Krigshistorie Hemnes i Nordland/15: Skole i krigstid

Allerede høsten 1940 ble det gjort forsøk på å få de norske lærerne til å skrive under på at de ville arbeide for "den nye tid" i undervisninga si. Men lærerne nekta, og kom i stedet med ei mot-erklæring: "Jeg vil være tro mot mitt lærerkall..." Lærerne aksjonerte fleire ganger. Et nytt nazifiseringsforsøk kom i februar 1942, da Quisling-regjeringa ville tvangsinnmelde lærerne i NS-organisasjonen Lærersambandet. 80-90 prosent av dem nekta. Svært få av lærerne i Hemnes, Korgen og Sør-Rana lot seg innrullere i Lærersambandet.

Skolene i heile landet ble stengt for "brenselsferie" i slutten av mars 1942, og ca. 1.300 lærere ble arrestert. De fleste mannlige lærere fra Hemnes ble sendt til fangeleiren Falstad i Nord-Trøndelag. Noen av lærerne sine fremste tillitsvalgte ble sendt til Finnmark. Men motstanden holdt seg. Etter noen uker slapp lærerne heim, og skolene ble etterhvert åpna igjen.

Tok skolen

Her i distriktet ble de tyske styrkenes bruk av skolelokalene et av de største problemene for gjennomføring av normal skolegang. Lærer Berner Svendsen, som skolte på Finneidfjord, har fortalt om hvordan det var å holde skole under krigen.

- Skolen var særlig utsatt. Vi måtte evakuere i begynnelsen av mai 1940. Om ei tid kom vi tilbake. Skolen var ødelagt etter at en granat fra et engelsk krigsskip hadde truffet den. Til høsten fikk vi den reparert, og kom i gang med undervisninga.

- Om høsten 1940 begynte skolen til vanlig tid, forteller Elisabeth Bech, som var også lærer på Finneidfjord.

Hun forteller at tyskerne til stadighet bodde på skolen i perioder da det ikke var undervisning, men at de som regel flytta ut når det var skole.

- Etter at det hadde vært tyskere på skolen, måtte vi vaske rundt. Jeg husker en dag vi plutselig så fullt av tyskere utenfor. Da måtte vi ut. De hadde da lagt så mye saker på golvet i gangen at jeg måtte løfte de minste ungene over. Det ble stopp for skolen for den gangen, men etter ei tid for de sin veg igjen. Vi vaska rundt på nytt, og fortsatte å skole, forteller hun.

- Ei tid fikk vi skolerom hos Johan Fineide, hvor vi var noen uker. Ett år hadde vi på grunn av at tyskerne brukte skolen bare hatt 50 prosent av undervisninga, så det gikk ut over elevene, har Berner Svendsen fortalt.

Skole i prestegården

Tyskernes bruk av skolelokalene til forlegninger later til å ha vært hverdagskost i mange skolekretser.

- Den ene dagen kunne det være skole, men den andre dagen var det fullt av tyskere. Gymnastikksalen hadde de heile tida. Det ble også skolt i prestegården ei tid, minnes Per Jakobsen fra Hemnesberget.

Skole hos private

- Tyskerne tok skolen i 1944, så vi gikk formiddags-. og ettermiddagskift, annahver uke. Ettermiddagsskiftet gikk på klokka to. Det var gjevt å ha ettermiddagskift, hvis en var trøtt om morran, forteller Hjalmar Villmones fra Korgen.

Bea Jørgensen har i et radiointervju fortalt om skolegangen i Korgen under krigen:

- Skolen forsatte som normalt til høsten 1944, da finlandstyskerne kom og skolen ble okkupert. Da var det skole hos Edvard Nylund. Handarbeid hadde vi i stua heime hos lærer P. K. Lyngstad.

Svenskesuppe

- På slutten av krigen fikk vi svenskesuppe, havresuppe som var søtsatt med sukra boksemelk. Det syntes vi var veldig god mat. Det kom svenskepakker med sko og strekkbukser. Man fikk bare en av delene.

De eneste arrangementene vi kunne være med på var juletrefester på skolen og i kirka. I kirka var det servering. Bønder leverte inn spanner med melk som det ble kokt kakao av, minnes Bea Jørgensen.

Gikk fem kilometer

- Skolevegen min om vinteren gikk gjennom skogen, på ski over Villmoen, gjennom Hesthagen og fram til skolen. Vi var i grunnen heldige, for vi var noen jevnaldringer her som gikk i lag. Det var straks bedre når vi var fleire, forteller Jakob Fagereng.

- Skolevegen var om lag fem kilometer. Nedover gikk det bra, men heim ble det en del motland.

En bekk de kalte Avindalsbekken pleide å flomme og demte opp. Vi måtte bryte bar i skogen og hive framfor oss for å komme oss over. Vi var ofte gjennomvåte når vi kom fram. Noen ganger når vi kom heim var sokkene frosset fast i skoene. Men merkelig nok var det sjelden vi ble forkjøla, tilføyer han.

På internat

- Jeg gikk på skolen i Varntresk under krigen. Vi bodde på internat, opp til en måned i trekk, forteller Gulle Røsvassbukt.

- Vinteren 1942 var det elleve veker med kald austavind. Det var hard kost å gå over vatnet til skolen. Jeg hadde bare en knickers og tynne strømper og kommager. Det hendte at føttene var fastfrosset i kommagene når jeg kom fram til Varntresk.

En gang bar jeg med meg et ti-liters melkespann heimefra. Jeg starta i sju-tida om morgenen. Det var klabbeføre, og da jeg kom til skolen, var det fem minutter igjen av siste time.

Læreren syntes ikke jeg var tidlig på han...