Snyten (Brandval vestside)
Snyten er en tidligere husmannsplass under Bingen i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
| Snyten | |
|---|---|
| |
| Snyten (Vestheim) på luftfoto fra 1960. Odalsvegen i retning øst/vest. Haugland i nordøst. NORGE i BILDER Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Snita, matr. Vestheim |
| Først nevnt: | 1858 |
| Utskilt: | 1917 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 78/7 utgått |
| Type: | Tidligere husmannsplass og småbruk |
Plassen lå sør for Odalsvegen og øst for Agnåa, like sørvest for plassen Haugland (Østre Haugom), og skal være ryddet på 1850-tallet.
Torsten Torstensen fra Grue fikk i 1858 festeseddel av Gunder Henningsen på denne plassen - for hans barn og barnebarns tid mot en årlig avgift på 6 spd. Torsten var gift med Anne Syversdatter. Ved tellingen 1865 er anført at Torsten har bygslet sitt jordstykke. Han er 38 år, kona Anne 26, og de bor sammen med tre barn: Theodor 7 år, Karelius 5 år og Sofie 2 år. Maren Knudsdatter, 43 år og ugift, er losjerende. Senere fikk de Arne i 1867, Theodor i 1871, Olivia i 1875 og Anne i 1879.
Snyten var en relativt liten plass. I 1865 hadde den 2 kuer. Det ble satt ¼ tønne poteter, mens avlingen besto av 1 tønne havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 1½ tønne poteter, mens avlingen besto av 1 tønne havre.
Anne Syversdatter Snyten er oppført som plassbrukerske ved tellingen 1900. Hun ble enke etter at Torsten døde i 1883 og bor nå sammen med sønnen Theodor, datteren Anne, barnebarnet Thea Reinhardsdatter født 1885 som var datter til Sofie, og barnebarnet Asta Kaspara Arnesdatter født 1897. Hun var datter til sønnen Arne. Han giftet seg i 1896 med Gunda Kristiansdatter, født 1869 fra Vestre Langbråten, og de fikk datteren Asta året etter. Arne og Gunda etablerte seg i Skedsmo, tok etternavnet Bing, og hadde i 1910 seks barn i tillegg til Asta.
Anne er husmann også ved tellingen i 1910 og bor sammen med Theodor og barnebarna Thea og Asta. Plassen ble utskilt 1917, og ved skylddelingen ble plassen døpt om og ble hetende Vestheim. Karl Halvorsen Nordfjeld fikk skjøte året etter, og står også som eier i 1950. Bygningene ble revet en gang etter 1975 og eiendommen innlemmet i bruket 78/5 Vestlund.
| Vestheim | 0 mark 26 øre | Karl Nordfjeld |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten med bistand av Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.