Om Heimar og folk i Bykle
|
Heimar og folk i Bykle, band I.
Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.
Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden,
Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.
Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes. Les meir ...
|
|
Smakebitar frå artiklar
|
Dette er stoga i Der nede ein gong i 1960-åra. Diverre brann dette huset 6.10.2005, så her ser ikkje lenger såleis ut. Bilete frå Torjus Lunden på grannebruket.
Bureisingsbruket Myro Der nede i Bykle kommune, som ligg vestom Bjørnarågardane, ned mot Bjørnaråhylen, vart utskilt frå Der heime i 1921. Det er litt rart at det skulle verta kalla Nordigard i matrikkelen, ettersom det ligg sør for det hitt, jamgamle bureisingsbruket i Bjørnarå, som vert kalla Uppigard, men såleis er det. Til dagleg går likevel båe bruka under namnet Myro, Nordigard er Myro Der nede, Uppigard er Myro Der uppe, og dette virkar meir logisk.
Det var Hallvard Knutsson Skarberg og kona, Jorunn, fødd Haugen, som fekk kaupe denne parsellen av Der Heime. Seljaren var Tarjei, son åt Jorunn, som hadde overteke Der heime etter faren. Jorunn var enke etter Bjørgulv T. Bjørnarå då ho gifte seg med Hallvard i 1910. Hallvard var son åt Knut Ånundsson Skarberg, som på denne tid var brukar i Der heime, og kona, Torbjørg Hallvardsdotter, fødd Uppstad. Les mer …
Strondi 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Strondi i Trydal i Bykle kommune ligg på austsida av Trydalstjønni, og deildar mot Tykkholt under Trydal) i nord, Hagen i sør og Storstein i aust. I motsetnad til fleire andre av dei nyare bruka i Trydal var Strondi i utgangspunktet ikkje husmannsplass.
I fylgje matrikkelen skal Strondi vera utskilt frå bnr 3, Storstein, i 1882, men dermed er ikkje alt sagt. Det som skjedde i 1882 var at Storstein og Systog sin halvpart av den heimkaupte Trydalsskogen frå 1843 vart formelt dela og matrikulert som to brukseiningar, lnr 46a var Systog sin part, medan 46d høyrde til Storstein. Storsteinparten fekk i 1888 bnr 5, men vart «sammenføiet med bnr 3 i matrikkelen» i 1890, etter at Såve Eivindsson Trydal hadde fått «eindomshævdsdom» på bruket sitt året fyre. I 1898 selde han 4/5 av det som hadde vore bnr 5 til Søren Lund og Olav A. Rike. Desse teigane vart matrikulerte som bnr 6 Båsbrokklii og bnr 7 Sessane (det siste av dessse bruksnummera har sidan vorte sletta or matrikkelen som fylgje av nye sal og delingar). Litt etter salet av bnr 6 og bnr 7 let Såve Eivind H. Bø setje i gang med å rydje seg eit bruk på den femteparten han hadde att. Dette bruket vart sidan ståande med bnr 5. Les mer …
Det finst ikkje bilete av tunet i Systog, men det låg mellom Sygard og Der heime, som er dei to næraste gardane på biletet her. Det er teke på 1960-talet i samband med den planlagde neddemminga, og kjem frå arkivet til Vest-Agder Elektrisitetsverk via Setesdalsmuseet.
Systog, også kalla Neire Sygard, var ein av Neslandgardane i Bykle kommune. Han vart matrikulert til eit eige bruk i 1798. I bolken om Sygard er det fortalt at Gunnar Knutsson overtok det bruket etter broren, Bjørgulv i Der heime ca 1793. Nokre år seinare selde han halvparten til Knut Olavsson, son åt Olav Knutsson, det må ha vore i 1797 eller 1798. Dermed sat han att med ei skyldeige på 3 kalveskinn i Sygard-eigedomen, dvs. den halvparten som skulle verta Systog. Dette er då bakgrunnen for matrikuleringa.
Dei 3 skinna, dvs. Systog, overdrog Gunnar ca 1805 til sonen Knut, som gifte seg ved det leitet.
- Knut Gunnarsson Nesland, f 1771, d 1821
- g 1805 m Birgit Åvoldsdtr. Trydal, f 1784, d 1821. Born:
- Gunnar, f 1807, g 1837 m Birgit Olavsdtr. Holen, sjå nedanfor
- Ingebjørg, f 1809, g 1843 m Olav Åsmundsson Hisdal, sjå Haugen Hisdal, gnr 20, bnr 3
- Gunhild, f 1812, d fyre 1821
- Åvold, f 1814, d 1845, ug
- Vetle, f 1816, g 1846 m Åsne Torleivsdtr. Trydal, sjå Moen under Mosdøl, gnr 13, bnr 8, jfr. Hisdal, gnr 20, bnr 3
- Bjørgulv, f 1820, g 1845 m Anne Ånundsdtr. Bratteland, til Amerika 1846 sjå nedanfor, jfr. Bratteland
Birgit Åvoldsdotter kom frå Nordstog Trydal. Foreldra hennes var Åvold Torleivsson Trydal og kona, Ingebjørg Gunsteinsdotter, fødd Berdalen. Les mer …
Hus som ingen har bruk for vert etter kvart oppgnaga av tidartanna. Denne støylsbua frå Furestøyl under Sygard er eitt av mange døme på dette. Foto: Folke Nesland
Sygard er ein av Neslandgardane i Bykle kommune. Som det er gjort greie for i framstillinga om hovudbølet, meiner me at den fyrste som hadde dette bruket som fast verestad var Vetle Gunnarsson. Han var son åt Gunnar Knutsson Der heime, og det ser ut til at han må ha fått overtaka 6 kalveskinn, dvs. halve farsgarden.
