Grimelund (gård i Oslo)
Grimelund er en matrikkelgård i Oslo.
| Grimelund | |
|---|---|
| |
Foto: Vilhelm Skappel/Oslo byarkiv (1951).
| |
| Sted: | Vindern/Holmen |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 35 |
| Bnr: | 517 |
| Ant. bruksnr.: | 1771: fem husmannplasser |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Grimelundshaugen 12 |
| Postnummer: | 0374 |
Storgårdene rundt Grimelund, Holmen, Voksen, Borgen og Ris, har navn som er lette å forklare og tidfeste. Grimelund er vanskeligere å gjøre rede for. Navnet kan komme av kvinnenavnet Grima, som var vanlig på Island i landnåmstiden, altså fra vikingtiden. Det kan også komme av det gammelnorske ordet «grima» i betydningen «merke» eller grensemerke. Vi får slå oss til ro med at gårdsnavnet er uklart og ikke gir noen indikasjon på gårdens alder. Men gårdens størrelse og naboskapet gjør det sannsynlig at gården er samtidig med vin-gårdene.
Gården lå opprinne4lig under Oslo domkapitel, men kom på 1400-tallet under Nonneseter kloster. Gården ble krongods etter reformasjonen, og ble i 1662 solgt av kronen til borgermester Nils Lauritsen, som ti år senere solgte den til brukeren Halvor Toresen Grimelund. Gården gikk videre i hans slekt til 1758. Den siste eieren kjøpte en skogteig ved Glåmene i Nordmarka, kalt Gleming skog. (Panteregister 2a, 1741-61: 106)
Da var det gode tider for handel og skipsfart, og mange byfolk plasserte pengene sine i eiendom. Gjennom vel hundre år ble Grimelund stadig kjøpt og solgt videre mellom borgere og bønder. I 1775 ble Gleming skog, solgt til Peder Anker og utgjør i dag en del av Nordmarksgodset. (Panteregister 4, 1773-92: 97)
Hans Hansen Mørk fra Kråkstad kjøpte gården i 1801. Han tok navnet Grimelund og ble i 1815 valgt til Stortinget som eneste bonderepresentant fra Akershus amt. Biskop Pavels skrev i sin dagbok at det valget «fornøide ham meget».
Hans Hansen Grimelund kjøpte gården Nordberg, og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen Andreas Hansen Grimelund overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble ordfører i Aker, samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården.
I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i Aker kommune, blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av Akers sogneselskap – et selskap som ble stiftet i 1807 av blant andre John Collett på Ullevål.
Ved sin død etterlot Frithjof seg fire barn i alderen 10 til 20 år. Eldste datter Ragnhild var da gift, mens resten av barneflokken ble spredt. Overformynderiet forpaktet bort gården frem til Sigurd som eldste sønn kunne overta denne på skifte i 1904. Deler av skogen forble i sameie mellom de fire søsknene.
Før sin død inngikk Frithjof Husebye sammen med Halvor Torgersen (IV) på Ris en viktig avtale med A/S Holmenkolbanen om å båndlegge tomter langs den prosjekterte jernbanen.
Grimelundsmøtene
Sommeren 1941 holdt en gruppe motstandsfolk flere møter på Grimelund gård. Denne gruppen ble senere kalt «Kretsen». Første møtet fant sted tidlig på sommeren. Møtet skulle forestille et normalt middagsselskap, og av den grunn ble medlemmene oppfordret til å komme med noen minutters mellomrom, for å avverge eventuelle besøk fra Gestapo eller andre tyskvennlige grupper. Grimelund var et godt valg siden gården tross alt ikke er i Oslo sentrum og derfor var avstanden til nærmeste nabovilla enda ganske stor. I tillegg til dette hadde Grimelund flere ankomstveier, noe som gjorde det lett å eventuelt forlate gården raskt.
Kretsen besto av høyesterettsjustitiarius Paal Berg, direktør i Statistisk sentralbyrå Gunnar Jahn, finansrådmann i Oslo Paul Hartmann, universitetsrektor i Oslo Didrik Arup Seip, overrettssakfører Tor Skjønsberg, redaktør i Morgenbladet Olaf Gjerløw, stortingsmann Carl P. Wright, høyesterettsadvokat Øystein Thommesen, nestformann i Arbeiderpartiet Einar Gerhardsen (senere norsk statsminister), sekretær Lars Evensen, høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup og verten konsul Hans Halvorsen, som var leieboer på Grimelund.
Kilder
- Grimelund i Oslo byleksikon
- Holden, Finn: Vestre Aker-En bygd blir by, Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kluge, Rolf (1970). Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941. Oslo: Universitetsforlaget. s. 53.
- Riste, Olav (1933-) (1995). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Samlaget. s. 126. ISBN 8252144705.
- Gjelsvik, Tore (1916-2006) (1977). Hjemmefronten: den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945. Oslo: Cappelen. s. 76. ISBN 8202038995.
- «Kretsen» på Wikipedia på bokmål og riksmål