Ingerid Ragnvaldsdotter

Ingerid Ragnvaldsdotter (født ca. 1105 i Sverige) var svensk kongsdatter og dronninga til Harald Gille. Hun var gift fire ganger med forskjellige stormenn, og mor eller på annen måte slektning til flere sentrale personer i borgerkrigstida.

Ingerid var datter av svenskekongen Ragnvald Ingesson Knaphövde og ei ukjent kvinne. Hun var brordatter av dronning Margreta Fredkolla. Hennes ektemenn var:

1) Henrik Svendsen Skadelår (død 1134), fikk med ham sønnen Magnus Henriksson, svensk tronkrever, og tre andre barn

2) Harald Gille (gift ca. 1134, død 1136), fikk med ham sønnen kong Inge Krokrygg

Med Ivar Sneis fikk hun utenfor ekteskap sønnen Orm Ivarsson Kongsbror

3) Ottar Birting (død ca. 1146)

4) Arne Kongsmåg på Ståreim, fikk med ham sønnen biskop Nikolas Arnesson og datteren Margrete Arnesdotter

Utover disse direkte slektskapene var hun først stemor til Harald Gilles datter Brigida Haraldsdotter, og ble senere også hennes svigermor da Brigida giftet seg med Magnus Henriksson, sønnen fra hennes første ekteskap. Gjennom datteren Margrete Arnesdotter ble hun mormor til baglerkongen Filippus Simonsson.

Hennes mange forhold har gitt henne et frynset rykte blant historikere, som ei kvinne som gikk fra den ene stormannen til den andre. Ut fra beskrivelser var hun både vakker og snartenkt, og for en kvinne var serieforhold med stormenn en vei til makt, om ikke for seg selv så for sine barn. Det første ekteskapet, med Henrik Svendsen, ble hun kastet inn i som barn. Det varte i ti-femten år, og var ikke lykkelig. Hun forsøkte på et tidspunkt å rømme, men lyktes ikke med dette, og forble i ekteskapet til Henrik døde i 1134.

Heller ikke ekteskapet med Harald Gille var enkelt. Han hadde mange friller, og hun giftet seg med ham omtrent samtidig som konflikten med Magnus Blinde gikk over i åpen strid slik at Harald en periode måtte flykte til Danmark. De giftet seg i 1134, i 1135 ble sønnen Inge født, og i 1136 ble Harald drept av Sigurd Slembe mens han sov. Han skal ha sovet med ei frille i kongsgården i Bergen, med Ingerid i huset. Da han døde handlet hun raskt, og sørget for at både frillesønnen Sigurd og henne egen sønn Inge ble hyllet som konger.

Sønnen Orm Ivarsson ble født utenfor ekteskap, etter et forhold med Ivar Sneis. Han vet man svært lite om, så dette forholdet passer ikke helt inn i mønsteret. Men noe etter giftet hun seg med en ny stormann, Ottar Birting. Han var lendmann og Sigurd Munns formynder. Dette ekteskapet kjenner man ingen barn fra.

Det fjerde og siste ekteskapet kom etter at Ottar ble snikmyrdet i 1146/1147. Hun giftet seg med Arne Kongsmåg på Ståreim, også han lendmann. De fikk flere barn, blant annet Nikolas Arnesson, biskopen av Oslo som sto helt sentralt i organiseringen av baglerne, og Margreta Arnesdatter som, som nevnt ovenfor, fikk sønnen Filippus Simonsson.

Hennes sønn Magnus Henriksson, fra ekteskapet med Henrik Skadelår, krevde i 1150-åra den svenske tronen, med bakgrunn i at moren var kongsdatter. Han skal ha fått drept kong Sverker den eldre, og vant over kong Erik i slaget ved Östra Aros i 1160.

Etter at Inge Krokrygg falt i slaget på isen ved Oslo i 1161 flyktet Orm Ivarsson til halvbroren Magnus Henriksson i Sverige. Der kunne han ikke bli lenge, for i borgerkrigen som brøt ut etter at kong Erik, som raskt ble kjent som Erik den hellige, falt ble også Magnus drept. Ingerid fant tiden inne til å rømme land, og fulgte Erling Skakke til Danmark. Hun engasjerte seg i Magnus Erlingssons sak, og hun ser ut til å ha bidratt til å få ham på tronen. Magnus falt i 1184, etter at Ingerid var død, sammen med Orm i slaget ved Fimreite.

Det er ukjent når og hvor hun døde, men man hører ikke mer om henne etter ca. 1070, så det kan antas at hun døde omtrent da.

Dronning Ingrids plass i Oslo er oppkalt etter henne.

I 2019 fikk historiker Mona Ringvej tildelt et treårig stipend for å forske på Ingerid Ragnvaldsdotter.

Kilder

• Ingerid Ragnvaldsdatter i Norsk biografisk leksikon