Speismarkmyra under Lier
Speismarkmyra var en husmannsplass på Speismark under Sigernæs og senere Lier i tidligere Vinger kommune og var i bruk bare en kort tid.
Speismarkmyra | |
---|---|
Kartet fra 1805 viser husmannsplassen Speismarkmyra (Trette Mÿren) og de tre naboplassene Engelksbak, Tobaksbraaten og Olsrud (Olstad) med Hauksjøen i nordøst. Kartverkets historiske arkiv. | |
Alt. navn: | Spidsmarkmyren, Trætmyra |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 24 |
Bnr: | Umatrikulert |
Type: | Husmannsplass |
Ryddingen av Speismarkmyra ble påbegynt av Ole Hansen (1759 – 1809) fra Mengen, Fagernes på Austmarka og Kari Andersdatter født 1761 fra Sandsbråten i Nord-Odal. Både Ole og Kari tjenestegjorde på Vinger prestegård da de giftet seg i 1788. Jorda der plassen ble ryddet, var karrig og det var frostlendt på kanten av myra. Ole og Kari ble ikke lenge på Speismarkmyra, og trolig ble ingen av barna deres født her. Etter dette ryddet de naboplassen Olstad og slo seg til der.
Første gang Speismarkmyra er nevnt i kirkebøkene er da Anders Arnesen (1759 – 1809) og Kari Amundsdatter (1785 – 1839) hadde sønnen Arne til dåp i Vinger kirke i 1791.
I oktober 1812 var Anne Henriksdatter i Speismarkmyra da hun giftet seg med Amund Syversen født i 1784 fra Bergerbråten i Brandval. Anne var datter av Henrik Johansen Pentikäinen født i 1745 i Askogsberget. Mens Anne og Amund var på Speismarksmyra fikk de datteren Karen som døde året etter i 1813 på Skjæret under Sigernes.
Hågen Thorsen født i 1794 på Kongsvinger festning var i Speismarkmyra da han giftet seg i 1819 med Kari Jonsdatter født i Ånnerudeie i Sør-Odal. De fikk barna Kari i 1820 d. s. år, en ny Kari i 1821, Inger Marthea i 1823 d. s. år og Tore (1824 – 1911) mens de bodde her. Familien flyttet senere til Skyrudtangen.
Etter dem kom Erik Thorsen født i 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Speismarkmyra. De kom flyttende hit med datteren Berthe som var født på Stormyra under Sidselrud, mens de fikk sønnene Erik her i 1829 og Hans i 1832. Ikke lenge etter flyttet familien til Langelandskøyen hvor sønnen Ole ble født i 1835. Erik Thorsen døde der som fattig husmann i 1855, og Ragne som fattiglem på Langeland øvre i 1875.
De siste vi med sikkerhet vet var på Speismarkmyra, er eidskogingene Lars Andersen født i 1797 fra Kapstad og kona Mari Eriksdatter (1803 – 1893) fra Talmoen. De hadde giftet seg i 1835 og bodde her da datteren Karen ble født i 1837. Karen Larsen var mor til Lina Gurine Torbjørnsdatter på Tobaksbråten. Lars og familien flyttet til Dalslia i Eidskog.
En skogsbilvei er anlagt over det som en gang var husmannsplassen Speismarkmyra, og i dag er få, om noen, spor igjen etter plassen. Nærmeste husmannsplass er Engelksbak.
Speismarkmyra er nevnt, men ikke omtalt i Vinger bygdebok. De angitt koordinatene er omtrentlige.
Kilder og litteratur
- Arbeidsdokumentet "Speismarkfolket" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Ole Hansen, Sigernæs i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart