Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-25 Smakebiter fra artiklene Vestfjorddalens funksjonærforening ble stiftet 15. mars 1912 og er den eldste industrifunksjonærforeningen i Landsorganisasjonen (LO). Foreningen har i årenes løp hatt mange navn, og vært tilsluttet tre forskjellige LO-forbund. Fra 1912 til 1951 var Vestfjorddalens Funksjonærforening egen fagforening, og organisert i de samme forbund som de timelønna arbeiderne ved Rjukan Salpeterfabrikk. De første årene, fram til 1924, var foreningen tilslutta Norsk Jern- og Metallarbeiderforening. En viktig kamp i disse årene var å få stå tilsluttet LO. Fra 1924 til 1951 var foreningen medlem av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, også som egen avdeling. I 1951 ble foreningen medlem av Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer. Arkiv Arkivet etter Vestfjorddalens funksjonærforening er ordna ved Norsk Industriarbeidermuseum. Se oppføring på arkivportalen. Kilder Oppføring på arkivportalen. Videre lesning Nilsen, Tom, Mellom barken og veden. Industrifunksjonærene på Rjukan gjennom 90 år, Rjukan, 2004.   Les mer … Hamar Transportarbeiderforening ble stiftet i 1932. Foreningen fikk avdelingsnummer 27 i Norsk Transportarbeiderforbund. Fra 1995 ble foreningen en del av den nye storavdelingen Hedmark Transportarbeiderforening. Hamar-foreningens avdelingsnummer 27 ble videreført av den nye storavdelingen. De lokale foreningene fortsatte, men ikke som egne avdelinger med avdelingsnummer. Arkivmateriale etter fagforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Brumunddal Jern og Metall, Brumunddal på Hedmarken, ble stiftet 1. august 1916. På stiftelsesmøtet meldte det seg inn 18 medlemmer. Foreningens første formann het Kristian Berg. Fra 6. august 1916 var foreningen tilsluttet Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I de første 40 årene kom foreningen opp i en rekke konflikter. Storlockouten i 1931 var en av de virkelig harde konfliktene i perioden 1916-1956. Arbeidsgiverne krevde lønnsreduksjoner helt opp til 25 %. Forhandlingene brøt sammen, og den påfølgende meglingen strandet. Resultatet ble at arbeidsgiverne stengte arbeiderne ute fra arbeidsplassene. Denne lockouten varte helt fra 8. april til 14. september. Arkivmateriale etter fagforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen Videre lesing 40 års beretning for Brumunddal Jern og Metall 1916-1956   Les mer … Oslo Arbeidersamfunns bygning fra 1940, med adresse Arbeidersamfunnets plass 1. Foto: Chris Nyborg (2013) Oslo Arbeidersamfunn ble grunnlagt som Christiania Arbeidersamfund i 1864. Eilert Sundt ble dets første leder, og han hadde også vært den sentrale drivkraft bak opprettelsen. Samfunnet ble oppretta som en upolitisk opplysningsorganisasjon. Det første styret hadde tre arbeidere blant sine medlemmer, hvorav en danske, en svenske og en nordmann. Stiftelsesmøtet fant sted på Møllergata skole. Arbeidersamfunnet holdt seg utafor den sosialistiske agitasjonen, og var dermed i den første tida svært forskjellig fra de tidligere arbeiderforeningene i Thranerørsla. I 1879 fikk Venstre kontrollen i styret, og gjennom 1880-åra ble mange viktige saker tatt opp til diskusjon i arbeidersamfunnet. Samfunnet ble en viktig debattarena i hovedstaden. Det er betegnende for den politiske linja man hadde at da Marcus Thrane besøkte hjemlandet i 1883, fikk han ikke tale i arbeidersamfunnet.   Les mer …

Ukas bilde Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...