.
Det var isskjæring i Bråtetjern, Langen, Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.
Indre Østfold og Våler
Fra Mjær, hvor den sørlige delen ligger i Indre Østfold kommune, renner vassdraget videre gjennom denne kommunen og Våler som Hobølelva helt til Vansjø, underveis gjennom Bjørnerødvannet.
Hobølelva renner gjennom jordbruksområder og tettsteder, som Tomter, Elvestad og Skjelfoss kraftverk som utnytter det sju meter høye fallet.
Hobølelvas dalføre er trangt i nord i Hobøl hvor elva danner flere fosser og stryk og den ble her tidligere intensivt utnyttet til drift av møller, sagbruk og annen industrivirksomhet, og spor etter disse aktivitetene er fortsatt synlig, også fra fylkesvei 120, som i store trekk følger elva helt fra Tangen bru i Enebakk til Vansjø.
Mellom Hul og Riser, rett nord for hvor Ryggeveien krysser elva og sørvest for Hobøl kirke, munner Kråkstadelva (Haugselva) som kommer fra områdene sør for morenen gjennom Ski i Nordre Follo.
Råde og Moss
Hobøleva renner ut i Vansjø i den delen av innsjøen som ligger i Våle, men den strekker seg også inn i Råde og Moss. Avløpet ligger i Moss kommune, og vassdragets siste strekning er gjennom Mosseelva til Oslofjorden.
Her renner den også gjennom den over 20 meter høye Mossefossen hvor fallet utnyttes av Mossefossen kraftstasjon fra 1985 med en maskininstallasjon på 3,1 MW, en midlere årsproduksjon på 21,6 GWh og en fallhøyde på 22,4 meter.
Det første vannverket i Moss kom i drift i 1876. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Men flere hundre år tidligere la fossen grunnlaget for industrien i Moss med blant annet sagbruk og møller, senere jernverk, bryggerier og brennerier, mølleindustri, cellulose- og papirindustri, skipsbygging og glassverk.
Vann og innsjøer
| Navn | Kommune(r) | Areal | Meter over havet | Tilløp | Avløp | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sølvdobla | Oslo | 0,01 km² | 191 | Flere bekker | Sølvdoblabekken | 
|
| Setertjern | Oslo/Nordre Follo | 136 | Sølvdoblabekken | Oppdemmet: Henger sammen | 
| |
| Brokkenhustjern | Oslo/Nordre Follo | Oppdemmet: Henger sammen | ||||
| Svartkulp | Oslo/Nordre Follo | |||||
| Sværsvann | Oslo/Nordre Follo | 0,48 km² | 
| |||
| Bråtetjern | Nordre Follo | Foss til Grønslettjern | 
| |||
| Grønslettjern | Nordre Follo | 128,8 | Foss fra Bråtetjern | Siggerudbekken | ||
| Tangentjern | Nordre Follo | 127,8 | Siggerudbekken | Bruelva | ||
| Tilførsel fra øst: Bindingsvannet/Holetjernet |
Nordre Follo/Enebakk | 0,62 km²/0,42 km² | 171,7/137,3 | Tilløp fra Skålsjøen | Ålielva | 
|
| Langen | Nordre Follo/ Enebakk | 1,49 km² | 127,8 | Bruelva | Foss til Våg | 
|
| Våg | Enebakk | 0,9 km² | 126 | Foss fra Langen | Tangenelva | .jpg)
|
| Mjær | Enebakk/Indre Østfold | 1,67 km² | 110 | Tangenelva | Hobølelva | 
|
| Bjørnerødvannet | Våler | 0,42 km² | 25,5 | Hobølelva | Hobølelva | |
| Vansjø | Moss/Råde/Våler | 36,9 km² | 22,6-25,5 | Hobølelva | Mosseelva |
Vern
Vassdraget er det tredje største vassdraget i Viken øst for Oslo, etter Glommavassdraget og Haldenvassdraget. Vassdraget sønnenfor Mjær med et samlet areal på 688 km² ble vernet i 1973 i henhold til Verneplan I for vassdrag.
Kilder
- Mossevassdraget i Store norske leksikon
- Mossevassdraget i Oslo byleksikon
- Lars-Evan Pettersson: Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren : Beskrivelse av vassdragene i Østmarka og Sørmarka
- Kart høydedata: hoydedata.no
- Mossevassdraget hos NVE