lokalhistoriewiki.no

Gorudvollen (Eiker)

Gorudvollen var ei seter som lå ved Hoensvannet på Eiker. Den var seinere bebodd som husmannsplass fram til 1950-tallet. Plassen ligger under gården Brødre-Ås, men navnet tyder på at den opprinnelig har tilhørt gården Gorud, eller at den har vært brukt av de to gårdene i fellesskap. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Åseie». På plassen ble det holdt fastskole for Åssetrene skolekrets i egen skolestue.

Gorudvollen
Gorudvollen (ea-2014-001-112).jpg
Alt. navn: Gorovollen
Først nevnt: 1815
Fylke: Viken
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 65
Bnr: 2
Postnummer: 3300 Hokksund

Navnet

 
Den tradisjonelle uttalen av navnet, som også er vanlig i dag.

«Gorudvollen» er vedtatt som skrivemåte av Statens kartverk.[1] I skriftlige kilder forekommer også «Gorovollen»/«Gorrovollen», som er mer i samsvar med den lokale uttalen.

Det første leddet kommer mest sannsynlig av gårdsnavnet Gorud, som tradisjonelt uttales «Gorro». Utmarka under denne gården ligger i dag like nord for Gorudvollen, men langt tilbake kan hele denne utmarka ha vært sameie, og det er derfor godt mulig at Gorud har brukt dette som setervoll - muligens i fellesskap med Brødre-Ås, som setervollen tilhører i dag. Det er i så fall et eksempel på et «relasjonsnavn»[2] Det kan heller ikke utelukkes at navnet har sammenheng med kvinnenavnet Goro (Guri/Guro), men dette er vel mindre sannsynlig.

Beliggenhet

 
Gorudvollen er blant de boplassene som Eiker Historielag har skiltet.

Gorudvollen ligger i den sørvestre enden av Hoensvannet, rundt 5 kilometer nordvest for gården Gorud og knapt 7 kilometer nordvest for Brødre-Ås. Dette er et område med flere gamle setervoller, der det også har vært fast bosetning. Plassen ligger i en skogteig under Brødre-Ås som går fra Gorudbekken i sørøst til Gorduvollåsen i nordvest, en strekning på 4-5 kilometer. I sør grenser denne skogen mot skogteiger under de andre Ås-gårdene og i nord mot skog under gården Gorud.

  • Kart som viser beliggenheten av Gorudvollen, omtrent 8 km nordvest for Hokksund og 2,2 km vest for grensa mot Flesberg.

  • Kart som viser beliggenheten av Gorudvollen i sørvestre enden av Hoensvannet.



Bygningene

Bebyggelsen på Gorudvollen består i dag av fire bygninger, som alle er registrert som kulturminner i Øvre Eikers kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Dette er etn av de få boplassene av denne typen der store deler av den gamle bebyggelsen er bevart, og den regnes derfor som et viktig kulturmiljø. Registreringen av bygningene ble gjort av Jo Sellæg i 2016.

Stuehuset på plassen beskrives som en sjelden hustype i rimelig autentisk stand tilstand og sjelden som seterbu. Dateringen er usikker, men trolig andre kvartil av 1800-tallet (1825-1850). Tallet 34, som er hogd inn i mønsåsen, kan indikere at byggeåret var 1834. Bygningen er vurdert til å ha verneverdi «Høy».

Den eldste bygningen på plassen er låven, der den eldste delen mot sør er fra 1700-tallet. Den er sammensatt av to laftehus og utvidet seinere. Dette er et sjeldent eksempel på gjenbruk av huskropper, opplagt av økonomiske grunner. Den er vurdert til å ha verneverdi «Høy».

Vedskjulet, som også er laftet, er meget sjeldent. Det er vanskelig å datere, men trolig bygd i tredje kvartil av 1800-tallet (1850-1875). Også denne bygningen er vurdert til å ha verneverdi «Høy».

Den fjerde bygningen, bryggerhuset, er av nyere dato - trolig fra andre kvartil av 1900-tallet (1925-1950), selv om dateringen er usikker. Den inngår i miljøet på tunet og er vurdert til å ha verneverdi «Middels».

