Telekommunikasjon
Telekommunikasjon ble etablert midt på 1800-tallet her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i 1855 mellom Christiania og Drammen, og rundt 1880 kom telefonen til Norge. I 1870 nådde telegraflinjene til Vardø. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og USA var på plass i 1867, mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet (Arendal–Hirtshals, Danmark) var ferdig i 1869.
Telefonens historie i Norge
Allerede på verdensutstillingen i Philadelphia i 1876 kjøpte konsul Joakim Anderssen (1829–1909) en telefon direkte av Alexander Graham Bell – samme året som Bell gjorde oppfinnelsen. Den innkjøpte telefonen ble montert for kommunikasjon mellom Anderssens firma og hans private hjem i 1876 i Ålesund, og den aller første samtalen foregikk mellom far og sønn. Denne historiske samtalen skjedde fire år før telefonen offisielt kom til Norge.
I Norge startet International Bell Telephone Company telefondrift i Kristiania i 1880, med sentraler i Kristiania og Drammen. Selskapet drev etter konsesjon av kommunene. Ikke lenge etter ble det i flere kommuner rundt om i Norge opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som private kooperativer. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og Telegrafverket overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg.
Telefonforbindelsene ble i starten etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av 1800-tallet gravde man ned kabler i bakken. Den første patent på en automatisk telefonsentral ble anmeldt i USA i 1872, men i Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift nesten 50 år senere, dette skjedde i Skien i 1920. Automatiseringen gikk tregt, og så sent som i 1955 arbeidet en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å kople samtaler.
Telefonapparatet
Telefonapparatet defineres som «brukerutstyr for elektrisk overføring av lyd over distanse». Navnet telefon ble først brukt 1834 av franskmannen Jean-François Sudré om et akustisk apparat, og senere av Alexander Graham Bell.
De første telefonapparatene hadde ingen elektrisk energikilde og var meget enkelt utformet. De besto av en tynn jernplatemembran montert nær den ene polen av en liten elektromagnet som ble for-magnetisert av en kraftig permanent magnet og hadde en vikling med mange vindinger av tynn, isolert koppertråd. Kontakt med nærmeste telefonsentral ble oppnådd ved å dreie på en sveiv.
Etter hvert ble sentralene automatisert, og apparatene fikk dreieskive. Firmaet A/S Elektrisk Bureau (EB) i Oslo lanserte i samarbeid med svenske Ericsson i 1931 en apparatserie som fikk betegnelsen Ericsson DBH 1001, og senere M33, N1020 og ED 702. Apparatet ble helstøpt i bakelitt, og var verdens første gaffelløse telefon. Det ble innført som standardapparat i mange land, og ble produsert i mer enn 30 år helt fram til 1962. Apparatet ble konstruert av EBs konstruksjonssjef Johan Christian Bjerknes, (1889-1983). Han fikk hjelp av den kjente norske maler og billedhugger Jean Heiberg (1884-1976) til utformingen.
Telegrafverket bygde i første halvdel av 1900-tallet et landsomfattende rikstelefonnett, og i 1953 ble den første radiolinjen for telefoni tatt i bruk mellom Trondheim og Steinkjer. Men utbyggingen av telefonnettet var meget lavt prioritert, og folk ventet i årevis på å få telefon selv om søknad var behørig innsendt lang tid i forveien. Som et av bildene viser var også telefonkiosker en stor mangelvare.
Arbeidet med å automatisere oppkoplingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg ble påbegynt i 1954, først mellom Oslo og Ski i Akershus. Dette arbeidet ble fullført i 1980-årene.
Radiokommunikasjon
Den tekniske utviklingen stoppet ikke med overføring av informasjon gjennom ledninger. Italieneren Guglielmo Marconi (1874-1937) ble en av radiotelegrafiens pionerer. Han eksperimenterte med elektromagnetiske bølger ut fra den foreliggende kunnskapen om fysikkens lover. Han gjorde store fremskritt, og i 1897 var han klar for å etablere Marconi Wireless Telegraph Company.
De første radiosignalene over Atlanteren ble sendt i 1901. Det er gjerne Guglielmo Marconi som blir anerkjent som den moderne radioens far. Den første kringkastingssendingen ble gjort i Massachusetts julaften 1906, ved hjelp av en sender bygd etter det såkalte heterodynprinsippet. Det var Reginald Fessenden som sto bak historiens første kringkastingssending.
