Bachelor i nordområdestudier (Nord): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(kategorirydding)
 
(7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bachelor i nordområdestudier (Nord)|Bachelor i nordområdestudier]]''' ([[engelsk]]: ''Bachelor of Circumpolar Studies'') er et engelskspråklig [[bachelor]]program ved [[Nord universitet]]. Programmet befatter seg med jordens [[nordområde]]r, som er [[Amerikas forente stater|USA]] ([[Alaska]]), [[Canada|Kanada]], [[Danmark]] ([[Grønland (øy)|Grønland]]), [[Island]], [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]] og [[Russland]] nord for [[polarsirkelen]] Som [[interdisiplinær]]t studium tar programmet både i bruk [[samfunnsfag]] og [[geovitenskap]], herunder fysisk geografi (blant annet klimatologi og glasiologi), biologisk geografi (blant annet økologi), historie, kultur og politikk.
{{Thumb|Nord Bachelor Circumpolar Studies Diploma.png|''Diploma'' fra BCS, som for øvrig er blant få norske [[vitnemål]] som utstedes på [[engelsk]]}}


Faglig knytter programmet Nord universitet, [[Bodø]] og [[Nordland]] til den globale polarregionen som både universitetet og byen hører til. Programmet er universitetets variant av den internasjonale bachelorgradmodellen Bachelor of Circumpolar Studies, som er utviklet gjennom samarbeidet University of the Arctic. Studentmassen har stort innslag av russiske borgere, som studerer og har egen programkoordinator i Russland.
'''[[Bachelor i nordområdestudier (Nord)|Bachelor i nordområdestudier]]''' (engelsk: ''Bachelor of Circumpolar Studies'', BCS) er et [[engelsk]]språklig [[bachelor]]program ved [[Nord universitet]]. Programmet befatter seg med [[nordområdene]], det vil si [[Amerikas forente stater|USA]] ([[Alaska]]), [[Canada]], [[Danmark]] ([[Grønland (øy)|Grønland]]), [[Island]], [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]] og [[Russland]] nord for [[polarsirkelen]]. Som [[interdisiplinær]]t studium har programmet både [[samfunnsfag]]lige emner og emner i [[geovitenskap]], herunder fysisk geografi (bl.a. klimatologi og glasiologi), biologisk geografi (bl.a. økologi), historie, kultur og politikk.


Som fagområde vokste nordområdestudier for alvor frem på slutten av [[1900-tallet]]. Økt oppmerksomhet på [[klima]]problematikk i [[1980-årene]], [[Sovjetsamveldet]]s avvikling i [[1991]] og opprettelsen av [[Arktisk råd]] i [[1996]] bidro til at tettere samarbeid i nordområdene både ble nødvendig og muliggjort. Bidratt har også [[internasjonal rett]], hvorav [[De forente nasjoner]]s [[Havrettskonvensjonen|havrettskonvensjon]] av [[1982]] kan nevnes som viktig. Fagområdet har hermed fått et sterkere institusjonelt og politisk eksistensfundament, blant annet som følge av større behov for [[forskning]].
Programmet ble etablert i første halvdel av [[2000-årene]]. Faglig knytter programmet Nord universitet, [[Bodø]] og [[Nordland]] til den globale polarregionen som både universitetet og byen tilhører. Det er universitetets variant av den internasjonale bachelorgradmodellen Bachelor of Circumpolar Studies, som er blitt utviklet gjennom samarbeidet University of the Arctic. Med bachelorgrad i nordområdestudier kan man internt avansere til engelskspråklige [[Master in Social Science (Nord)|Master in Social Science]] med fordypning i arktiske samfunn og klimaendringer.
 
Flertallet av programmets studenter er utenlandske. Herunder har det stort innslag av russiske borgere, som studerer i Russland, og som har egen koordinator der. Over 300 russiske borgere har oppnådd graden. Motsatt vei er det få norske borgere som har dratt til Russland. – På våre partnerinstitusjoner tilbys det få kurs på engelsk, og det stilles ganske høye krav til å komme inn, har en av programmets ledere uttalt. Samtidig er engelskspråklige land ofte førstevalget til norske borgere som drar på utveksling.
 
