lokalhistoriewiki.no

Sivert Olsen

Sivert Olsen (født 10. januar 1736 i Lesja, død 12. oktober 1812 i Herøy) var en betydelig handelsmann, kirkeeier og proprietær i Herøy på Sunnmøre fra 1770 til han døde. Han ble gift to ganger. Første kone kom fra Molde og het Anna Olava Berg. Etter at hun døde i 1785, giftet han seg på nytt i 1789 med Ingeborg Margrethe Rødseth.

Hovedhuset på Herøy gard, her bodde Sivert Olsen fra 1770 til han døde i 1812.
Foto: Arnfinn Kjelland (2009).

Opprinnelse

Det var lenge uvisst hvor Sivert egentlig kom fra, og i Bjarne Rabben sine bøker er han oppført med ukjent fødested. I minneskriftet som sønnen Jacob skrev og fikk trykket i ukebladet Bergens Adressecontoirs Efterretninger den 28. november 1812, står det imidlertid skrevet at han var «(...) fød på Lesøe pr. Molde». Per Myrvaagnes har klart å finne det som trolig er hans dåpsoppføring i Ministerialbok for Lesja, den viser imidlertid at det er to år forskjell på den fødselsdatoen som sønnen oppgir og det som er ført i kirkeboken. Det var ikke uvanlig å være usikker på sin egen alder på denne tiden, og det er allikevel sannsynlig at dette er riktig person. Siverts foreldre var Ole Tostensen fra Nordistugu Bjøkne og Guro Sivertsdatter (Syversdatter) frå Oppistugu Hågå. De eide gården Nordistugu Lia i Lesja hovudsokn i tidsrommet 1732-1742. Etter det flyttet familien trolig til Molde hvor de trolig leide grunn av Hans Holst på Moldegård. Det er mulig at Sivert også gikk i lære hos Hans Holst, dette er en antagelse som er basert på at han kalte sin førstefødte sønn opp etter ham.

Handelsbetjent på Tyskholmen

Sivert jobbet for moldefirmaet Eeg og Ord som var drevet av futen Jacob Andreas Eeg og den innvandrede skotten John Ord. Ord var svoger eller svigersønn av Jacob Eeg. Den 2. august 1760 kjøpte Eeg og Ord husene på Tyskholmen (Hundsværholmen) i Borgund fra kommerceråd Hans Holtermann for 1200 riksdaler, grunnen var eid av Borgund Mensalgods. Sivert er første gang nevnt på Tyskholmen i 1762, dette året er han oppført som handelssvein sammen med Jens Brandal. Etter 1764 ser det ut til at Sivert er den eneste handelssveinen på stedet.

I 1766 giftet han seg med den ti år yngre skredderdatteren Anna Olava Berg, og bryllupet ble holdt i Molde. Paret fikk tre barn i tiden de bodde på Tyskholmen. Tidligere samme år ble det holdt skifte etter Anna Olavas far Jacob Berg. I dette skiftet er Sivert oppført med utestående gjeld, og han er da omtalt som monsieur, en respektabel tittel for en som er så tidlig i karrieren.

Eeg og Ord, og dermed også Sivert Olsen, var en del av det organiserte fiskeoppkjøpet som firmaer fra Molde og Kristiansund drev med langs Sunnmørskysten på 1700-tallet.

Herøy

 
Sjøbod på Herøy gard, trolig ble den eldste delen av sjøboda bygd på 1770-tallet av Sivert Olsen. Senere er den bygd på fremover og mot vest.
Foto: Arnfinn Kjelland (2009).

I 1770 kjøpte han Herøy gard på Herøya på auksjon for 608rd. Der startet han opp sin egen handel, trolig med den gamle eieren, Karen Sofie Høgh, sitt handelsløyve i den første tiden. Han og en annen handelsmann ved navn Christopher Tjærandson Rønneberg er regnet som de største handelsmenn i området de siste tiårene av 1700-tallet, de var begge også betydelige proprietærer og kirkeeiere.

Sivert Olsen var en av tre menn fra Herøy som var opprinnelige medlemmer av Syndmøre Practiske Landhuusholdningsselskab som ble startet av sorenskriver Melchior Falch og presten og opplysningsmannen Hans Strøm i 1773. Innbydelsen var sendt ut til «alle som var over bondestanden» på Sunnmøre. Selv om han var medlem fra starten av, ser det ikke ut til at han har vært deltager på årsmøtene.

I 1779 ble Sivert og Chr. Rønneberg pålagt å betale en ekstraskatt til de fattige på 1 riksdal, dette kom i tillegg til den vanlige fattigskatten på 2rd. I utgangspunktet nektet begge handelsmennene å betale den ekstra skatten, men Rønneberg ga seg alikevel, og betalte. Sivert sto derimot på sitt, og futen måtte til slutt sette inn militærmakt for å få inn pengene. Kaptein von Synnestvedt kom med mannskapet sitt sammen med lensamnn Hans Legangerfor å drive inn pengene. Ordren var at de skulle bli værende til Sivert betalte riksdaleren. I tillegg ble han pålagt å betale for oppholdet til de militære.

Sandsmyr fikk Sivert Olsen skjøte på i september i 1779, og juni året etter kjøpte han Nøre Sande, begge fra Danker D. Heiberg. Han søkte samtidig om å få drive handel der. Selve løyvet til å drive landhandel fikk han først i 1791, men trolig drev han fiskehandel der fra han kjøpte stedet. Slik fikk Sandshamn, som stedet etter hvert ble hetende, grunnlagt sin handelstradisjon. Det var trolig Jens Rødding som styrte handelen for ham på Sandsmyr frem til 1797.

Skiftet etter Anna Olava ble holdt i 1788, og viser hvor mye han eide da. Formuen var etter gjeld og omkostninger på 10866 riksdaler. Han eide 26 jordeiendommer, i tillegg var han eier av Herøy kirke og Rovde kirke og hadde eierandeler i Volda kirke og Sande kirke.

I 1789 giftet han seg på nytt med Ingeborg Margrethe Rødseth. De fikk seks barn sammen, alle i løpet av de første ti årene av ekteskapet. De ble boende på Hærøy der Sivert døde i 1812. Skiftet hans tok to år å utarbeide, og han hadde da en nettoformue på 11959 riksdaler.

Notenes i Ålesund kjøpte han i 1790, stedet hadde et par år tidligere vært eid av Gen. Moses co. i Kristiansund (se John Ord og Fiskeoppkjøpere). Her handlet han med fisk, og fra 1793 vet man også at han drev vanlig kremmerhandel her. Her var også gjestgiveri, men trolig ikke før sønnen Jacob Olsen var med i driften de siste årene han levde. De første årene var det Ole Ytterdal som var handelsbetjenten her. I 1801-tellingen og senere er det Ingebrigt Amundsen som er oppført i denne rollen. Sivert Olsen hadde nådd toppen av sin handelskarriere når han fra 1793 drev handel både i Herøy, på Nøre Sande og på Noteneset i Ålesund.

Tiende

Hovedgrunnen for å kjøpe kirker var nok at man da var berettiget på tiende fra medlemmene av sognet. Korntienden var en tiendedel av avlingen, men fisketienden var det mer uklare rettningslinjer rundt. Det var vanskelig å bevise hvor mye som hadde blitt fisket, og hvor fiskingen hadde foregått. Praksisen var at fiskerne skulle betale halvparten av preste- og kirketienden til det området fisken var hentet, og halvparten til sitt eget hjemsted. Dette førte til mange rettstvister både for Sivert og andre i hans samtid. For Siverts tilfelle er det spesielt fra 1785 at disse tvistene havner i retten. Det er ikke snakk om store summer, og Sivert gikk nok i retten for sine prinsipper fremfor økonomiske årsaker.

Litteratur

  • Myrvaagnes, Per 2007: Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m. Eige forlag, Volda.
  • Rabben, Bjarne 1972: Herøyboka. Bygdesoga I. Herøy Sogelag.
  • Kjelland, Arnfinn 1992: Bygdebok for Lesja. Bind 2. Gards- og slektshistorie for nørdre del av Lesja hovudsokn. side 605. Lesja kommune.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sivert_Olsen&oldid=1708313»