Frognerkilen
Frognerkilen er ei vik på nordøstsida av Bygdøy i Oslo. Den har navn etter Frogner hovedgård, som eide grunnen ned til kilen. Flere båtforeninger har småbåthavner i kilen. Innløpet markeres av de to bygningene Kongen (landsida) og Dronningen (Bygdøysida). På Bygdøysida finner man også lystslottet Oscarshall. Frognerelva munner ut innerst i Frognerkilen.
Tidligere var Frognerkilen en viktig utskipingshavn for tømmer. I hollendertida, spesielt på 1600- og begynnelsen av 1700-tallet, var det nederlenderne som dominerte handelen der. To stedsnavn ved kilen kan ha nederlandsk opphav: Tyskestranda (fra tuschen, «mellom») og Skarpsno (fra Scarpen oort).
Det er kort vei over kilen, så de første fergeforbindelsene mellom landsida og Bygdøy gikk mellom Skarpsno og Oscarshall og mellom Skillebekk og Dronningen. Her rant Skillebekken ut i Frognerkilen i Skillebekkbukta vest for Framnes før den ble lagt i rør i 1886-1887 og bukta ble fylt igjen etter anleggelsen av Drammenbanen.
Mot slutten av 1800-tallet var det populært å bruke isen i Frognerkilen til skøyteløp og travløp. Den 26. februar 1885 var det samla nærmere 30 000 tilskuere som fikk se nordmannen Axel Paulsen vinne overlegent over sin nederlandske konkurrent van de Zee. Det norske Travselskaps første kappkjøring ble holdt her 4. februar 1875, i helga etter Christianiamarkedet. Travløp ble arrangert på isen helt til inn i 1920-åra.
Norges første spillefilm, Fiskerlivets farer eller et drama på havet, ble spilt inn i trygt farvann på Frognerkilen, nær Skarpsno i årene 1906-1908.
Bygdøykanalen
Utdypende artikkel: Bygdøykanalen
I 1928 ble det igjen forslått å lage en kanalforbindelse mellom Frognerkilen og Bestumkilen på den andre sida av Bygdøy. Dette var et initiativ som ble tatt allerede i 1899 av industribedriftene i Skøyenområdet. Oslo Havnevesen tok opp ideen i 1937, men den har ikke blitt gjennomført. Opprinnelig var Bygdøy ei øy, men gjennom en kombinasjon av landstigning og gjenfylling har den blitt til ei halvøy. En kanal vil være praktisk for småbåttrafikken, ikke minst for å lede den utenom det tungt trafikkerte området ved Filipstad, og det kan også ha god effekt for vannkvaliteten fordi man får bedre gjennomstrømning.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Faktaark fra Kartverket finnes.