Kjeldearkiv:To baner opp til Ekebergplataaet?

To baner opp til Ekebergplataaet?

Akers-Posten hadde i august 1921 en artikkel med denne overskrift:

En bergbane og en sidebane fra Sportspladsen til Simensbraaten

Ekebergbanen har som bekjendt søkt koncession paa en bjergbane, som skulde gaa fra Konows gate i Oslo og op paa Ekebergplataaet i en høide av omkring 125 meter. Banens længde skulde bli omkring 200 meter. Den vil bli meget brat, stigningen er beregnet til 1 paa 1,9. Banen skulde bli dobbelt, en linje skulde føre passagerer, en anden gods. Automobiler og godslass skulde bli transportert direkte op paa plataaet. Oppe paa Ekeberg vil der i en nær fremtid sikkert bli en meget betydelig haveby. Og av hensyn til den har Kristiania boligraad anmodet direkt. Darre Jensen om at utarbeide planer for en sidebane til Ekebergbanen (en saakalt adhæsionsbane) fra Sportsplassen op til Simensbraaten. Disse planer foreligger nu og er sammen med planerne for bjergbanen behandlet av Kristiania formandskap, som anbefaler at begge baner bygges snarest mulig. Det bør dog undersøkes om ikke bjergbanen kan føres helt op paa Ekeberg og om man vil opnaa nogen besparelse av betydning ved at bygge bjergbanen kun som en personbane. I tilfælde bør den kun fremmes som saadan. Byformandskapet har besluttet at nedsæte en komitè paa 3 medlemmer, som sammen med repræsentanter for Akers kommune skal forhandle med aktieselskapet Ekebergbanen. Som Kristianias repræsentanter er opnævnt advokat Emil Stang, bankchef With og advokat I. M. Johannessen. Akers repræsentanter er endnu ikke opnævnt. Det forlyder, at bergbanen er kalkulert at koste omkring en halv million og adhæsionsbanen henimot en million kroner.

Banen ble også kalt en «steilbane», det er da et ukjent og festlig begrep. Sidebanen til Simensbråten ble satt i drift 30. september 1931, da hadde linjen ligget klar i 1,5 år. Åpningen ble forsinket fordi Kongsveien måtte utvides aller nederst og da måtte banelegemet skyves inn i fjellet og dette var et omfattende og vanskelig arbeide.

Taubane

Opprinnelig var det vel Hans Hegna som kom på ideen om at en taubane kunne løse problemene med kommunikasjon til og fra Ekeberg. 11 september 1925 skerv direktør Mørk ved Ekebergbanen i Akers-Posten bl. annet:
Der blev i sin tid avholdt reguleringskonkurranse til bygning av en haveby paa Ekebergplateauet. Denne by var tænkt at bli av ganske store dimensjoner, idet der skulde kunde bygges boliger til ca. 15 000 mennesker. I 1918 søkte man om koncession paa en taugbane fra Konows gate op til Ekebergplateauet. Denne banen var den gang beregnet til kr. 400 000. Man var den gang fuldt forberedt paa at gaa til anlæg av banen, idet man hadde tro paa at den straks vilde bli lønsom. I stedet for at faa koncession fik vi imidlertid i 1923 meddelelse om at forsvarsdepartementet hadde utset dette plateau til luftskipshavn, hvorved planerne om sidelinjens bygning ble forpurret. Siden har planene om luftskipshavn ligget som en død haand over det hele prosjekt, indtil nu ganske fornylig,da vi 27. august 1925 fik meddelelse om at forsvarsdepartementet definitivt hadde opgit planen.

Høibane

Så får vi se i Akers-Posten fra januar 1925 under overskriften: Ekebergbanen gjennem Oslo som høibane?
I den sterkt trafikerte Storgate er det til betydelig gene og sinking for Ekebergbanen at den maa stille sig i køen blant den mangfoldighet av bytrikker som passerer her. Det indgaar da ogsaa som et ledd i den store forstadsbaneplan at banene mest mulig skal føres ind i byen paa egne linjer. A/S Ekebergbanens kontorer har utarbeidet planer for en egen linje ind til centrum. Kan disse planene gjennemføres, hvad der skulde være god utsikt til, vil det bety at vi faar vor første høibane, - og den første i Skandinavien. Planen gaar ut paa at føre banen i tunnel fra Sjømannsskolen til den nuværende holdeplass i Gamlebyen, derfra i anden etages høide som høibane over Liabroveien (Mosseveien), langs Bispegaten og over jernbanens tomter frem til Østbanestationen. Broen fra Liabroveien til Østbanestationen er tænkt utført i jernkonstruktion. Hvor den skjærer gater og jernbanelinjer, vil der bli anvendt søilearrangement, saa trafikken kan foregaa uhindret nedenunder. Ved Østbanestationen vil der bli opført en liten toetages stationsbygning.

Tunnelbane

Vi hopper til Nordstrands Blad, juli 1946:
Stensbølls tunnelplaner er som kjent til behandling hos Forstadsbanenes tekniske utvalg. Tunnellinjen har sitt utgangspunkt fra Ekebergbanens høybane over Mosseveien og Kongsveien, herfra går den i tunnel om Valhallveien med holdeplass i nærheten av Svingensgate, videre herfra i tunnel til Simensbråtveien ved Enebakkveien med holdeplass her, og tunnelen fortsetter herfra til Vårveien hvor det blir holdeplass. Fra Vårveien kommer banen opp i dagen og forgrener seg langs Simensbråten om Lyngveien hvor det blir holdeplass, og fortsetter over Ryenparken om Vestengen til Lambertseter.

Gondolbane

Så får vi komme oss frem til vår egen tid. Jeg henter frem Nordstrands Blad fra 19. desember 2003: Overskrift: Kan få gondolbane til Ekebergrestauranten.
I planen er det vist en bane som skal gå fra Paulsenkaia til Ekebergåsen med stopp litt lenger opp enn restauranten. Gondolbanen blir helt sikkert ikke ferdig til restauranten skal gjenåpnes påsken 2005, men nå har vi en fantastisk mulighet til å få den realisert, sier prosjektansvarlig for Ekebergrestauranten, Arnljot Flaate i Eiendomsspar. Vi har allerede testet noen leverandører for å se hvilke muligheter som finnes og for å få vite om det går an å ha en gondolbane her. Og det gjør det, legger han til. Flaate tror at en slik bane vil koste rundt 20 millioner kroner og at det må et spleiselag til for å få den realisert.

Kom ikke å si et vi normenn ikke er kreative! Det å gjennomføre et prosjekt er noe helt annet. Det tok 18 år og 7 behandlinger i bystyret før at Ekebergbanen ble en realitet. Hvis en gondolbane skal være et spleiselag, er jeg redd en eller annen part trekker seg, og dermed mister ikke andre ansiktet hvis det ikke blir noe av prosjektet.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.4: Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 34: To baner opp til Ekebergplataaet?.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 240 den 02.01.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.