- Vetle Gunnarsson Nesland, f ca 1654, d ca 1720, ug
Vetle tykkjest ha sete i Sygard frå eingong på 1680-talet og til han døydde kring 1720. Etter at han var borte, fekk Åvold Knutsson i Der heime hand om også dette bruket. Truleg dreiv han båe som ein einskap inntil kona hans døydde i 1752. På skiftet etter henne vart Åvold sitjande med Sygard. Sonen Jon gifte seg i 1749, og budde truleg i Sygard frå det året. Me reknar med at han overtok heimelen til bruket her etter at faren var død i 1753.
- Jon Åvoldsson Nesland, f 1716, d 1786
- g 1749 m Tore Bjørgulvsdtr. Breive, f 1728, d 1812. Born:
- Torbjørg, f 1751, g 1779 m Knut Olavsson Hoslemo, sjå Uppigard Hoslemo, gnr 4, bnr 2
- Åvold, f 1755, g 1805 m Hæge Kjetilsdtr. Løyning, sjå Neire Dysje, gnr 8, bnr 2
- Hæge, f 1758, g 1781 m Tallak Olavsson Hoslemo, sjå Nigard Hoslemo, gnr 5, bnr 1
- Borghild, f 1761, g 1797 m em Mikkel Tarjeisson Mosdøl, sjå Lunden Mosdøl, gnr 13, bnr 1 Les mer …
Brotteli ein gong mellom 1903 og 1910. Frå Setesdalsmuseet. Foto: August Abrahamson
Brotteli ligg heilt i vestre enden av Nordbygdi og inst i Bossvatn i Bykle kommune. Garden er bratt og går heilt ned mot Brotteliåni. Lenger ut, ned mot vatnet, var det flatare jorde, men desse vart neddemde i vassdragsreguleringa i 1978. Dei fyrste husa sto etter alt å døme oppå flaten i øvre enden av jordet. Her står framleis grunnmuren av ei husrekkje på over 24 meter. C14-dateringar viser at denne går attende til 1600-åra.
Brotteli ligg djupt i terrenget, så her var sollaust 24 veker i året, men endå rekna dei med at her var like tidleg vår som i Bjørnarå. Kornet fraus mest aldri om hausten. Støylen Flatstøyl låg på sørsida av elva, og var ein grei og god heimestøyl.
Gardsnamnet er det ikkje så mykje å seia om. Det tyder den bratte lia, og bratte liar er her nok av, både nordover og sørover.
Den gamle landskylda på garden var sett til 1/2 hud. Etter landskyldrekninga i Bykle i eldre tid svarar 1/2 hud til 12 nottungar, 6 kalveskinn eller 2 geiteskinn. Då det vart sett på ny skyld i 1838-matrikkelen vart Brotteli tildela 1 dalar 2 ort og 11 skilling, og i 1886 vart skyldverdet sett til 2,07 nye skyldmark.
Garden er nokså gamal, og eit brev frå 1614 peikar mot mellomalderbusetnad. Dette kjem me straks attende til. I nyare tid finn me ingen oppsitjarar nemnde fyrr i året 1622, men eigarar får me vita om litt tidlegare. Les mer …
«Bjaaen Turiststation» ca 1903. Mannen med det store skjegget er Knut B. Bjåen, til høgre for han står kona, Torbjørg S. Bjåen, og til venstre står Borgny Abrahamson frå Kristiansand, dotter åt August Abrahamson, han som tok biletet. Huset i bakgrunnen er Nor i stoga, det næraste er Su i stoga, som var turiststasjonen. Bilete frå Setesdalsmuseet.
Bjåen eller Sud i stoga er den nordlegaste garden i Bykle kommune, og dermed den fyrste faste busetnaden ein kjem til når ein køyrer riksvegen frå Tallaksbru] i Haukeli og over mot Setesdal.
Johannes Skar har skrive ein særs velsvarva karakteristikk av denne verestaden (Gamalt or Sætesdal I, 129):
Bjåen ligg so berrsynt med Breivatn, midt i ville heidane mellom Bykle og Grungedal. Der var halvonnor mil til folk, kva leid du ville taka. Å så i Bjåen - der var aldri talemåte; heidane var for håge. Livemåten hadde dei av buskapen; det var der so utifrå godt på slåttor og beite. Rundt ikring var der fæle fiskevatn, og dyr og fuglar utyver alle heidar.
|
|
Gardsnamnet er i bygdemålet Bjåì (nominativ eintal) eller Bjånì (dativ eintal). Tarald Nomeland gjev i den gamle gards- og ættesoga (222) opp at dette kjem av eit gamalnorsk Bjár, som skal tyde «engslette», med sekundærtydingane «gard» og «støyl». Ettersom Bjå er hokjønnsord «må det vera gale å skrive Bjåen», tykkjer han, «det gjev ordet hannkjønnsform». Så langt ein heldt seg til nynorsk mål, har Nomeland sjølvsagt rett i det siste poenget, men forma Bjåen, som har fått hevd både som gardsnamn og ættenamn, vart til medan skriftmålet var dansk, og der gjer dei som kjent ikkje grammatisk skilnad på hankjønn og hokjønn, men opererer med «fælleskøn». På denne bakgrunnen tykkjest det misvisande å seia at den innarbeidde namneforma er «gale». Les mer …
|
|
|
Sjå også:
|
|
|
Eksterne ressursar
|
|
|
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
|
|
|
Andre artiklar
|
|
|