lokalhistoriewiki.no

Finnemanntallet 1686

Finnemanntallet 1686 var et manntall over finske innvandrere, skogfinner, som var bosatt i Norge. Det ble totalt notert 1225 personer, hvorav noen få ser ut til å ha vært samer.

Visetattholder Just Høeg ble i et reskript av 5. desember 1685 pålagt å ta opp et slikt manntall. Det skulle ha med navn, antall personer i husstanden, om de hadde tillatelse til å bo der eller ikke, om bøndene led noen skade eller ikke av bosetninga, og det var en rydningsplass, om de betalte for plassen og om de søkte ting og kirke. Høeg fikk tre måneder på seg før dette skulle sendes til Danske Kanselli, og han sendte ut ordre til futer i sitt stiftamt og til amtmennene i de andre amtene 18. og 19. desember 1685.

Svarene

Tellinga viser at den skogfinske befolkninga var spredd over det meste av Østlandet, samt at det var noen i Trøndelag og Agder. Det kom inn 26 besvarelser fra forskjellige prestegjeld. Det er sannsynlig at også andre bygder på Østlandet hadde skogfinsk befolkning. Fra Vestlandet og Nord-Norge er det ingen besvarelser; det er mindre sannsynlig at det var skogfinsk befolkning der, ettersom de fortrinnsvis bosatte seg i skogsbygder hvor de kunne drive med tradisjonelt svedjebruk. Når det gjelder Trøndelag ser det ut til at en del av de oppførte var sørsamer; i besvarelsen fra Oppdal tinglag er det skrevet på at det gjaldt «Fielde Finner», altså fjellfinner (samer), og ikke skogfinner.

De områdene det kom inn svar fra var, slik de er fordelt i arkivet:

Pakke 125 B

Pakke 125

Det første av manntallene ble tatt opp 4. januar i Asker og Bærum, mens det seneste er fra Øvre og Nedre Telemark og ble tatt opp 13. mars. Det ble ikke gjennomført befaringer for å vurdere eventuelle skader på skogen; flere av besvarelsene nevner at dette skal gjøres senere, men vi kjenner ikke til at dette faktisk ble gjort noe sted.

Kildeutgivelse

Finnemanntallet ble i 1990 publisert i bokform av Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, med Erik Opsahl og Harald Winge som redaktører. De har i boka fulgt vanlig geografisk rekkefølger på amt og kommuner, etter modell av Oluf Ryghs Norske Gaardnavne – dette sammenfaller med rekkefølgen på kommune- og fylkesnumre. Det er også tilføyd sak-, stedsnavn- og personnavnregistre samt noe kartmateriale.

Form

Manntallet er ikke tatt opp i en streng skjemaform, men består i stedet av tekstbolker som framstår nærmest som korte biografier over personene og deres bosteder.

Et eksempel fra Skedsmo prestegjeld, gjengitt fra side 31 i 1990-utgaven:

Anders Erichßøn fød av finsche forÆldre vdj skoien schougen i Nittedahlen paa dend samme pladz som hand nu er boende, Er 30 aar gammel, Og werit Søldat Vdj 3 aar, Er gift og hafuer it Norsch Qvindfolch, har it barn, Har aldeelis Jngen brug vdj schougen, allene Nærer seg af hans Arbeide hos Almuen, Og schatter med gaarden som en Huußmand.

Som vi ser er språket ikke helt liketil å lese; det krever noe erfaring med 1600-tallets dansk-norsk og en dose kreativitet. Vi kan gjengi det samme avsnittet på moderne norsk:

Anders Erikssøn, født av finske foreldre i Skøyen-skogen i Nittedal på den samme plass hvor han bor nå, er 30 år gammel, og har vært soldat i 3 år, er gift og har ei norsk kone, har ett barn, har intet som helst skogbruk, ernærer seg utelukkende av arbeid med hos allmuen, og skatter med gården som husmann.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Finnemanntallet_1686&oldid=1685309»