Som fagområde vokste nordområdestudier for alvor frem på slutten av [[1900-tallet]]. Økende oppmerksomhet på [[klima]]problematikk i [[1980-årene]], [[Sovjetsamveldet]]s avvikling i [[1991]] og opprettelsen av [[Arktisk råd]] i [[1996]] bidro til at tettere samarbeid i nordområdene både ble nødvendig og muliggjort. Bidratt har også [[internasjonal rett]], hvorav [[De forente nasjoner]]s [[Havrettskonvensjonen|havrettskonvensjon]] av [[1982]] kan nevnes som viktig. Fagområdet har hermed fått et sterkere institusjonelt og politisk eksistensfundament, blant annet som følge av større behov for [[forskning]].


== Programstruktur ==
== Programstruktur ==
=== Tidligere struktur ===
=== Tidligere struktur ===
Studenter tok opprinnelig fire innføringsemner (60 studiepoeng) i fysisk geografi (blant annet klimatologi og glasiologi), biologisk geografi (blant annet økologi), historie, kultur og politikk i [[nordområdene]] i [[Amerikas forente stater|USA]] ([[Alaska]]), [[Canada|Kanada]], [[Danmark]] ([[Grønland (øy)|Grønland]]), [[Island]], [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]] og [[Russland]]. Emnene behandlet særlig nordområdenes [[urbefolkning]]er og tidlige innflyttere. Deretter fulgte tre fordypningsemner (30 studiepoeng) i samfunn, politikk og naturressurser i [[Skandinavia]]. Et av emnene la vekt på [[Barentsregionen]], [[Svalbard]] og [[Nordishavet]], herunder [[pomorhandel]] og Svalbards historie.
Studenter tok opprinnelig fire innføringsemner (60 studiepoeng) i fysisk geografi (blant annet klimatologi og glasiologi), biologisk geografi (blant annet økologi), historie, kultur og politikk i [[nordområdene]] i [[Amerikas forente stater|USA]] ([[Alaska]]), [[Canada]], [[Danmark]] ([[Grønland (øy)|Grønland]]), [[Island]], [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]] og [[Russland]]. Emnene behandlet særlig nordområdenes [[urbefolkning]]er og tidlige innflyttere. Deretter fulgte tre fordypningsemner (30 studiepoeng) i samfunn, politikk og naturressurser i [[Skandinavia]]. Et av emnene la vekt på [[Barentsregionen]], [[Svalbard]] og [[Nordishavet]], herunder [[pomorhandel]] og Svalbards historie.


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 13: Linje 17:
! Kode !! Navn !! STP
! Kode !! Navn !! STP
|-
|-
|colspan=3|'''Felles innføringsemner'''
|colspan=3|'''Innføringsemner'''
|-
|-
| BCS105X || An Introduction to the Humanities and to the Circumpolar World || 15,0
| BCS105X || An Introduction to the Humanities and to the Circumpolar World || 15,0
Linje 23: Linje 27:
| BCS135X || Contemporary Issues of the Circumpolar World || 15,0
| BCS135X || Contemporary Issues of the Circumpolar World || 15,0
|-
|-
|colspan=3|'''Felles fordypningsemner'''
|colspan=3|'''Fordypningsemner om Skandinavia'''
|-
|-
| SA210S || Scandinavian Politics || 10,0
| SA210S || Scandinavian Politics || 10,0
Linje 39: Linje 43:
! Kode !! Navn !! STP
! Kode !! Navn !! STP
|-
|-
|colspan=3|'''Innføringsemner'''
|colspan=3|'''Innføringsemner''' (pliktige)
|-
|-
| BCS105X || An Introduction to the Humanities and to the Circumpolar World || 15,0
| BCS105X || An Introduction to the Humanities and to the Circumpolar World || 15,0
Linje 49: Linje 53:
| BCS135X || Contemporary Issues of the Circumpolar World || 15,0
| BCS135X || Contemporary Issues of the Circumpolar World || 15,0
|-
|-
|colspan=3|'''Innføringsemner om Norge'''
|colspan=3|'''Fordypningsemner om Skandinavia''' (pliktige)
|-
| SA210S || Scandinavian Politics || 10,0
|-
| SA212S || Northern Scandinavian Societies || 10,0
|-
| SA218S || History, Politics and Northern Resources || 10,0
|-
|colspan=3|'''Innføringsemner om Norge''' (valgfri)
|-
|-
| ​SO101S || Norwegian Society and Social Institutions || 10,0
| ​SO101S || Norwegian Society and Social Institutions || 10,0
Linje 59: Linje 71:
| NO106L || Norwegian for Foreigners || 10,0
| NO106L || Norwegian for Foreigners || 10,0
|-
|-
|colspan=3|'''Øvrige innføringsemner'''
|colspan=3|'''Øvrige innføringsemner''' (valgfri)
|-
|-
| ME123S || Introduction to Qualitative and Quantitative Methods in Social Science || 10,0
| ME123S || Introduction to Qualitative and Quantitative Methods in Social Science || 10,0
|-
|-
|colspan=3|'''Fordypningsemner om Skandinavia'''
|colspan=3|'''Øvrige fordypningsemner''' (valgfri)
|-
| SA210S || Scandinavian Politics || 10,0
|-
| SA212S || Northern Scandinavian Societies || 10,0
|-
| SA218S || History, Politics and Northern Resources || 10,0
|-
|colspan=3|'''Øvrige fordypningsemner'''
|-
|-
|        || Arctic Policies || 10,0
|        || Arctic Policies || 10,0
Linje 81: Linje 85:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Elle, Per Jarl]] [[2015]]. <u>Glenn valgte nordområdene</u> http://www.nord.no/no/aktuelt/nyheter/Sider/Glenn-valgte-nordomradene-.aspx
* [[Per Jarl Elle|Elle, Per Jarl]] [[2015]]. «Glenn valgte nordområdene». Senest endret [[2. oktober]]. http://www.nord.no/no/aktuelt/nyheter/Sider/Glenn-valgte-nordomradene-.aspx
* [[Nord universitet]]. ''Nordområdestudier'' http://www.nord.no/no/studier/nordomradestudier-bachelor
* [[Nord universitet]]. «Nordområdestudier». http://www.nord.no/no/studier/nordomradestudier-bachelor
* [[Nord universitet]]. ''Applying for Circumpolar Studies in 2018-2019?'' https://www.nord.no/en/about/faculties-and-centres/faculty-of-social-sciences/articles/Pages/New-model-for-Circumpolar-Studies-in-2018.aspx
* [[Nord universitet]]. «Applying for Circumpolar Studies in 2018-2019?». https://www.nord.no/en/about/faculties-and-centres/faculty-of-social-sciences/articles/Pages/New-model-for-Circumpolar-Studies-in-2018.aspx
* [[Nina Støver|Støver, Nina]] [[2017]]. «– Et tidkrevende, men viktig samarbeid». Senest endret [[10. november]]. https://www.nord.no/no/om-oss/fakulteter-og-avdelinger/fakultet-for-samfunnsvitenskap/artikler/Sider/et-tidkrevende-men-viktig-samarbeid-internasjonalisering-marit-sundet.aspx


{{DEFAULTSORT:Bachelor i nordområdestudier (Nord)}}
{{DEFAULTSORT:Bachelor i nordområdestudier (Nord)}}
[[Kategori:Nord universitet|Nordområdestudier (Nord), Bachelor i]]
[[Kategori:Nord universitet|Nordområdestudier (Nord), Bachelor i]]
[[Kategori:Studieprogram|Nordområdestudier (Nord), Bachelor i]]
[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]
[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]
[[Kategori:Russland]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 3. jan. 2023 kl. 13:08

Diploma fra BCS, som for øvrig er blant få norske vitnemål som utstedes på engelsk

Bachelor i nordområdestudier (engelsk: Bachelor of Circumpolar Studies, BCS) er et engelskspråklig bachelorprogram ved Nord universitet. Programmet befatter seg med nordområdene, det vil si USA (Alaska), Canada, Danmark (Grønland), Island, Norge, Sverige, Finland og Russland nord for polarsirkelen. Som interdisiplinært studium har programmet både samfunnsfaglige emner og emner i geovitenskap, herunder fysisk geografi (bl.a. klimatologi og glasiologi), biologisk geografi (bl.a. økologi), historie, kultur og politikk.

