Bryn (gård i Bærum)

Bryn er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 92. Gårdsnavnet kommer av bru og vin, altså gården som ble anlagt på beitemarka ved broen over Lommedalselva.

Bryn
Bryn kirke i bakgrunnen, oppført på gårdens grunn i 1861. Foto: Karl Edvin Bauthler/Bærum bibliotek (1910–1920).
Rydda:	Eldre jernalder
Utskilt:	Berger
Sted:	Bryn
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	92
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Gamle Lommedalsvei 86
Postnummer:	1348 Rykkinn

Historie

Gården ble ryddet i eldre jernalder og var en fullgård. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården Berger. Bygdeborgen på Kløverkollen på Kolsås er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 Tanum kirke og Nonneseter kloster. Det jordet som Bryn kirke senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen Bjørn Hauger som eide gården. Via etterkommerne og Knut Frandsen på Kjørbo kjøpte Johan Krefting på Bærums Verk i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.

Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker Olaf Bryn (1872–1948) var ordfører i Bærum i årene 1910–16, stortingsmann for Høyre i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også Østre Rud, som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte Østre Rud selges i mellomkrigstiden på grunn av den tids trange økonomiske tider.

Bryn sag ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på Kvernhusdalen i Kjaglidalen, hvor gården har sin skog, og senere på Avtjernsetra. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom Levre og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på Belset gårds grunn.

I 1826 hadde Bryngårdene med Plassen (se nedenfor) 238 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 19 sauer. Det året solgte gården 30 favner ved. Utsæden var på 19 tønner korn og 17 tønner potet. I 1939 var Ragnhild og Erling Holmen eiere og brukere. Det ble dyrket 50 dekar vårhvete, 43 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 12 dekar poteter, 18 dekar kålrot, 1 dekar kål og 2,2 dekar jordbær. Det var 111 dekar eng til slått. Totalt var det 145 dekar jordbruksareal og 580 dekar barskog. Gårdens samlede areal var på 986,5 dekar. I hagen var det 295 frukttrær og 126 bærbusker. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 1 okse, 6 kviger og 27 kyr. Det var også 5 grisunger, 100 høns og 45 kyllinger på gården Kullebunnsbråten (Plassen). I dag drives foruten korndyrking et moderne gartneri på Bryn gård.

Kullebundsbråten (Plassen)

Gårdsnr. 92/3 var opprinnelig husmannsplass under Bryn, men ble solgt ut så tidlig som i 1805, og utviklet seg til et småbruk. Husmannen var i generasjoner knyttet til gården. I 1939 var bruket 23 dekar stort. Småbrukeren Hans Johansen hadde 1 kalv, 2 kyr, 70 høns, og 18 kyllinger. Han dyrket 2,5 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar jordbær. På Plassen var det 30 frukttrær og 21 bærbusker.