Norge var raskt ute med å ta den nye teknikken i bruk, og da telelinjen fram til Sørvågen i Moskenes kommune i Lofoten skulle videreføres til Røst ble det etablert med et radiosamband. Dette sambandet ble åpnet i 1906, og skal være nr 2 på verdenslisten over slike anlegg. I 1908 åpnet Sørvågen telegrafstasjon for kommunikasjon med skip, og i 1918 kom «Amerikatelegrafen», et samband mellom Stavanger Radio og USA.
Verdens første radio ble laget i 1893. Etter få år kom den i flere utgaver, ikke bare den vanlige enveis radioen, men også som en toveis kommunikasjonsform.
Radiosendinger
På 1920-tallet kom det i gang radiosendinger i Norge – et nytt medium som for første gang gjorde det mulig å nå en hel nasjon med et budskap på direkten. Det første radioprogrammet i Norge (og Norden) ble sendt fra Tryvasshøgda ved Kristiania i april 1923.
Privat kringkasting startet i 1923, og i løpet av få år fikk vi flere private kringkastingsselskaper flere steder i landet. Kringkastingsselskapet A/S ble konstituert i Kristiania i februar 1925, de startet sine sendinger 29. april 1925 og holdt til i tidligere Brødrene Hals Pianofabrik i Stortingsgata.
Bergen Kringkastingselskap A/S var et annet privat kringkastingsselskap. Det eksisterte fra 1926 til 1933, da NRK innløste selskapet for kr. 35 000. NRK videreførte sendingene i Bergen lokal i årene 1937-1961.
I Ålesund ble det startet forsøk med kringkasting fra 1924. Ålesund Radiolag ble etablert i 1925 med telegraffullmektig Jens Moe som initiativtaker. Ålesund Kringkastingselskap A/S ble grunnlagt 12. februar 1927, og den faste programtjenesten startet 11. november 1927. Det lokalt produserte og forhåndsoppsatte programmet var beskjedent. Faste innslag var gudstjenesten, med den lokale høymessen søndag morgen som ryggraden i lokalprogrammet, ved siden av lokale vær-, skips- samt fiskerimeldinger. Kringkastingsselskapet skilte seg ut fra de andre selskapene i Norge ved at det var Telegrafstyret og ikke selskapet som eide senderen. Selskapet ble innløst av NRK for NOK 1.000 i 1933.
Troms Kringkasting A/S var et privat kringkastingsselskap i Tromsø. Det eksisterte fra 1926 til 1933, da NRK innløste selskapet for kr. 22.000. Det var opprinnelig Norsk Radioforbund som hadde planer om å etablere en lokalsender i Tromsø, men det stedlige initiativet kom i forkjøpet. Kontorsjef, Sverre Melvær, spilte en viktig rolle, med god støtte av Tromsø Radioklubb. Værvarslingstjenesten ved det geofysiske institutt befordret initiativet.
NRK blir til
På 1930-tallet kom stadig sterkere krav om at Norge måtte samles til ett radiorike. Men det var økonomisk depresjon, og en slik utbygging ville bli kostbar, og pengene i statskassen trengtes til så mye annet.
Derfor vedtok Stortinget lov om kringkasting av 24. juni 1933 der det ble bestemt at utbyggingen ikke skulle belastes statskassen. Den skulle isteden finansieres av de som hadde mottaker, gjennom en lisens.
Norsk rikskringkasting (NRK) ble landets eneste, statsdrevne radiokanal. NRK holdt til i Hotel Continentals bakbygning mot Klingenberggaten fra 1933 til 1941. Herfra tonet konserter og nyheter ut over eteren. Alt gikk direkte, lydopptakere fantes ennå ikke.
Det var herfra Vidkun Quisling utførte sitt berømte statskupp over radio om morgenen 9. april 1940. Og det var derfor han overnattet på Continental, så han hadde kort vei til mikrofonen – han visste jo at tyskerne var underveis.
Fra 1933 til først på 1980-tallet var NRK alene om å drive kringkasting i Norge. Ingen andre hadde lov til å lage verken radio eller fjernsyn. De første 50 årene hadde NRK monopol – ingen andre hadde lov til å drive slik virksomhet. De første tiårene NRK holdt på var det dermed kun én radiokanal folk i Norge kunne lytte til.
Radiomottakeren
Den første tiden var det krystallapparater som tok imot signalene. Disse mottakerne hadde ingen elektronikk – radiobølgene fikk krystallet til å lage signaler som kunne fanges opp med en hodetelefon. Lyden av stemmer og musikk lød som fjerne pip på et hav av støy. Det forekom ofte forstyrrelser fra andre radiostasjoner. Men fordelen med krystallmottakeren var at den var så enkel at hvem som helst kunne bygge den av billige deler.
