Bygdøy kongsgård
Bygdøy kongsgård eller Bygdø kongsgård er en gård som eies av kongefamilien og ligger på Bygdøy i Oslo. Gården ble gitt som morgengave av Håkon V Magnusson til hans hustru Eufemia av Rügen i 1305, og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1733 av stattholder Christian Rantzau i forbindelse med Christian VIs reise i Norge. Arno Berg antok at arkitekt og byggmester var Gabriel Bätzman. Bygningen har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig.
Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for stattholdere og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. Christian Frederik bodde der sommeren og høsten 1814, inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot Stortingets deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den 10. oktober 1814.
I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og Stortinget bestemte seg for å selge Kongsgården. Karl Johan kjøpte gården fra staten i 1837. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant Christian Holst på Kongsgården. Da Karl IV arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i 1863 mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også Oscarshall på kongsgårdens eiendom. Broren Oscar II opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i 1881 etablerte han verdens første friluftsmuseum, Oscar IIs samling, på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem Gol stavkirke, ble i 1907 gitt til Norsk Folkemuseum.
Etter 1905 ble hovedbygningen modernisert, og både Haakon VII og Olav V brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av 1900-tallet at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I 2004 måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.
Eiendommen ble i 2003 overført til Norsk Folkemuseum, som holder til på naboeiendommen. Harald V sa fra seg bruksretten til gården og gårdsbygningene, mens kongefamilien beholdt hovedbygningene, den private parken og servicebygningene. I 2007 gav regjeringen en restaurering og oppgradering av skogparken Dronningberget med Seterhytten, som tilhører kongsgården, i gave i forbindelse med kongeparets syttiårsdager.
Fra ladegård til kongsgård
Utdypende artikkel: Bygdøy, fra ladegård til kongsgård
14. juni 1749 kjørte kong Fredrik V ut til Bygdøy hovedgård i stiftamtmann von Rappes store vogn, som var forspent med seks hester. Her ble han tatt imot på kongelig manér av stiftamtmannen og de mange gjestene, både fra kongens eget følge og av folk som bodde i Christiania. Det ble avfyrt skudd fra kanoner som var plassert ved Hovedgården, og de kraftige lydene fra trompeter og pauker hilste også kongen velkommen. Kongen ble "meget vel tracteret, saavel hvad Maden som Vinen angik.”
Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste embetsmann i Norge på den tiden da Norge ikke hadde stattholder, og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av Oslo/Christiania.
Kilde
- Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
Eksterne lenker
- Bygdøy kongsgård på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no