1999

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1999
MIM

20. århundre

| 1970-årene | 1980-årene | ◄ 1990-årene ► | 2000-årene | 2010-årene |

| 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | ◄ 1999 ► | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 |

Begivenheter i 1999
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1999


Artikler

 

Dødsfall

Åsta Holth (fødd 13. februar 1904Svullrya, død 16. mars 1999Kongsvinger) var forfattar og skogfinsk kulturformidlar.

Ho vaks opp på finnetorpet Sør-RevholtGrue Finnskog som den nest yngste i ein stor syskenflokk. Det var trange kår, og som fjortenåring fekk ho sin første jobb som hushjelp. Det var hardt arbeid der klasseforskjellane mellom tenestefolk og arbeidsgjevarar var tydelege. Det var som dramatiker ho byrja, med sitt første skodespel for amatørteater i 1929. Det hadde tittelen I Luråsen, og vart publisert av Noregs ungdomslag. Det kom fleire slike, men i dag er dette ein mindre kjend del av forfattarskapet. Frå 1935 levde ho dels av skrivinga, mellom anna ved å skrive noveller for ukeblad. Særleg i Arbeidermagasinet fekk ho inn ein del. Somme av dei var underteikna med Åsta Paavolainen, slekta sitt finske namn; andre med Åsta Holth etter torpet Sør-Revholt. Ho sa sjølv om skrivemåten: «Visst er Holth eit jålet namn, med den h'en hengt på. Men det var mote den gongen far min forkorta Revholt.».

Den første boka ho gav ut var novellesamlinga Gamle bygdevegen frå 1944. Dette er framleis ein klassikar, med nokre av dei finaste finnskogsforteljingane ho skreiv. Som lyrikar debuterte ho i 1946 med diktsamlinga Porkkalafela.

  Les mer …

Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified.
Dagmar Lahlum (født 10. mars 1923 i Sørumsand, død 28. desember 1999 i Oslo) var en landssvikdømt kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og tyskertøs, uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt.   Les mer …

Olav Joleik som barn, med mora Wanga og faren Albert.
Foto: Ukjend fotograf
Olav Joleik (fødd 22. februar 1907 i Lusambo i Kongo, død 23. september 1999 i Flora) var jordbruks- og skogsarbeidar, fiskar og småbrukar, sjømann og krigsseglar. Gjennom det meste av livet sitt budde han i Eikefjord, der han også hadde vakse opp. Olav hadde norsk far og afrikansk mor, noko som gav han ein utsjånad som skilde han ut frå det som folk var vane med i ei lita sunnfjordsbygd på det meste av 1900-talet. Gjennomgådde kjelder viser ikkje anna enn at Olav Joleik var fullt og heilt akseptert og integrert i lokalmiljøet i oppveksten og som vaksen. Men folk som kjende han godt, refererer til ei oppleving i møte med storsamfunnet som dei tolkar som aktiv diskriminering. Olav hadde planar om å ta befalsutdanning, men skal ha blitt avvist fordi han ikkje var «reinrasa» norsk.   Les mer …

Per Lorentzen.
Foto: Aabø, Harstad Tidende
Per (August) Lorentzen (født i Harstad 31. mars 1916, død 18. mai 1999) var fotografmester og forretningsgründer i Harstad. Gift med Hjørdis Stokke, født 21. oktober 1921, død 21. februar 2001, som deltok aktivt i forretningsvirksomheten. Per Lorentzen var sønn av malermester Peder Lorentzen og Marie, f. Dahlberg, og må regnes som en fremsynt forretningsmann som gikk egne veier og lyktes med det. I årene 1938-1941 jobbet han i Oslo for Mauritz Iversen, 1941-1943 i Hamar og Trondheim og i 1943-1945 i Stockholm, Gøteborg og Ørebro. Han kom til Oslo da krigen sluttet i 1945 og tok svennebrev og håndverksbrev som fotografmester året etter. 1. august 1948 overtok han fotoforretningen etter fotograf Debora Jæger i Strandgaten 11. En forretning som opprinnelig var etablert av Jess Hansen i 1928. Den startet i Strandgata 4, men flyttet etter kort tid til Strandgata 11, der Debora Jæger overtok den i 1930.   Les mer …

Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget. I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.   Les mer …

Anna Berntine Kvernmo Betten (født 15. mars 1906Kvernmo i Gratangen, død 4. september 1999Nesseby aldershjem) var jordmor i Nesseby kommune fra 1931 til 1968 og siden fram til 1982 i Båtsfjord kommune. I denne perioden tok hun imot over 2.500 barn, og for innsatsen sin fikk hun Kongens fortjenstmedalje i 1970.   Les mer …

Opphør

Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).
Gjøvik Meieri ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av Vardal, med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i Hunnsvegen, men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameiet Mjøstunet.

Det første meieriet

De bygde først et enkelt meieri på vestsida av Hunnsvegen, med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på Gjøvik og i Hunndalen økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved Vardal Meieri, i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten Redalen Meieri.

Konkurranse

På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og Gaupen i Ringsaker prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.   Les mer …

Fødsler

 

Etableringer

Leirong kystlag er et lokallag tilsluttet Forbundet KYSTEN. De har ca 100 medlemmer over hele Tysvær kommune og ble stiftet i 1999. Laget arbeider med bevaring av norsk kystkultur, der vern gjennom bruk og tradisjonsbåren kunnskap er viktige bærebjelker for aktivitetene deres. De ønsker å gi mennesker i alle aldere muligheten til å delta i sitt felles kystkulturarbeid.   Les mer …

Kystlaget Romsas logo.
Kystlaget Romsa som vart stifta i 1999, har tatt namn etter ei fråflytta øygruppe i tidlegare Ølen kommune (no Vindafjord kommune). På første del av 1900-talet var der eit aktivt samfunn på øyane med bortimot 80 fastbuande på det meste. Rundt 1960 var det slutt, og sistemann flytta til fastlandet. No er øyane offentleg friluftsområde, men minnene står att og overalt finn ein spor etter fiskarbondekulturen der åkerlappen saman med sjøbruket gav utkome i det daglege. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN.   Les mer …

Bårjås er eit lulesamisk populærvitskapleg tidsskrift som blir utgjeve av det lulesamiske muséet og kultursenteret Árran (Tysfjord)Drag i Hamarøy kommune. Tidsskriftet har komme ut sidan 1999 og kjem ut med eitt nummer i året.   Les mer …

Salten Pitesamiske Forening, også kjent under namneformene Sálto bihtesáme siebrre (lulesamisk), Salto Bihtesamiid Særvi og Salto Bihtesamiid Searvi, er ei interesseforeining for pitesamisk språk og kultur. Foreininga blei stifta i 1999 og har medlemmer hovudsaklig i Beiarn, Bodø og Gildeskål. Foreininga oppretta stiftelsen Duoddárá Ráffe den 30. juli 2002, og denne stiftelsen har ansvar for drifta av det pitesamiske kultursenteret på gnr. 48, bnr. 38, «Heimen» i Beiarn som blei offisielt opna fredag den 20. juni 2003.   Les mer …