Vrangsaga søndre under Lier
Vrangsaga søndre var opprinnelig en husmannsplass under Tollefsrud i tidligere Vinger kommune og ble liggende under Lier da plassen sammen med et kvernbruk i Vrangsåa i 1763 ble solgt til Amund Amundsen på Lier gård.
| Vrangsaga søndre | |
|---|---|
| |
| Vrangsaga nordre og Vrangsaga søndre med fellesnavnet Nedre Wrang Sagen på kart fra 1800. Gardsbruket Øvre Wrang Sagen rett sør for plassene. Flygindsjøen (Her Søen) i øst. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Først nevnt: | 1754 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 24 |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Vrangsaga søndre lå på den sørøstre siden av Vrangsåa mens Vrangsaga nordre lå på motsatt side av åa. På kart fra 1781 og 1800 er begge husmannsplassene benevnt Nedre Vrangsaga. Oppstrøms for den sørøstre plassen er garden Øvre Vrangsagen tegnet inn.
Vrangsåa renner fra Lierdammen og nordøstover til Flyginnsjøen, en strekning på omkring 400 meter og med et fall på 40 meter. Her har det fra langt tilbake vært kvernbruk og også sagbruk. Langs åa på denne strekningen lå det to-tre plasser hvor husmennenes pliktarbeid var knyttet til virksomheten på disse brukene.
Første gang Vrangsaga søndre er nevnt i kirkebøkene er i 1754 da brandvalittene Peder Jonassen født i 1715 på Unum og kona Eli Hansdatter i 1717 på Brandvold hadde datteren Antonette til dåp i Vinger kirke den 22. desember. Eli og Peder var senere på Skjæret under Sigernes der Eli døde i 1768. Peder døde av tæring på Steinbråten, Speismark i 1792.
I 1759 og 1761 ble to barn, Inger Trondsdatter og Hans Trondsen, døpt fra Vrangsaga søndre. De var barn av Trond Hansen født i 1731 fra Grimsland i Sør-Odal og Marte Hansdatter født i 1735 fra Rinna på Gjermshus. Ekteparet hadde også barna Anne født i 1757, Gulbrand i 1763 og Berte i 1764, alle tre født på Gjermshus hvor Anne døde i 1766 og Trond i 1805.
I 1763, samme året som Amund Amundsen Lier (1737 – 1809) kjøpte Vrangsaga søndre, giftet Amund seg med Gunne Arnesdatter (1746 – 1802) fra Sjøli. De fikk sin førstefødte, Arne, i Vrangsaga søndre i 1764, og siden fulgte Erik i 1766, Guttorm i 1768, Lars i 1771, Kari (1774 – 1775), Ole i 1779, Hans i 1781, Anne i 1783 og Marte i 1785.
Ved folketellingen i 1801 bor fem av de ni barna fortsatt i Vrangsaga søndre. Samme året får sønnen Arne og kona Mari Klemetsdatter født i 1776 fra Sigernes søndre sitt første barn, Anne. Det er også Arne som overtar som bonde og selveier etter Amund Amundsen.
Sammen fikk Mari og Arne i alt seks barn, etter Anne fikk de et guttebarn i 1872 d.s. år, Søren i 1805, Amund i 1807, Klemet i 1810 og Maren i 1819.
Arne døde i 1824 og Mari i 1854, og ved folketellingen i 1865 er det sønnen Amund Arnesen som er bruker av Vrangsaga søndre. Han hadde i 1833 giftet seg med Sigrid Andersdatter født i 1802 fra Malmer i Eidskog. Arne er her som husmann med jord, og sammen med han og kona bor fostersønnen Edvard Haagensen 14 år. På plassen har de i 1865 1 ku og 2 sauer, sådd litt over en halv tønne havre og satt ei tønne poteter.
Familien flyttet siden til Åsberget og er der i 1875 mens Vrangsaga søndre da står ubebodd. Sigrid døde på Åsberget i 1887 og Amund i 1889.
Det er heller ingen brukere av Vrangsaga søndre ved senere folketellinger, men plassen er blitt brukt tidvis mellom tellingene.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 385. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet ”Om Lier gård og husmannsplasser” av Finn Sollien, Kongsvinger
- Amund Arnesen, Vrangsagen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet