Langbråten vestre (Kongsvinger gnr. 89/4)
| Langbråten vestre | |
|---|---|
| |
| Vestre Langbråten med Paulsrud i bakgrunnen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Engebråten |
| Først nevnt: | 1760-tallet |
| Utskilt: | 1872 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 89/4 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Langbråten vestre er en tidligere husmannsplass under Bjørnstad på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.
Plassen skal være ryddet av en Eilif Iversen fra Bjørnstad midt på 1720-tallet. Han flyttet tilbake til Bjørnstad, og rundt 1755 kom en ny familie hit. Det var Syver Eriksen og kona Mari Nilsdatter som fikk seks barn her fram til 1771. Syver døde 1773 og familien bodde her til rundt 1780 da en av sønnene ble konfirmert. Etter dette lå plassen ubrukt fram til rundt 1805, men ar avmerket på kart både fra 1800 og 1805.
En Peder Nilsen bodde her da han druknet 12. mai 1806. Han ble funnet og gravlagt 6 uker senere. Ved tellingen 1801 var Peder husmann på en plass under Skara i Grue. Han var da 38 år og kona Ingeborg Jacobsdatter 49. Ingeborg ble i 1809 gift med enkemann Erik Torkildsen på naboplassen Aamot. Erik døde i 1823 – 82 år gammel, og Ingeborg døde i 1837 – 92 år gammel, begge som legdslem på Langbråten. Allerede i 1809 kom nye folk hit, et par som hadde vært i tjeneste på Bjørnstad.
Ole Arnesen, fra Bratfoss ble i 1805 gift med Marthe Hansdatter. Ved tellingen 1801 var begge i tjeneste på Bjørnstad; Ole var da 28 år, Marthe 22. Første barnet, sønnen Arne, var født på Bratfoss i 1805. Da de tre neste kom, var bostedet Langbråten: Berthe i 1809, Hans i 1812 og Maren i 1814. De flyttet til naboplassen Aamot og fikk flere barn.
Hans Henriksen overtar Langbråten etter Ole Arnesen. Hans, født 1788 på Botnermoen, ble i 1812 gift med Eli Andersdatter fra Gjølstad, men i tjeneste på Solberg. Allerede året før fikk de en sønn som ble døpt Hans. På Langbråten fikk de tre barn: Anne i 1815, Ole i 1817 og Arne i 1820. Hans Henriksen døde allerede i 1822 – kun 33 år gammel. Det er ikke mulig å finne ut mer om enka og barna. Plassen skal imidlertid ha vært brukt en tid av Syver Arnesen, født 1804 fra Hokåsen – som i 1827 giftet seg med gårdmannsdatter Olea Arnesdatter, født 1804 fra Brandvold.
Gulbrand Andersen, født 1804, kom til bygda fra Hvam i Nes. Han var gårdsgutt på Bjørnstad da han i 1839 ble gift med Karen Christiansdatter, født 1811 fra Østre Haugom. De fikk slå seg ned på Langbråten og fikk flere barn: Andrine i 1839, men hun levde bare 1,5 måned. Så kom Christian i 1840, og da var de husmenn. Gunne kom i 1844. Av fem barn var det bare to som vokste opp. Ved tellingen 1865 er Gulbrand 62 år og husmann. Kona Karen er 56 år. I 1865 er det tre generasjoner på plassen. Gunne er 22 år og ugift, men har sønnen Karl Martinsen på 1 år. Gulbrand fikk skjøte på bruket i 1872. Han døde i 1878, og Karen i 1880, men da hadde alt sønnen Christian overtatt.
Vestre Langbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 2 kuer, 5 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 2 tønner havre, samt litt erter. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn, 2,5 tønner havre, mye frø og litt erter.
Christian Gulbrandsen er 25 år ved tellingen i 1865 og gift med Karen Gudmundsdatter som er 26 og fra Seigerud. De har to barn: Gustava på 4 og Karen på 2 år. Senere får de fem barn til: John i 1867, Gunda i 1869, Andrea i 1873, Carl i 1875 og Gustava i 1878.Christian omtales som skomaker og jordbrukende selveier ved tellingen 1900. Kona nå heter Maria Arnesdatter fra Nes i Grue og er født 1862, og de har to barn: Karen Olga født 1895 og Gustav født 1896. Sønnen Carl er en av to skomakersvenner. Christian og Maren er også plassbrukere ved tellingen 1910, og av barna bor fortsatt Olga og Gustav hjemme. Gustav overtok bruket i 1920. I 1934 gikk plassen over til Reidar Hexeberg gjennom auksjonsskjøte, og han står også som eier i 1950:
| 4 | Langbråten vestre | 0 mark 52 øre | Reidar Hexeberg |
Se også
- Husmannsordningen i Bånerud krets generelt
- Beliggenhet, se Langbråten vestre på gamle kart under Sølvhullet og Aamot
- Andre husmannsplasser på Brandval vestside
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.