Ekelund Dampsag (Lillestrøm)

Ekelund Dampsag på Lillestrøm stod ferdig i 1860, og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte Vestre Sørum gård. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at sagbruksprivilegiene var opphevet 1. januar 1860. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, Engebret Tandberg, som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på Nitelva og fraktet fra Fetsund Lenser, og det ble lagt sidespor fra bruket til Lillestrøm stasjon for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.

Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.

Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av Måsan lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861.

Arbeiderne bodde i hovedsak i de fem brakkene som ble reist ved bruket. En av dem het Tandberg Dampsag Arbeiderbolig. I 2010 er dette det nyrestaurerte Lillestrøm Arbeidersamfund. Hver leilighet hadde to værelser, et dagligrom og et kjøkken. Maten ble kokt over åpen skorstein.

Arbeiderboligene ble bygd på en lav og enkel mur som ble lagt oppå myra, og det ble derfor helsefarlig å bo der. Husene var tettpakket med folk. En tyfusepidemi herjet her i 1868-1869. Som en følge av dårlig drenering led dessuten mange av revmatisme, og forkjølelser og influensaer spredte seg raskt i de fullsatte boligene. I tillegg hadde mange hudsykdommer pga dårlig hygiene.

Folketellingen i 1865 viser at det allerede dette året fantes tre boligbrakker som tilhørte sagbruket, og de ble kalt Søndre, Midterste og Nordre hus. Til sammen bodde det 98 mennesker i boligene, og de var fordelt på 17 husstander.

I 1871 hadde saga 16 arbeidere, og det ble skåret 6971 tylfter tømmer. I 1875 var arbeidsstokken steget til 65 mann.

Lønna i 1865 lå på 10-12 spesidaler i måneden så lenge sagene var i drift. Med ett unntak i 1865 stod sagbruket i ro fra desember til slutten av april. Arbeiderne gikk da ledige, og de ernærte seg av tilfeldig småarbeid.

Den økonomiske krisen førte til at Engbret Tandberg gav opp driften i 1874. Bruket ble solgt til trelastfirmaet Kjøsterud, Breien & Co i Kristiania. Det fikk navnet Nitelvens Dampsag, men ble kalt Breiensaga. Senere fikk det navnet Egeberg Brug, og det brant i 1939.

I disse minnetekstene, som ligger på Kjeldearkivet, fortelles det om hverdagen til folk som var knyttet til dette sagbruket. Her får en vite hvordan arbeiderfamiliene bodde og levde, hvordan de drev matauk og om arbeidsdagen på sagbruket:

• Sagbruksarbeideren Henrik forteller fra Breiensaga i Lillestrøm.
• Potetåker ved Breiensaga og griser i bingene.
• Livet på Nitelven Bruk i Lillestrøm i gamle dager.
• Arbeiderfamilier i Lillestrøm drev kaninavl.

Kilder og litteratur

• Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Lindbæck Odd m. fl. (red.): Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Utgitt av lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
• Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: Bearbeidet utdrag av folketellingen i Lillestrøm i 1865. Utrykt manuskript. Fet 1990.

Eksterne lenker

• A: Søndre Hus i folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
• B: Midterste Hus i folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
• C: Nordre Hus i folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.