Christian Braunmann Tullin
Christian Braunmann Tullin (født 6. september 1728 i Christiania, død 21. januar 1765 samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som Danmark-Norges største poetiske begavelse i perioden mellom Ludvig Holberg (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781).
Familie
Han var sønn av kjøpmann Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742) og Ragnhild Hansdatter Dehli (1695–1765).
Han ble 27. mars 1760 gift med Mette Kruckow (22. august 1725–1790 (begravet 24. november)), datter av sogneprest Peter Kruckow (1670–1738) og Magdalena Feddersen (1704–84). Det faktum at han kunne gifte seg med niesen til den mektige magistratspresident i Christiania. Nicolai Feddersen og hans hustru Ditlevine, født Collett er et tydelig uttrykk for Tullins sosiale avansement.
De fikk blant andre sønnen Claus Tullin (1764–1830), som var kjøpmann og videreførte farens virksomheter, samt og hoffintendant (leder av det kongelige hushold).
Bakgrunn og utdannelse
Tullins far kom fra gården Tull-lien, også kalt Tullien og Tullia, på Ringebu i Gudbrandsdalen. Han hadde en periode vært i tjeneste hos Christian Braunmann i Kristiansand, og oppkalte sin sønn etter ham. Faren hadde slått seg ned i Christiania hvor han tok borgerskp som småhandler i 1724, og opparbeidet seg etter hvert til å bli ganske velstående.
Den unge Christian utmerket seg ved katekisasjoner (religionundervisning ved spørsmål og svar) og ble tatt opp ved Christiania katedralskole. Han ble dimitert derfra i 1745 for examen artium ved Københavns Universitet hvor han tok teologisk embetseksamen i 1748. Både eksamen og hans dimisspreken (prøvepreken for å kunne få et geistelig embete) sto til laudabilis.
Tilbake i Christiania slo han fra seg en geistlig karriere, og studerte i stedet litteratur, språk og juridiske tema.
Industrietablering
Etter farens død i 1742 hadde moren giftet seg med overvisitør i tollvesenet Claus Therkelsen Koefoed. I samarbeid med blant andre stefaren etablerte Tullin i 1749 Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik ved Granfossen på Bærumssiden av Lysakerelva. Tullin drev både denne og overtok samtidig Faabro Spikerfabrikk fra stefaren, som lå samme sted, på Akersiden av elven og fossen.
Han bygget også en sommerbolig ved fabrikkene, rett ovenfor spikerfabrikken, og kalt Solerud. Denne bygningen ble senere overtatt av O. Mustad & Søn og står fortsatt, i dag som hovedkontor for Mustad Eiendom fra 2007 med adresse Mustads vei 10. Bygningen er noe ombygget etter at den ble skadet i en eksplosjon i den daværende nitroglyserinfabrikken på stedet i 1874.
Embetsmann
Tilsvarende som sin stefar ble også Tullin også til tolletaten i Christiania. I 1759 ble han tollinspektør og i 1764 tolldirektør. I 1760 fikk han bestalling som viserådmann i byen og i 1763 kongelig utnevnelse til rådmann.
Kunstneriske talenter
Tullin utøvet i Christiania store kunstnersike talenter, både med hensyn til malerkunst, musikk, og ikke minst vant han et tidlig ry som versekunstner. Hans kunstnerniske talenter har nok hjulpet ham i hans uvanlige sosiale karriere i det borgerlige liv. Allerede som teoligisk student i København laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller såkalte «platevers» for rike familier i byen. Han diktet også for dem også grasiøse hyrdedikt i tidens beste rokokkostil.
Da Iver Elieson (1683–1753) døde skrev han en hyldest i lærediktet «Sørgetanker» hvor Elieson var «... før Norges, nu Himmelens bedste Borger». Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom Morten Leuch til Bogstad og jomfru Mathia Collett 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i Sørkedalen ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.
To år senere i 1760, utlyste «Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse» i København en diktkonkurranse over emnet «Søefartens Oprindelse og Virkninger». Denne vant Tullin med et langt dikt der alvorlig sivilisasjonskritikk brytes mot en mer kulturoptimistisk innstilling.
Også i 1763 vant Tullin en tilsvarende konkurranse utlyst av samme selskap, denne gang under emnet «Skabningens Ypperlighed i Henseende til de skabte Tings Orden og Sammenheng». I tråd med 1700-tallets optimistiske tenkning, og med stor kosmiske perspektiver, lovpriser Tullin universets lovmessighet og sammenheng, og peker på at bak dette står en allmektig og kjærlig skaper.
Også disse prisbelønte diktene ble oversatt til flere språk.
Utgivelser
- Samtlige Skrifter, 3 bind, København 1770–73
- Udvalgte Digte ved Knud Lyhne Rahbek, København 1799
- Udvalgte Skrifter ved Frederik Julius Schaldemose, København 1833
- Skrifter i Udvalg, København 1897
- Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter, 3 bindd. (vitenskapelig utgave med innledning og merknader ved Harald Noreng), 1972–76