Karoline Bjørnson
Karoline Bjørnson f. Reimers (født 1. desember 1835 i Bergen, død 27. juni 1934 i Gausdal) var gift med Bjørnstjerne Bjørnson, og ble modell for flere av hans kvinneskikkelser. Hennes liv besto, foruten en kort karriere som skuespiller, for en stor del i å ta seg av barn og hjem mens mannen reiste rundt på sine forfatterturneer, men det er også tydelig at hun var en sterk kvinne og en viktig støtte for mannen når han hadde dårlige perioder.
Slekt og familie
Hun var datter av bakermester Rasmus Helt Reimers (1801–1884) og Marie Jahn (1806–1841).
Den 11. september 1858 ble hun gift med Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910). Året etter at de gifta seg fikk de sønnen Bjørn Bjørnson (1859–1942). Det ble i alt seks barn, hvorav ett døde tidlig.
Liv
Da Karoline Reimers var bare seks år gammel mista hun sin mor. Hennes videre oppvekst ble hos tanta Catherine Jahn og onkelen, konditor Adolph Jahn. Både Reimers- og Jahn-familiene hadde nylig kommet til Norge fra Tyskland, og i hjemmet snakka de tysk. Hun fikk utdanning ved en privatskole, og i omgangskretsen i ungdomsåra var personer som Lyder Sagen, Jonas Lie, Ernst Sars og Suzannah Thoresen, som senere ble gift med Henrik Ibsen.
Da hun vasr nitten år gammel, i desember 1954, fikk hun prøve seg som elev ved Kristiania Norske Theater. Teatret hadde vært en av hennes største interesser, og hun fikk roller i fem stykker før hun måtte reise tilbake til Bergen. I april 1958 fikk hun så en rolle ved Det Norske Theater i Bergen, og hun ble så med dette teatret på turné til Trondheim. Der endte karrieren brått - den 16. mai 1858 ble hun forlova med teatersjef Bjørnstjerne Bjørnson, som hun hadde møtt like før. De dro sammen til Romsdalen, og så til Søgne der hans foreldre bodde. Der gifta de seg den 11. september. Paret bosatte seg i Bergen først, og sommeren 1859 flytta de til Christiania. I folketellinga 1865 finner vi dem bosatt i Akersgata.[1]
Det er lett å lese ut av Bjørnstjerne Bjørnsons beskrivelser av sin kone at han virkelig var forelska i henne. På høsten fikk de sitt første barn, Bjørn. Karoline Bjørnson fikk barselfeber. Paret slet også økonomisk, og sommeren 1860 måtte hun bo hos sine svigerforeldre mens han dro til København. Der presterte han å falle hodestups for ei ung skuespillerinne. Så ille var det fatt at han vurderte skilsmisse. Karoline viste da at hun såvisst hadde temperament og ikke bare var ei søt frøken; hun ble rasende, og Bjørnstjerne Bjørnson fortsatte sin reise til Roma alene. Han hadde fått et reisestipend, og det skulle brukes, men den danske fristerinnen fikk bli igjen i København. Karoline Bjørnson reiste ned til ham høsten 1861, og etter dette varma forholdet seg opp igjen og det gikk bra med paret. Forholdet mellom dem ble stadig sterkere, noe man kan følge i noen av Bjørnstjerne Bjørnsons dikt.
De flytta fra et pensjonat til et annet, og Karoline Bjørnson klarte å skape en slags hjem ut av hvert rom de kom til. Hun holdt også god orden på økonomien. Etterhvert ble hun bosatt på Aulestad i Gausdal med barna, mens han stadig var på reiser for å holde foredrag og opplesninger. Karoline Bjørnson reinskrev også alle hans manuskripter, og hun hjalp ham med språket når han skrev i tysk presse. Når han skrev artikler kunne hun godt si sin mening, men hun skal aldri ha kommentert hans dikt.
I 1910 gikk Bjørnstjerne Bjørnson bort. Karoline Bjørnson fortsatte å bo på Aulestad, og har blitt beskrevet nesten som et minnesmerke over Bjørnson-epoken. Hun fikk mange besøk, og var høyt verdsatt i kulturkretser. Det ble 24 år i enkestanden, før hun 98 år gammel sovna inn på Aulestad.
Karoline Bjørnson ble gravlagt sammen med sin mann i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Referanser
- ↑ Karoline Bjørnson i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
Litteratur
- Karoline Bjørnson i Historisk befolkningsregister.
- Hannevik, Arne: Karoline Bjørnson i Norsk biografisk leksikon.