Furderudbråten (Brandval vestside)
Furderudbråten er en tidligere husmannsplass under Furderud i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.
Furderubråten | |
---|---|
Furderudbråten lå i skogen oppe til venstre. Midt i bildet husmannsplassen Gjeslerud. Beliggenhet på kart, se Dambråten. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
Alt. navn: | Bråten, Koien, Køyen |
Først nevnt: | 1836 |
Utskilt: | nei |
Sokn: | Brandval |
Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Bnr: | 92 u |
Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Plassen lå 1 km vest for Vestre Solørveg ved skogsveg og omtrent midt mellom Lure og plassen Dambråten. Plassen ble også kalt Koien eller Køyen og skal ha blitt ryddet midt på 1830-tallet.
Johannes Olsen fra Eidskog ble gift med Marie Haagensdatter født 1796 på Roverudbroen, men døpt i Vinger. Johannes var skomaker og de bodde først i Vinger hvor barna ble døpt. Johannes flyttet så hit og ryddet plassen – som lå under Sørgården. Ved tellingen 1865 er Johannes 63 år og husmann med jord. Kona Marie er 70 år, og de bor sammen med to voksne, men ugifte barn: Haagen 30 år og Olea 33 år. Hun har en datter, Marie Hansdatter på ett år med Hans Henriksen fra Hellerud. Disse fem bor også på plassen i 1875. Da opplyses at i tillegg til å være husmann, er Johannes kvegrøkter i Hof vinterstid. Marie ble gift med Emil Eriksen og bosatt på Brauterhøgda.
Furderudsbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 3 kuer og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og litt havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 4 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn og litt havre. Johannes døde i 1876, og i 1891 er det barna Haagen og Olea som bruker plassen. De forble ugifte.
Ved tellingen 1900 og 1910 er Haagen husmann og skogsarbeider, og bor sammen med sin søster Olea som er husholderske. Etter dem ble plassen lagt ned. Haagen døde på Gjølstad pleiehjem i 1921. Låven på plassen ble først flyttet til Dambråten, senere til Myra.
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.