Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)
Vestby er en tidligere husmannsplass under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Vestby | |
---|---|
Vestby. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
Først nevnt: | Ca. 1830 |
Utskilt: | 1905 |
Sokn: | Brandval |
Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Bnr: | 74/10 |
Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Plassen ligger nord for Odalsvegen og 500 m øst for Geittjernet og skal ha blitt ryddet rundt 1830 av Arne Arnesen, født 1802 på Furderud. Han var jeger og dreng på Ramsøien da han i 1826 giftet seg med tjenestepike på Ramsøien, Olea Eriksdatter, født 1802 i Grue. Da datteren Maren ble født 1826 var de fortsatt på hovedgarden. Da sønnen Arne kom til verden i 1830, og Erik i 1833, hadde de Vestby som bosted. Arne Arnesen druknet under bading i 1835, og enka Olea ble i 1837 gift med enkemann Halvor Nilsen på Vestre Haugom – og flyttet dit. Hit kom nye folk.
Martin Johansen født 1804 fra Ronketorpet kom til plassen før 1840 – og etter at det hadde vært ustabile brukerforhold noen år. Han hadde opphold på Nessetra da han i 1834 giftet seg med Anne Olsdatter fra Neskvern. De fikk sønnen Jon på Vestby i 1839. Mora Anne døde i 1841 – 27 år gammel. Martin gifter seg på nytt i 1844 med Berte Larsdatter, født 1810 fra Unum. Datteren Andrine ble født samme året, sønnen Karelius året etter, og senere fikk de fire barn til. Ved tellingen i 1865 bodde Martin på plassen med kone og fire av barna: Andrine 22 år, Karelius 20 år, Olea 12 år og Berthea 10 år. Andrine hadde sønnen Ole, og ble senere gift med barnefaren og bosatt på plassen Velten. Knut Kolbjørnsen, 36 år og ugift, var losjerende skredder. Sønnen Karelius stiftet familie og var i 1875 bruker av plassen sammen med faren. Både far og sønn var tømmermenn.
Vestby var en middels stor plass. I 1865 hadde den 3 kuer, 6 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn og 1½ tønne havre. I 1875 hadde Martin 2 kuer og 4 sauer, med ingen udsæd, mens sønnen Karelius hadde 3 kuer og 3 sauer. Det ble satt 5 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 1½ tønne blandkorn og 1½ tønne havre.
Karelius Martinsen, født 1845, ble gift med Maren Syversdatter, født 1846 fra Nordfjeld, og de tok over omkring 1875. Ved tellingen 1900 oppgis Karelius å være selveier, jordbrukende husmann og tømmerkjører, men det første stemmer nok ikke. Han bor på plassen sammen med kona og sju barn: Karl født 1875 er skomakermester, Martini 1885 er skomakerlærling, Ole født 1879, Brede i 1882, Olaf i 1888, Karen i 1891 og Marie Kirsten født i 1894. I 1905 reiser Olaf til Minnesota, USA.
Plassen ble utskilt i 1905. Ved tellingen 1910 er Karelius og Maren fortsatt gardbrukere, men på bruket bor også datteren Marie og sønnen Brede og hans familie. Han var gift med Olga Pedersdatter, født 1876 fra Paalsrud, og de har fått barna Margit i 1906, Kåre i 1907 og Signe i 1909. Brede Kareliussen og Olga overtok, deretter sønnen Kåre Vestby som står som eier i 1950:
10 | Vestby | 0 mark 35 øre | Kåre B. Vetsby |
Se også
- Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval vestside
- Vestby på kart, se under Velten
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.