Bogstadveien

Bogstadveien i Oslo går fra Hegdehaugsveien til Sørkedalsveien. Den fikk i 1879 navn etter gården Bogstad. Fram til dette het den Sørkedalsveien, som nå altså er navnet på fortsettelsen av veien fra Majorstua.

Bogstadveien sett fra Neuberggata.
Foto: Roy Olsen (2008).
Parti fra Bogstadveien med trikk type SL79.
Foto: Roy Olsen (2010).
Bogstadveien under oppgradering i 2013.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Siste del av Bogstadveien mot Majorstuen løkke. Kirkeveien 62 til venstre.
Postkort med motiv fra Bogstadveien.
Foto: J.H. Küenholdt A/S
Postkort med motiv fra Bogstadveien.
Foto: J.H. Küenholdt A/S
Postkort med motiv fra Bogstadveien.
Foto: S. Gran
Postkort fra Bogstadveien. Sigv. Gundersen bok- og papirhandel på høyre side.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Et av utsalgene til Kristiania kommunale provianteringsråd, Bogstadveien 43.
Foto: Narve Skarpmoen (1910-åra).

Veien er en av hovedgatene i Oslo vest, og et viktig handlestrøk for området. Langs begge sider av veien er det butikker og serveringssteder i de fleste bygninger. Veien er også en viktig ferdselsåre mellom sentrum og Majorstua. Det ble lagt trikkespor i 1894. Man hadde fra 1928 til 1985 også en T-banestasjon, Valkyrie plassValkyrie plass, som lå rett ved veien.

Skuespilleren Greta Nissen vokste opp i Bogstadveien 47.[1]

