Gardfut, tillitsverv som gikk på omgang blant brukerne på mangbølte gårder med teigblanding og mye driftsfellesskap. Gardfuten skulle blant annet organisere den felles innsatsen når det gjaldt gjerdehold, veiarbeid, gjeting og så videre og var regnskapsfører for felles økonomiske anliggender. Det er bevart enkelte eldre regnskapsbøker etter gardfuter. Hver oppsitter var gjerne gardfut ett år om gangen (fra 14. april), men tjenestetiden kunne også avpasses etter hvor stor skyld hver enkelt brukte. (R. Frimannslund i Scandinavian Ec. Hist. Review 1956 s. 80f.; K. Østberg: Norsk bonderet V s. 26f.) Ordningen med gardfut og grannemøter er først og fremst kjent fra Sørlandet (særlig Lista) og deler av Vestlandet, og dokumentert i skriftlige kilder fra 1800-tallet. Det er imidlertid grunn til å tro at ordningen enkelte steder kan gå langt tilbake i tiden, uten at det er mulig å si noe sikkert om opphavet. (B. Sæland: Grannemøter og gardfuteverv - Formalisert styre i mangbølte tun. HT bd. 75, 1996.) H.W./S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