Etter en tid ble radiorør koplet til mottakeren, og dette gjorde mottakingen vesentlig bedre. Signalene kunne også forsterkes til en høyttaler – dermed kunne flere høre samtidig. Snart kom nye radioapparater i salg, og innen andre verdenskrig var radioen blitt et allemannseie.
- Tandberg radio Huldra 1 fra ca. 1934 m kortbølgebånd.Foto: Norsk Teknisk Museum (1934).
- Høvding 12 radio fra 1938.Foto: Norsk Teknisk Museum
- Prior 5 Cremona, norsk radio fra 1949.Foto: Norsk Teknisk Museum (1949).
- Tandberg Radiofabrikk ble etablert i 1933, samme år som NRK. Fabrikken var i virksomhet til 1978.
- Dramatisk da okkupasjonsmakten i 1941 nedla lytteforbud. Her radioapparater som er innlevert på Møllergaten skole, Oslo.Foto: Oslo Museum (1941).
Radioens betydning under annen verdenskrig
Lokale kringkastingsstasjoner bidro fram mot krigen med innhold over telefonlinjer. Men sårbarheten til kringkastingsmonopolet ble til fulle demonstrert 9. april 1940. Da kunne Vidkun Quisling spasere rett inn i studio, og dermed gjøre statskupp direkte over radio. Troms kringkaster viste derimot hvordan desentralisering er en styrke, den fortsatt å sende fritt i to måneder etter at landet var blitt okkupert.
Private radioapparater ble tidlig inndratt – folk skulle ikke få annen informasjon enn det den offisielle okkupasjonsmakten kontrollerte. Mange klarte likevel å gjemme unna et apparat i kjelleren eller grisehuset, og klarte slik å få inn norske nyhetssendinger fra London. Videre i krigsårene viste radioen sin styrke. Både de alminnelige nyhetssendingene og de innlagte, kodete meldingene til norske motstandsstyrker var av stor verdi ved ulike aksjoner, og for å holde motet oppe i en vanskelig tid.
Toveis radiokommunikasjon ble kanskje en enda viktigere del av motstandskampen. Mange observatørposter kom etter hvert i virksomhet over store deler av landet, og spesielt langs kysten kunne observatørene jevnlig sende rapporter om tyske transporter.
Etter krigen flyttet NRK inn i sitt nybygg på Marienlyst i Oslo. Radiosendingene strømmet ut på langbølge med radiostjerner som Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly i Barnetimen, og Rolf Kirkvaag og Erik Bye i show fra Store Studio.
Landets første FM-sender
I 1954 ble den første FM-senderen satt i drift på Voss. FM krevde flere sendere og mer kompliserte mottakere, men lydkvaliteten var bedre. Det tok 25 år før FM-senderne dekket mesteparten av Norge, og virkelig tok over for langbølgesendingene.
I denne perioden fikk radioen konkurranse fra fjernsynet. Radioen svarte med å utvikle sin egenart, blant annet med rask og uformell journalistikk og opplevelser. Slagordet “radioen har de beste bildene” oppstod på grunn av denne konkurransen. Hørespill og kåserier oppnådde en stor lytterskare i denne perioden.
Radiofrekvenser
Frekvensområde | Forkortet | Frekvenser | Bølgelengde |
---|---|---|---|
Lave frekvenser (Langbølgen) | LF | 30–300 kHz | 10 km – 1 km |
Mellomfrekvenser (Mellombølgen) | MF | 300–3000 kHz | 1 km – 100 m |
Høye frekvenser (Kortbølgen) | HF | 3–30 MHz | 100 m – 10 m |
Hertz er en enhet for frekvens.
1 Hz betyr 1 svingning pr sekund.
Svingetallet (Hertz) er en viktig størrelse som forteller oss hvilken radiobølge vi har med å gjøre..
Langbølge refererer ofte til den delen av lavfrekvensområdet (30 – 300 kHz) som overfører kommersielle kringkastingssendinger. Fram til 1995 ble NRK P1 sendt over langbølge fra en sender på Kløfta utenfor Oslo. Den eneste norske langbølgesender i 2017 er Ingøy kringkaster som sender på 153 kHz.
Mellombølgen (MF) dekker frekvensområdet mellom 300 kHz og 3000 kHz. Om kvelden og natten reflekteres signalene i ionosfæren og kan rekke langt, ofte over det meste av kontinentet det sendes fra. Mellombølgen har derfor vært mye brukt til kringkasting og til skipsradiosamband. Mellombølgen blir ofte referert til den delen av MF-frekvensområdet (300–3000 kHz) hvor vi finner kommersiell kringkasting. Disse kringkasterne har konsesjon på frekvensene mellom 525 kHz til 1615 kHz. Fram til slutten av 1970-årene hadde mange norske byer mellombølgesendere som sendte NRKs programmer. Den eneste norske mellombølgesender i 2017 er Longyearbyen som sender på 1485 kHz.