  • Seterbua. (Foto: Jo Sellæg)

  • Låven. (Foto: Jo Sellæg)

  • Vedskjulet. (Foto: Jo Sellæg)

  • Bryggerhuset. (Foto: Jo Sellæg)



Brukere

Opprinnelig har antakelig Gorudvollen vært brukt som seter om sommeren og kanskje sporadisk som husvære for tømmerhoggere om vinteren. Fra begynnelsen av 1800-tallet var det imidlertid fast bosetning her.

Ca.1815-1832: Peder Olsen og Anne Asgrimsdatter/Elene Pedersdatter

Peder Olsen og Anne Asgrimsdatter[3] bosatte seg på Gorudvollen omkring 1815, etter at de først hadde bodd noen år på Grøslandsetra, som lå et par kilometer lenger nordøst.

Anne døde i 1819. Skiftet etter henne, som ble holdt to år seinere, viser at plassen hadde stue med to rom, samt låve, lade og fehus. Dessuten hørte det med et kvernhus med sammaltkvern. Det må ha ligget i den vesle bekken som kommer fra vannet Djupekollen og som renner rett forbi Gorudvollen.[4]

Barna deres var:

  • Karen Oline Pedersdatter, født i 1806 på Grøslandseie (antakelig Grødslandsetra).[5] Ved skiftet i 1821 var hun 15 år og tjenejente hos Ole Røren.
  • Dorthe Marie Pedersdatter, født i 1810 på Grøslandseie (antakelig Grødslandsetra).[6] Ved skiftet i 1821 var hun 11 år og «hjemmeværende hos faren».
  • Ingeborg Maria Pedersdatter, født i 1814 på Grødslandsæteren.[7] Hun var død før skiftet i 1821.
  • Ole Pedersen, født i 1815 på Aaseie (Gorudvollen).[8] Ved skiftet i 1821 var han 5½ år og «hjemmeværende hos faren».
  • Amund Pedersen, født i 1818 på Aaseie (Gorudvollen).[9] Ved skiftet i 1821 var han «bortleid til Amund Larsen Ihlen på Snarum».

Verge for barna ved dette skiftet var Ole Knudsen Kampestad.

Noen måneder før skiftet var sluttet, hadde Peder Olsen giftet seg på nytt, med Elene Pedersdatter fra Kolbergeie,[10] og de hadde fått en sønn, som ble døpt Carl Johan.[11] De flyttet fra Gorudvollen rundt 1832, og det er ikke kjent hvor de bodde seinere.

I 1822 fikk Peder Olsen på Stubberudvollen utbetalt skufddpremie for å ha felt to gauper.[12]

Ca.1832-1847: Ole Knudsen Kampestad og Guri Gulliksdatter

De neste kjente beboere er Ole Knudsen Kampestad og Guri Gulliksdatter, som døde her i henholdsvis 1846 og 1847, begge nærmere 90 år gamle, ifølge alderen som er oppgitt i dødsfallsmeldingene.[13]

Ved folketellingen 1801 bodde de på Kongsberg, der Ole Kampestad var bergverksarbeider.[14] På sine eldre dager må de ha bosatt seg ved Hoensvannet på Eiker, trolig på plassen Kampebråtan, som lå omtrent 500 meter nord for Gorudvollen. Det må være den samme Ole Knudsen Kampestad som var verge for barna ved skiftet i 1821.

Det er usikkert når Ole og Guri flyttet til Gorudvollen, men det kan ha vært alt da Peder Olsen og Elene Pedersdatter flyttet på begynnelsen av 1830-tallet. Det var trolig på denne tida at våningshuset på plassen ble satt opp.[15]

Det er uklart hvem som overtok Gorudvollen etter Ole og Guri og hvem som bodde der i årene mellom 1847 og 1858.

1858-1910: Søren Evensen og Maren Sørine Halvorsdatter/Anne Dorthea Knudsen

 
Det laftede vedskjulet på Gorudvollen ble bygd på siste halvdel av 1800-tallet, altså mens Søren Evensen bodde på plassen.
Foto: Bent Ek

Søren Evensen fra Stubberudeie og Maren Sørine Halvorsdatter Hole flyttet inn på Gorudvollen etter at de hadde giftet seg våren 1858.[16]

Søren og Maren fikk to barn:

  • Hans Andreas Sørensen, født i 1858.[17]
  • Else Marie Sørensdatter, født i 1861.[18]

Maren døde kort etter at datteren Else Marie var født. Det gikk nærmere 20 år før Søren giftet seg på nytt, men i lang tid bodde den eldre enken Anne Olsdatter hos ham som husholderske.

Ved folketellingen 1865 bodde Søren Evensen på plassen sammen med de to barna, husholdersken Anne Olsdatter og hennes 13 år gamle sønn Anders Olsen.[19] Opplysningene i denne folketellingen viser også at Gorudvollen var en forholdsvis stor og god husmannsplass. De hadde tre kuer og tre sauer, og de dyrket 1/4 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 3 tønner poteter. Hest hadde de ikke på plassen, men det hadde Sørens bror, Ole Evensen, som bodde på Dannemandsplassen bare et par hundre meter unna. De to brødrene har nok samarbeidet om tømmerhogst og tømmerkjørsel.

Ved folketellingen 1875 var det bare Søren og husholdersken Anne som bodde på Gorudvollen.[20]

Søren Evensen giftet seg ikke på nytt før omkring 1880, med Anne Dorthea Knudsdatter fra Sønju.[21] De ble boende på plassen til de begge døde i 1910 og fikk seks barn:

  • Mina Sofie Sørensdatter, født 1880.[22]
  • Eivind Sørensen, født 1883.[23]
  • Sigrid Sørensdatter, født 1885.[24]
  • Ole Sørensen, født 1887.[25]
  • Anna Bertine Sørensdatter, født 1887.[26]
  • Sigurd Bertinius Sørensen, født 1890.[27]
  • Sigurd Sørensen, født 1894.[28]
  • Borger Sørensen, født 1894.[29]

Før hun giftet seg med Søren hadde Anne Dortea fått sønnen Laurits Martinius Larsen, og sannsynligvis bodde også han på Gorudvollen en periode i oppveksten.[30]

Ved folketellingen 1891 bodde Søren, Anne Dorthea og de seks barna på Gorudvollen, og det var ingen andre beboere på plassen.[31]

Det var på denne tida at det ble opprettet fastskole på Gorudvollen for Åssetrene skolekrets. I 1892 leide grunneieren, Olaus Johnsen Aas, ut skoletomt til kommunen mot årlig avgift på kr.3,-. Skolestua ble bygd drøyt 50 meter øst for husene på plassen, og Gorudvollen skole var fastskole for plassene i området fram til 1927.

Ved folketellingen 1900 var Søren fortsatt «Husmand med jord og Tømmerkjører», mens Dorthea var sysselsatt med «Husgjerning og Kretaurstel». De dyrket korn og poteter på plassen, hadde kjøkkenhage og holdt husdyr. Fire av barnas bodde fortsatt hjemme.[32]

Både Søren og Anne Dorthea døde i 1910, og deretter kom det nye beboere på Gorudvollen.

1910-1958: Martinius Larsen og Fina Adolfsen

 
Martinius Larsen og Fina Adolfsdatter.

Alt ved folketellingen 1910 hadde enkemannen Martinius Larsen bosatt seg på Gorudvollen med tre barn:[33]

På plassen bodde også Adolvfine Adolvsen, som var tjenestejente, med den ett år gamle datteren Lilli Halvorsen.

I tillegg til de tre barna som er nevnt i folketellingen i 1910, hadde Martinius Larsen enda to døtre:

 
Bryggerhuset ble antakelig satt opp i mellomkrigstida, da Martinius og Fina bodde på plassen.
Foto: Bent Ek

Martinius Larsen var sønnen som Anne Dorthea Knudsdatter hadde fått før hun giftet seg med Søren Evensen og flyttet til Gorudvollen. Faren het Lars Jensen og var fra Hokksund.[44]

Sannsynligvis vokste han opp på Gorudvollen sammen med moren og stefaren - i enkelte kilder kalles han Martinius Sørensen istedenfor Martinius Larsen. Ved folketellingen 1891 var han tjenestegutt på gården Stubberud.[45] Seinere flyttet han til Kristiania, og ved folketellingen 1900 var han skomakersvenn, bosatt i Eilert Sundts Gade på Briskeby.[46] Kort etter flyttet han til Drammen, og han var bryggeriarbeider der da han giftet seg i 1901 med Agnes Sandersen Skovly fra Nyhus i Asker.[47] De fikk tre barn mens de bodde i Drammen og Strømsgodset, og Martinius hadde nylig blitt enkemann da han flyttet til Gorudvollen sammen med barna.

Adolfine Adolfsdatter - oftest kalt Fina - var født i 1888. Faren, Adolf Malakias Dahlin, døde kort etter, og ved folketellingen 1891 bodde hun hos moren, Karoline Mathilde Andersdatter, hos hennes foreldre i Sponehagen på Modum.[48] Datteren Lilli hadde hun født i Drammen i 1909, året før hun flyttet til Gorudvollen som husholderske for Martinius Larsen.

 
Foto fra Gorudvollen i 1954, året da Martinius Larsen døde og plassen ble fraflyttet.
Foto: Sverre Stordalen

Martinius og Fina giftet seg i 1912, og de fikk mange barn som vokste opp på Gorudvollen sammen med de barna som de to hadde fra før:

Denne store barneflokken, på i alt 14 unger, må ha bidratt til at Gorudvollen skole ble opprettholdt helt fram til 1927. I skoleåret 1925-26 var samtlige elever fra denne plassen! De yngste barna gikk de siste skoleårene på Røren skole, med en skolevei på rundt 8 kilometer hver vei. Like langt var det til nærmeste butikk. Normalt handlet de bare en gang i uka, har Ingrid Nikkerud fortalt, og da ble det blant annet kjøpt avis. En gang da avisa ble glemt, ble storesøsteren Agnes bedt fri fra skolen i fem timer, og hun måtte ta en ekstratur for å få med avisa.[56]

Ved folketellingen 1920 var Martinius oppført som skogsarbeider.[57]. Han døde på Gorudvollen i 1958, 84 år gammel. Fina flyttet da ned til bygda, der hun døde i 1976.[58]

Bilder fra Gorudvollen

  • Plassen rundt 1960, med Gorudvollåsen i bakgrunnen. (Foto: Olav Homlebekk)

  • Plassen rundt 1970. (Foto: Olav Homlebekk)

  • Interiør fra Gorudvollen. (Foto: Arne Thorkildsen)

  • Innvendig dør. (Foto: Arne Thorkildsen)

  • Skolestua på Gorudvollen i 1971. (Foto: Asbjørn Berg)

  • Setervollen sommeren 2009. (Foto: Bent Ek)

  • Gotisk gruppe ved Gorudvollen. (Foto: Bent Ek)

  • Skolestua på Gorudvollen i 2021. (Foto: Kjell Klokkerud)



Kilder



Referanser

  1. ↑ Faktaark fra Statens kartverk
  2. ↑ Foss, s.123
  3. ↑ I flere kilder kalles hun for Anne Aslesdatter. Det er usikker hva som egentlig var farsnavnet hennes.
  4. ↑ Jonn Harry Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Brødreaas, plass Gorudvolden - skifte 11/8-1821
  5. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 1/6-1806: Karen Oline, født 20/5-1806 - barn av Peder Olsen Grøslandseie og Anne Asgrimsdatter
  6. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 4/3-1810: Dorthe Marie, født 20/2-1810 - barn av Peder Olsen Grøslandseie og Anne Aslesd.
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 29/5-1814: Dorthe Marie, født 11/5-1814 - barn av Peder Olsen Grødslandsæteren og Anne Aslesd.
  8. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/5-1815: Ole, født 14/5-1815 - barn av Peter Olsen Aaseie (No.19) og Anne Aslesd.
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 14/6-1818: Ole, født 17/5-1814 - barn av Hmd. Peder Olsen Aaseneie og Anne Amundsd.
  10. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 8/3-1821: Enkemand Peder Olsen Aaseie, 42 og Elene Pedersd. Kolbergeie, 25
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 10/7-1825: Carl Johan, født 9/6-1825 - barn av Hmd. Peder Olsen Aaseie No. 19 og Elene Persd.
  12. ↑ Søbstad, s.130
  13. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallmeldinger: Ole Knudsen Aaseie, død i 1846 88 år gammel og Guri Gulliksdatter Aaseie, død i 1847 88 år gammel
  14. ↑ Folketellingen 1801. Kongsberg prestegjeld - krets 1, liste 1299: Hugsted
  15. ↑ Jo Sellægs bygningsregistrering. Han daterer bygningen til 2. kvartil av 1800-tallet (1825-1850) og nevner 1834 som et sannsynlig byggeår, siden tallet «34» er hogd inn i en mønsås.
  16. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 5/3-1858: Søren Evensen Stubberudeie, 23 og Maren Sørine Halvorsd. Hole, 27. Fedre: Even Stubberudeie og Halvor Andersen Hole
  17. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 18/7-1858: Hans Andreas, født 21/6-1858 - barn av Hmd. Søren Evensen Aaseie og Maren Sørine Halvorsd.
  18. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 20/5-1861: Else Marie, født 9/1-1861 - barn av Hmd. Søren Evensen Aaseie og Maren Sørine Halvorsd.
  19. ↑ Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 6, liste 27
  20. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 7, liste 29. Her er husholdersken oppført som Anne Evensdatter - antakelig ved en feil.
  21. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 16/7-1880
  22. ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåp 5/12-1880
  23. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 25/2-1883
  24. ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåp 12/7-1885
  25. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 13/2-1887
  26. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 28/2-1888
  27. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 23/12-1890
  28. ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåp 27/5-1894
  29. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 27/5-1894
  30. ↑ Ifølge Per Ivar Søbstad (s.135) hadde Martinius som unge pløyd på plassen Kampebråtan, så han må ha bodd i traktene ved Hoensvannet.
  31. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 16, liste 8: Husmandsplads Gorudvolden
  32. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 7b, liste 87: Gorudvolden
  33. ↑ Folketellingen 1910. Øvre Ekers herred - krets 21, liste 3: Gorudvolden
  34. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 6/9-1997
  35. ↑ Ministerialbok for Strømsgodset prestegjeld. Dåp 28/10-1906
  36. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 19/6-1972
  37. ↑ Ministerialbok for Bragernes prestegjeld. Dåp 22/1-1910
  38. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 17/6-1997
  39. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 11/5-1995
  40. ↑ Agnes og Trygve var tvillinger, født 18/1-1910. Han ble døpt i Bragernes kirke 22/1, mens hun skal ha blitt hjemmedøpt 25/1, men fikk stadfestet dåpen i Asker kirke 26/5 samme år. Ved denne dåpen er foreldrene av en eller annen grunn oppført som ugifte - se: SAO, Asker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10256a/F/Fa/L0018Ministerialbok nr. I 18, 1916-1936, s. 21
  41. ↑ Folketellingen 1920. Asker herred - krets 3, liste 490: Blakstad
  42. ↑ Opplysninger fra slektsgransker Svend Aage Madsen
  43. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 22/4-1999
  44. ↑ Dåp 19/7-1874
  45. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 7, liste 66: Stubberud
  46. ↑ Folketellingen 1900 for Kristiania kjøpstad - tellingskrets 363, leilighet 9
  47. ↑ Ministerialbok for Asker prestegjeld. Vielse 2/4-1901
  48. ↑ Folketellingen 1891. Modum herred - krets 4, liste 45: Spone og Sponehagan
  49. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 4/12-12005
  50. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 28/5-2009
  51. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 9/4-2013
  52. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 17/5-2005
  53. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 18/9-1978
  54. ↑ MyHeritage: Lilly Johanne Høgbråthen (født Larsen)
  55. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall: 6/7-2008
  56. ↑ Søbstad, s.130
  57. ↑ Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 21, liste 4
  58. ↑ Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 57eb9dc6-e382-43ba-b865-35265883a78e, minneside basert på bilder og gravminnedata for Adolfine Gorudvolden, (02.mars 1888 - 26.februar 1976)


Koordinater: 59°47′14.90885″ N 9°45′32.47175″ Ø

  Gorudvollen (Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gorudvollen_(Eiker)&oldid=1766282»