Dønski (gård i Bærum)

Dønski var en tidligere matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende Bærumsveien og vest for Brynsveien. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende Sandvikselva, eller skeid som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra Levre gård.

Dønski
Hovedbygningen med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen. Foto: Jacob Jacobsen/Bærum bibliotek (1965).
Rydda:	Yngre jernalder
Utskilt:	Levre
Sted:	Dønski
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	80
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Dønskiveien 55
Postnummer:	1346 Gjettum

Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og Kolsåstoppen i bakgrunnen.

Foto: Bærum bibliotek (1950).

Historie

Gården var eid av klosteret på Hovedøya og etter reformasjonen ble den krongods. På 1600-tallet ble den gitt til Bærums Verk. Dælibekken, eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på Grønland seter i Vestmarka. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski kalkovn. Donato Brambani tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i Sandvika i den store kalkåren mellom Rudsveien og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår.

I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

I 1878 kjøpte Bærum kommune Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og Fattiggården på Dønski tok året etter imot 30 fattiglemmer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på Bærum sykehus. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.

I 1907 ble tuberkulosesykehuset Marie Plahtes Minde bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra grosserer Frithjof M. Plahte på Nordre Høvik gård.

I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag Rudsveien 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.

I 1936 åpnet også Martina Hansens Hospital på gårdens grunn.

I 1954 ble Bærum kommunale pleiehjem utvidet ved at det oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900. Disse ble senere revet til fordel for Dønski bo- og behandlingssenter som åpnet i 1991 på tomten.

Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.

Husmannsplasser under Dønski

Lille-enga, Vinderen og Langelår var husmannsplasser under Dønski. I 1666 var Langelår oppført som fjerdingsgård og eid av borgermesteren i Christiania, men den kom tidlig under Dønski.

Kilder

• Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
• Dønski