Kortbølgen (ofte omtalt som HF, av høye frekvenser) omfatter bølgelengder mellom 10 m og 100 m. Radiosignalene reflekteres i ionosfæren og kan under gode forhold rekke over flere kontinenter. De lengre bølgelengdene følger terrenget og jordkrumningen bedre enn de korte. Kortbølgesignaler reflekteres i ionosfæren slik at det blir en sone utenfor dekning av jordbølgen og før refleksjonen fra ionosfæren, der signalene ikke kan høres. Denne sonen kalles skipsonen. Refleksjonene påvirkes av sola med forskjellig refleksjon dag og natt, og den påvirkes av partikkelstrålingen fra sola. Utbredelsen av kortbølgesignaler er derfor vanskelig å forutsi. De forskjellige frekvensbåndene i kortbølgen har svært forskjellige egenskaper i forhold til utbredelse.
Litt om andre radiobånd
FM-båndet er et kringkastingsbånd i VHF- området – det strekker seg fra 87,5 til 108 MHz. Det kalles FM-båndet fordi hensikten er at man kun sender radiofoni via frekvensmodulasjon (FM). Radiofoni via FM har den fordel at den oppnår mindre støy og forvrengning. Ulempen med FM er at modulasjonsformen krever en større båndbredde for radiokanalene. AM-radio er radiofoni som anvender amplitudemodulasjon (AM). Dette anvendes særlig i frekvensbåndet153 kHz til 30 MHz.
Betegnelse forkortet | Står for |
---|---|
VHF | Very High Frequency |
FM | Frekvensmodulasjon |
AM | Amplitudemodulasjon |
Televisjon
Fjernsynet startet i Europa, faktisk foregikk de første sendinger både i Tyskland og England før USA kom i gang. Men når USA først fikk opp farten gikk det raskt fremover. De første prøvesendinger i farger foregikk i USA i 1941.
I Norge startet prøvene med de første sort/hvitt-sendingene i 1954, og fra 1960 kom en TV-kanal i ordinær drift i tillegg til radiokanalen. Farge-TV kom i 1975.
Tryvasshøgda sto sentralt allerede ved etableringen av de første radiosendingene. Ved inngangen til TV-æraen ble posisjonen ytterlige styrket ved at Tryvannstårnet kom på plass i 1962.
I starten var fjernsynet bare tilgjengelig for de færreste. Først i sort/hvitt, deretter i farger. Ingen visste den gang hvor utbredt fjernsynet ville bli.
Fjernsyn og radio er eksempler på telekommunikasjon ”én til veldig mange” – også kalt kringkasting. Dette gjenspeiles i navnet NRK – Norsk rikskringkasting.
Teleks
Telegraftjenesten ble etter hvert avløst av teleks, der en fjernskriver plassert hos en abonnent kunne kople opp forbindelse til andre abonnenter over hele verden. I 1946 ble den første teleksforbindelse mellom Oslo og utlandet åpnet. Året 1988 hadde det verdensomspennende teleksnettet mer enn 1,5 millioner abonnenter i nesten 200 land. Fjernskriverne hos abonnentene ble fra 1960-årene knyttet til automatiske koplingssentraler, i Norge til slutt 5 stk. Teleksdokumenter fikk etter hvert en solid juridisk status. Tjenesten er senere i det alt vesentlige overtatt av elektronisk post.
Årstallsliste
- 1901: De første radiosignalene sendes over Atlanterhavet.
- 1923: Prøvesendinger med radio i Norge.
- 1925: Kringkastingsselskapet A/S opprettes.
- 1933: All kringkasting i Norge samles hos Norsk Rikskringkasting (NRK) som får monopol.
- 1928: Telegrafstyret besluttet at kortbølgesenderen Jeløy radio skulle bygges på Jeløy.
- 1946: Første teleksforbindelse mellom Oslo og utlandet åpnet.
- 1954: Prøvesendinger med FM (Voss).
- 1954: Prøvesendinger med TV.
- 1960: Første NRK-kanal for TV.
- 1969: Første forsøk med stereo radiosendinger. FM-radioen tar mer og mer over.
Kilder
- Stokke, Knut N. (1994): Fra sender til mottaker, innføring i radiotransmisjon.
- Dahl, Hans Fredrik: Hallo - Hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo: Cappelen, 1975
- Radio.no
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |