Hytjan øvre (Kongsvinger gnr. 77/11)
Hytjan øvre er en tidligere husmannsplass under Breen på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
| Hytjan øvre | |
|---|---|
| |
| Øvre Hytjan. Foto: Widerøe Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Hykian, Hytjanstorpet |
| Først nevnt: | 1790 |
| Utskilt: | 1923 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 77/11 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Plassen ligger sør for Agnåa og på sørsiden av vegen til Einarsrud og sørvest for Geiterud og er den vestre Hytjan-plassen. Navnet tyder på at dette kan være en plass ryddet av finner på 1600-tallet, men eldste kjente bosetning er fra annen halvdel av 1700-tallet. Plassen finnes avmerket på kart fra år 1800, og første kjente beboere er Anders Pedersen og kona Mari Thomasdatter. Anders, født 1767 på Grusetsetra ble i 1789 gift med Mari, født 1764 fra Svartberget. Når de året etter får sønnen Peder, oppgir de Hytjanstorpet som boplass. De flytter snart til Gruesetra og får der flere barn. Hit kommer nye folk.
Hans Andersen nevnes som husmann med jord på Hytjan ved tellingen 1801. Han var da 51 år, i sitt andre ekteskap – med kona Marthe Jonsdatter 48 år, og de bodde på plassen med barna Anne 13 år, Anders 10 år og Johannes 8 år. Hans hadde også datteren Kirsti, født 1786, fra sitt ekteskap med Lisbet Andersdatter. De var gift i 1784 – med opphold på Meitsjøen i Grue, men Lisbet døde der i 1787. Hans var på Breen da han i januar 1788 ble gift med Marthe fra Hanestadmoen. Familien kom fra Rudsmoen (Søndre Breenmoen) hvor de blant annet bodde da Johannes var født i 1793.
Eldstesønnen Anders, født 1791, overtok plassen og fikk i 1822 festeseddel på livstid for seg og sin kone. Han var soldat da han i 1815 ble gift med Anne Syversdatter, født 1790 og da tjenestepike på Breen. De hadde mange barn, blant annet Halvor i 1816, Martin i 1819, Kari i 1823 og Karen i 1827. Kari døde i 1827 – vel 3 år gammel. I 1831 kom Anne, i 1834 ble Søren født, og i 1838 kom Anders. Halvor melder flytting i 1837 og broren Martin i 1840. Martin og Anne ble bosatt i Kristiania. Anders Hansen døde som husmann i 1840 – 46 år gammel. Enka Anne Syversdatter døde som legdekone på plassen i 1844 – 57 år gammel.
Plassen ble overtatt av Arne Arnesen som er oppført som husmann på plassen ved folketellingen 1865. Han er 52 år, kona Maren Nilsdatter er 47, og begge er døpt i Grue. De bor sammen med fire barn som alle er døpt i Brandval, hvilket kan indikere at de bosatte seg her rundt 1840. Barna var Martin 25 år, Randine 11 år, Nils 6 år og Bernt 1 år. I tillegg hadde de sønnen Hans som ble født på Hytjan i 1845. I 1865 er han skreddersvenn i Kristiania.
Hytjan var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 1 tønne poteter, mens avlingen besto av 1 tønne havre. Arne Arnesen dør, og enka og øvrige familie flytter til Nedre Hytjan før 1875. Her på Øvre Hytjan overtar Martin Olsen, og i 1875 hadde han 3 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt blandkorn og 1½ tønne havre.
Martin Olsen, født 1847 fra Skyberg, er altså husmann her i 1875. Han er gift med Johanne Nilsdatter, født 1848 fra Skinfilli i Grue, og de har barna Ole født 1871, Olivia i 1873 og Marius i 1875. Karen kom i 1877, Olaf i 1881, Ole i 1884, Marie i 1886 og Elen i 1889. Ved tellingen 1900 bor Martin Olsen Hytjan sammen med kona Johanne og fem yngre barn: Karen, Ole, Marie Johanne, Elen og Ragna født 1893, Også i 1910 er Martin og Johanne jordbrukende husmenn. Datteren Ragna bor fortsatt hjemme, og det gjør også sønnen Olaf som nå har stiftet egen familie.
Olaf Martinsen ble i 1906 gift med Othilie Martinsdatter, født 1886 fra Lystadmoen, og i 1910 hadde de barna Ingeborg født 1906, Betzy i 1908 og Ole i 1910. I 1920 hadde Olaf overtatt som husmann, og hadde fått flere barn: Magnhild i 1913, Olga i 1915, Ingrid i 1917 og Ragna i 1919. Bestefar Martin døde i 1930. Sønnen Olaf Martinsen fikk skjøte i 1923 da plassen ble utskilt, og han står også som eier i 1950:
| 11 | Hytjan øvre | 1 mark 00 øre | Olaf Hytjan |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.