I 2013 ble det gjennomført en omfattende rehabilitering av gata.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 1991 Bygård Forretninger i nederste etasjer, ellers leiligheter. Parkingshus i kjelleren (2009). Tidligere utgjorde eiendommen hagen til Underhaugsveien 15.  
2 1884 Bygård Arkitekt August Tidemand, gården, utført i nyrenessanse, har triangulær grunnflate og dekker det spisse hjørnet der Professor Dahls gate møter Bogstadveien.  
3-5 1918 Bygård Forretnings- og boliggård, ark.: Henry Fearnley Coll. Odd Hald var fotograf her fra 1933 til 1986.  
4 Bygård  
6 Bygård Oslo Mikrobryggeri  
8 Bygård Skuespilleren Harald Stormoen (1872-1937) er oppført her sammen med sin daværende kone Inga Bjørnson ved folketellingen i 1910.  
9 1936 Bygård Forretnings- og boliggård. Fasade mot Sporveisgata. Fra 1937 til 1980 lå Rosenborg kino her, senere treningsstudio. Rosenborg restaurant i andre etasje ble nedlagt i 1984.
10 Bygård Høyre del av huset har adresse til Eilert Sundts gate 59.  
11 1900 Bygård Forretningsgård på fire etasjer, ark.: Carl Michalsen. Johs. Franck grunnla utstyr- og manufakturforretning her i 1902, butikklokaler i første og andre etasje fra 1920-åra. Gården ble solgt i 1984 og ominnreda til butikksenter. Nytt salg og ominnredning i 2000.  
12 1887 Bygård Tidl. lå hovedarsenalregnskapsfører C.F. Köckeritz' villa her, med en park som strakte seg til dagens kryss mellom Bogstadveien og Professor Dahls gate. Ny bygning for Christiania Vestre Arbeidersamfund 1887, ark. Ove Ekman. Rosenborg teater fra 1921 til 1945. Ominnreda til varehus 2006. Mellombygget mot naboeiendommen i Hjelms gate er fra omk. 2006.  
13 1902 Bygård Tidl. trevilla der Peter Christen Asbjørnsen bodde til sin død i 1885. Leiegård oppført 1902, ark. Morten Wagle.  
15 Bygård  
17 Bygård Hegdehaugens jernvarehandel.  
19 Bygård  
20 Hotell Gyldenløve hotell, åpna 1992. Tidl. Thors Iskremfabrikk.  
21 Bygård  
22 Bygård  
24 omkr. 1870–1900 Bygård  
25 Bygård  
26 omkr. 1870–1900 Bygård  
27 1890 Bygård Forretninger i første etasje, leiligheter i de tre etasjene over, ark. Carl Aaman. Tidl. lå Balkeslottet omtrent på denne eiendommen.  
27B Forretningsbygg  
28 omkr. 1870–1900 Bygård
29 Bygård  
31B Bygård Sykepleierpioneren Bergljot Larsson (1883-1968) bodde her i årene før og etter krigen.  
32 1932 Leie- og forretningsgård Utført i funksjonalisme, arkitekt Victor Schaulund.
33 Tidl. Hegdehaugen brannstasjon.
34 Bygård St. Georg apotek.  
36 1986 Bygård Tidl. lite trehus der Aasmund O. Vinje bodde som nygift; revet 1932. Dagens bygg er forretningssenteret Westside fra 1986.  
37 1800-tallet Bygård Leiegård på tre etasjer. Skøyteløperen Oscar Mathisen bodde i andre etasje (blå plakett).  
39 1939 Bygård Sju etasjes gård i funkisstil. Ark. Victor Schaulund  
40 omkr. 1870–1900 Bygård  
41 1893-1894 Bygård Hjørnegård med tårn og kuppel mot Schultz' gate i nyrenessanse, ark.: Carl Aaman.  
43 1893-1894 Bygård Hjørnegård med tårn og kuppel mot Sorgenfrigata i nyrenessanse, ark.: Carl Aaman.  
45 Bygård  
46 Bygård  
47 1898 Bygård Bygget samtidig med nabogården Valkyriegata 2, med samme byggherre og arkitekt, byggherre var byggmester Gunder Andersen fra Rakkestad, ark: Frithjof Aslesen
48 Bygård  
49C 1899 Kapell/forsamlingslokale Bogstadveiens kapell, oppført for Aker herred. Forsamlingslokalet overtatt av Foreningen for Indre Mission i Kristiania 1901, resten av gården 1909. Tilhører nå Kirkens SOS. Kirkelig Kulturverksted ble grunnlagt her.  
50 1893 Bygård Oppført i nyrenessanse for J.N. Kirkeby, ark. Olaf Boye. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje og med brukket hjørne. Majorstuen apotek etablert her med inngang fra hjørnet i 1908 av Nils Emanuel Davidsen Lister, overtatt i 1915 av Jon Alfred Mjøen som også eide gården, apoteket ble da driftet av Signe Abelsted.  
51 Bygård Apoteket Sfinxen, åpnet i 1928.  
52 omkr. 1870–1900 Bygård  
54 omkr. 1870–1900 Bygård Tidligere Baker Hansens bakeri.  
56 omkr. 1870–1900 Bygård  
58 omkr. 1870–1900 Bygård  
60 omkr. 1870–1900 Bygård Det er lagt ned snublesteiner til minne om holocaustofrene Anna Frume Reichmann, Arne Reichmann, David Michael Reichmann, Gerhard Benny Reichmann, Abel Reiff, Cecilie Reiff og Leopold Wulff Reiff ved bygningen.  
62 omkr. 1870–1900 Bygård Leiegård, nyrenessansestil med løkkuppel. Oslo Samvirkelag fikk aksjemajoritet i gården i 1927, og oppretta butikk her i 1931 (avd. 34). Nå Coop Prix.  
64 1920 Bygård Ark. Carl Berner. Nå Comfort Hotel.  
66 1898–1900 Bygård Ark. Olaf Boye. Restaurant Den Gamle Major åpna i 1921, ombygd til pub 1999. Oppr. drevet av Oslo Folkerestauranter.  
74 Skole Majorstuen skole, ark. Bredo H. Berntsen. 1972-2001 holdt også Bogstadveien skole, i dag Lønnebakken skole til her.  

Kilder

Koordinater: 59.92399° N 10.72547° Ø


  1. Solberg, Niels Petter (2002) Norske filmdivaer i Hollywood (red. Engstad, Brita Møystad), s. 28 – Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 82-521-6110-3.