Olav Austad (1881–1955)

Olav Austad var lærer og politiker, og arbeidet i mange år i folkeskolen i Nedre Eiker kommune. I mellomkrigstida var han i lang tid formann for Norges Kommunistiske Partis organisasjon i Buskerud og Vestfold, og han representerte også dette partiet i Nedre Eiker kommunestyre i flere perioder, blant annet som varaordfører i 1946-1947. Under andre verdenskrig satt han 2 år og 4 måneder år i tysk fangenskap.

Olav Austad ble født den 29. september 1881 på Inderøy i Trøndelag. Foreldrene hans var Olaves Austad og Karoline Vist. Han tok eksamen ved Seljord lærarskule i 1902 og var deretter elev ved Askov Højskole i Danmark til 1904. Seinere tok han flere lærerkurs, blant annet ved et språkkurs i Amerika 1911-1913.

I 1903 hadde han et vikariat i Fosnes, og etter året ved Askov var han lærer i Selbu fra 1905 til 1911. I 1911 reiste han til Amerika,^[1], men han kom tilbake til Norge etter kort tid. Deretter var han framhaldsskolelærer i Ålen 1914-1915 og i Hobøl 1915-1916. Fra 1916 var han ansatt som folkeskolelærer ved Åsen skole ved Mjøndalen, seinere ved Nedre Eiker framhaldsskole i Krokstadelva og ved Mjøndalen skole, der han var fram til han gikk av med pensjon i 1948.^[2]

Austad satt flere perioder i kommunestyret i Nedre Eiker. Han ble valgt inn som representant for Arbeiderpartiet alt i 1921, men etter partisplittelsen i 1923 ble han valgt inn fra det nystartede Norges Kommunistiske Parti. ^[3] Han ble valgt til formann for partiets distriktsorganisasjon i Buskerud og Vestfold,^[4] og i den neste kommunestyreperioden var han formann i skolestyret ^[5] Han var en av kommunistpartiets frontfigurer i Buskerud i mellomkrigstida. Dette var trolig bakgrunnen for at han ble angitt under andre verdenskrig og satt 28 måneder i tysk fangenskap, det meste av tida i Tyskland.^[6] Det er uklart om han hadde noen tilknytning til den kommunistiske motstandsbevegelsen i distriktet. Begge sønnene satt også i tysk fangenskap under krigen, den eldste i Oranienburg sammen med faren og den yngste på Grini.^[7]

I 1945 ble Austad på nytt valgt inn i kommunestyret, og han ble da valg til kommunens varaordfører.^[8] Han tok ikke gjenvalg ved kommunevalget i 1947, men hadde fortsatt en sentral plass i kommunepartiet.^[9]

Olav Austad hadde også en rekke andre verv. Blant annet var han i flere år formann i Nedre Eiker Lærerlag og styremedlem i Buskerud krets av Norges Lærerlag. Ved flere anledninger var meddommer i rettssaker. I 1927 var han formann i lagretten under den mye omdiskuterte rettssaken mot Sigurd Henning Madsen i forbindelse med det såkalte «Lensmannsmordene», som var en av mellomkrigstidas mest omtalte kriminalsaker i Norge.^[10]

Han giftet seg i 1916 med Kirsten Myhre,^[11] og de hadde to sønner og en datter.:

Ragnar Austad, lektor ved Sagene lærerskole
Jens Austad, gartner i Solbergelva
Kari Austad, gift med musikkpedagog Egil Borgersen

Olav Austad var også en ivrig friluftsmann, og han døde plutselig under en skitur den 20. februar 1955. I et minneord i Drammens Tidende sto det om ham: «Han var et hjertegodt menneske, som var aktet og æret av sine mange elever og av sine sambygdinger».^[12]. Han ble gravlagt sammen med sin kone ved Nedre Eiker kirke.^[13]

Referanser

Kilder

Olav Austad (1881–1955) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!

[1] Digitalarkivet. Trondheim politikammer: Emigrantprotokoll nr.14 (1911-1916)

[2] Drammens Tidende 25/8-1947

[3] Fremtiden 8/9-1924

[4] Norges Kommunistblad 19/12.1925

[5] Drammens Tidende 11/12-1925

[6] Drammens Tidende 7/12-1945

[7] Drammens Tidende 21/5-1947

[8] Arbeiderbladet 31/12-1945

[9] Drammens Tidende 9/10-1947

[10] Akerhus Arbeiderblad 15/1-1927

[11] Fremtiden 3/8-1916

[12] Drammens Tidende 21/2-1955

[13] Slekt og data. Gravminnebasen

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]