Programmet ble etablert i første halvdel av 2000-årene. Faglig knytter programmet Nord universitet, Bodø og Nordland til den globale polarregionen som både universitetet og byen tilhører. Det er universitetets variant av den internasjonale bachelorgradmodellen Bachelor of Circumpolar Studies, som er blitt utviklet gjennom samarbeidet University of the Arctic. Med bachelorgrad i nordområdestudier kan man internt avansere til engelskspråklige Master in Social Science med fordypning i arktiske samfunn og klimaendringer.

Flertallet av programmets studenter er utenlandske. Herunder har det stort innslag av russiske borgere, som studerer i Russland, og som har egen koordinator der. Over 300 russiske borgere har oppnådd graden. Motsatt vei er det få norske borgere som har dratt til Russland. – På våre partnerinstitusjoner tilbys det få kurs på engelsk, og det stilles ganske høye krav til å komme inn, har en av programmets ledere uttalt. Samtidig er engelskspråklige land ofte førstevalget til norske borgere som drar på utveksling.

Som fagområde vokste nordområdestudier for alvor frem på slutten av 1900-tallet. Økende oppmerksomhet på klimaproblematikk i 1980-årene, Sovjetsamveldets avvikling i 1991 og opprettelsen av Arktisk råd i 1996 bidro til at tettere samarbeid i nordområdene både ble nødvendig og muliggjort. Bidratt har også internasjonal rett, hvorav De forente nasjoners havrettskonvensjon av 1982 kan nevnes som viktig. Fagområdet har hermed fått et sterkere institusjonelt og politisk eksistensfundament, blant annet som følge av større behov for forskning.

Programstruktur

Tidligere struktur

Studenter tok opprinnelig fire innføringsemner (60 studiepoeng) i fysisk geografi (blant annet klimatologi og glasiologi), biologisk geografi (blant annet økologi), historie, kultur og politikk i nordområdene i USA (Alaska), Canada, Danmark (Grønland), Island, Norge, Sverige, Finland og Russland. Emnene behandlet særlig nordområdenes urbefolkninger og tidlige innflyttere. Deretter fulgte tre fordypningsemner (30 studiepoeng) i samfunn, politikk og naturressurser i Skandinavia. Et av emnene la vekt på Barentsregionen, Svalbard og Nordishavet, herunder pomorhandel og Svalbards historie.

Kode Navn STP
Innføringsemner
BCS105X An Introduction to the Humanities and to the Circumpolar World 15,0
BCS115X Land and Environment of the Circumpolar World 15,0
BCS125X Peoples and Cultures of the Circumpolar World 15,0
BCS135X Contemporary Issues of the Circumpolar World 15,0
Fordypningsemner om Skandinavia
SA210S Scandinavian Politics 10,0
SA212S Northern Scandinavian Societies 10,0
SA218S History, Politics and Northern Resources 10,0

Struktur fra 2018

Fra og med studiestart i 2018 ble programmet utvidet med åtte nye emner av 90 studiepoengs omfang, herunder norsk for utlendinger, kvalitativ og kvantitativ metode og egen bachelortese for nordområdestudier. Med dette var programmets skrittvise utbygging fullført.

Kode Navn STP
Innføringsemner (pliktige)
BCS105X An Introduction to the Humanities and to the Circumpolar World 15,0
BCS115X Land and Environment of the Circumpolar World 15,0
BCS125X Peoples and Cultures of the Circumpolar World 15,0
BCS135X Contemporary Issues of the Circumpolar World 15,0
Fordypningsemner om Skandinavia (pliktige)
SA210S Scandinavian Politics 10,0
SA212S Northern Scandinavian Societies 10,0
SA218S History, Politics and Northern Resources 10,0
Innføringsemner om Norge (valgfri)
​SO101S Norwegian Society and Social Institutions 10,0
​SO122S Development Theories and the Norwegian Development Pattern 10,0
PO106S Norwegian Politics and Policy 10,0
NO106L Norwegian for Foreigners 10,0
Øvrige innføringsemner (valgfri)
ME123S Introduction to Qualitative and Quantitative Methods in Social Science 10,0
Øvrige fordypningsemner (valgfri)
Arctic Policies 10,0
PO216S Security Politics 10,0
Bachelor Thesis in Circumpolar Studies 20,0

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bachelor_i_nordområdestudier_(Nord)&oldid=1808953»