Brann- og redningsetaten (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Brannstasjoner: bilde Hovedbrannstasjonen)
Ingen redigeringsforklaring
 
(28 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


==Historie==
==Historie==
 
{{thumb|Brandmestere i Christiania 1879 - no-nb digifoto 20140409 00411 bldsa FA0346.jpg|Brannmesterne i Christiania i 1879.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Christiania Brandcorps 1878 - no-nb digifoto 20140409 00412 bldsa FA0357.jpg|Mannskapet ved Christiania Brandcorps i 1878.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
I [[middelalderens Oslo]] hadde man forordninger som regulerte bruk av åpen ild og et vekterkorps som også fungerte som brannvakt, men ikke noe egentlig brannvesen. Det var i stedet enhver borgers plikt å delta i brannslokking, og det var strenge straffer for å hindre slokkingsarbeidet ved å motsette seg riving av hus for å lage branngater. De mange bybrannene må ha illustrert behovet for et brannvesen, men i likhet med andre europeiske land skjedde det ikke noe før på 1600-tallet.  
I [[middelalderens Oslo]] hadde man forordninger som regulerte bruk av åpen ild og et vekterkorps som også fungerte som brannvakt, men ikke noe egentlig brannvesen. Det var i stedet enhver borgers plikt å delta i brannslokking, og det var strenge straffer for å hindre slokkingsarbeidet ved å motsette seg riving av hus for å lage branngater. De mange bybrannene må ha illustrert behovet for et brannvesen, men i likhet med andre europeiske land skjedde det ikke noe før på 1600-tallet.  


Linje 14: Linje 15:
I [[1939]] ble [[Oslo hovedbrannstasjon]] på [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]] åpna, og bygget sto helt ferdig i [[1941]].
I [[1939]] ble [[Oslo hovedbrannstasjon]] på [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]] åpna, og bygget sto helt ferdig i [[1941]].


Forstedene i [[Aker herred]] ble underlagt Christianias brannvesen allerede før de ble innlemma i byen under [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen i 1878]]. Det fantes også egne, private brannkorps på en del fabrikker, og i [[1905]] oppretta Aker et frivillig brannvesen. Det var i utgangspunktet ulønna, men etter en tid begynte man å gi godtgjørelse for utrykninger. Første brannstasjon med fast bemanning utafor Christianias gamle grenser var på [[Helsfyr]], nå [[Bryn brannstasjon]], som ble åpna i [[1927]]. I 1930-åra ble også [[Grefsen brannstasjon]] åpna.
Forstedene i [[Aker herred]] ble underlagt Christianias brannvesen allerede før de ble innlemma i byen under [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen i 1878]]. Det fantes også egne, private brannkorps på en del fabrikker, og i [[1905]] oppretta Aker et frivillig [[Aker brannvesen|brannvesen]]. Det var i utgangspunktet ulønna, men etter en tid begynte man å gi godtgjørelse for utrykninger. 29. november 1934 vedtok [[Aker herred]]s styre å skille ut [[Aker brannvesen|brannvesenet]] som egen etat, og opprette et fast yrkesbrannkorps med fast brannsjef. Den nye brannsjefen i Aker, [[Walter Emil Klausen|Walter Klausen]] (tilsatt i 1935) organiserte i løpet av få år et elitebrannvern. Brannstasjonene i Aker var [[Smestad brannstasjon]] (Store Ringvei 26), [[Bryn brannstasjon]] (Tvetenveien 18) Ferdig 1941, [[Kastellet brannstasjon]] (Ekebergveien 134, ferdig 1940) samt [[Grefsen brannstasjon]] (hovedbrannstasjon i [[Aker brannvesen|Aker]], stod ferdig 1938).
 
[[Aker herred|Aker]] var det første [[Aker brannvesen|brannvesenet]] i Norge som tok radioen i bruk for sin meldetjeneste, og også det første som hadde teoretisk og teknisk skoleundervisning for sitt personale. I 1939 satte [[Walter Emil Klausen|Klausen]] i gang med den første brannmannsskolen i Norge i [[Aker herred|Aker]]. Alle faste mannskaper gjennomgikk et fem ukers kurs hvor brannslokkingsteknikker, kjemi, sanitetsdag, mekanikk og gymnastikk stod sentralt.<ref>''Aftenposten 1959.07.27''. 19590727. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19590727_100_340_2}}.</ref> <ref>''I tjeneste for å redde liv''. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071608035}}.</ref> Dette arbeidet førte til at [[Walter Emil Klausen|Klausen]] mottok Norges Brannkasses hedersmedalje i gull. Oslo brannvesen fulgte opp med etableringen av brannmannskolen i 1943.<ref>''I tjeneste for å redde liv''. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071608035}}.</ref>
 
 
Første brannstasjon med fast bemanning utafor Christianias gamle grenser var på [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]], nå [[Bryn brannstasjon]], som ble åpna i [[1927]].  
 
I 1948 ble kommunene [[Aker herred|Aker]] og [[Oslo]] sammenslått og [[Aker brannvesen]] ble innlemmet i Oslo brannvesen.


Det har vært en del endringer i strukturen, slik at det nå er færre brannstasjoner. Pr. 2013 er det åtte stasjoner, inkludert Hovedbrannstasjonen.
Det har vært en del endringer i strukturen, slik at det nå er færre brannstasjoner. Pr. 2013 er det åtte stasjoner, inkludert Hovedbrannstasjonen.
Linje 51: Linje 60:
|''I drift''
|''I drift''
|[[Tvetenveien (Oslo)|Tvetenveien]] 18
|[[Tvetenveien (Oslo)|Tvetenveien]] 18
|[[1927]]
|[[1940]]/[[1966]]
|
|
|[[Fil:Bryn brannstasjon Oslo 2013.jpg|100px]]
|-
|[[Grefsen brannstasjon]]
|[[1938]]
|[[1992]]
|[[Kjelsåsveien (Oslo)|Kjelsåsveien]] 69B
|
|
|Var hovedstasjon for [[Aker herred]] fra opprettelsen til innlemmelsen av Aker i Oslo 1948.
|[[Fil:Grefsen brannstasjon omkring 1985 A-10505 Ub 0002 012.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Grorud brannstasjon]]
|[[Grorud brannstasjon]]
Linje 61: Linje 78:
|
|
|
|
|
|[[Fil:Grorud Brannstasjon 2.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Grünerløkka brannstasjon]]
|[[Grünerløkka brannstasjon]]
|[[1876]]
|[[1876]]
|[[1973]]
|[[1973]]
|[[Thorvald Meyers gate]] 38
|
|
|
|
|
|[[Fil:Thorvald Meyers gate 38 18.03.2012 15-22-34.JPG|100px]]
|
|-
|-
|[[Grønland brannstasjon]]
|[[Grønland brannstasjon]]
Linje 81: Linje 98:
|[[Hegdehaugen brannstasjon]]
|[[Hegdehaugen brannstasjon]]
|[[1879]]
|[[1879]]
|?
|[[1963]]
|
|[[Henrik Wergelands allé]]
|
|
|
|
|
Linje 101: Linje 117:
|[[1928]]
|[[1928]]
|
|
|
|[[Fil:Ekebergveien 174 i Oslo Kastellet brannstasjon.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Sagene brannstajon]]
|[[Sagene brannstajon]]
Linje 113: Linje 129:
|[[St. Hanshaugen brannstasjon]]
|[[St. Hanshaugen brannstasjon]]
|[[1902]]
|[[1902]]
|?
|[[1925]]
|
|[[Bjerregaards gate]] 7
|
|
|
|
Linje 129: Linje 145:
|[[Solli brannstasjon]]
|[[Solli brannstasjon]]
|[[1892]]
|[[1892]]
|?
|[[1963]]
|
|[[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] 1
|
|
|
|
|
|[[Fil:Solli Brannstasjon OB.FS0054.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Vålerenga brannstasjon]]
|[[Vålerenga brannstasjon]]
|[[1890]]
|[[1890]]
|[[1923]]
|[[1923]]
|[[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] 59
|
|
|
|
|[[Fil:St. Halvards gate 59 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|}
== Brannfolk i Oslo som omkom i tjeneste ==
Siden opprettelsen av brann- og redningsetaten har 16 brannfolk omkommet i tjeneste. Den verste enkelthendelsen var [[Filipstadeksplosjonen]], der fem brannfolk omkom. En av de 16 ble torturert til døde av tyskerne og en ble skutt på [[Trandumskogen]] fordi de var motstandsfolk; de tas uansett med av brann- og redningsetaten i deres oversikt, og er derfor også med her. Lista er satt opp alfabetisk, men kan sorteres etter de andre kolonnene.
{| class="wikitable"
|+
!Navn
!Stilling
!Født
!Ansatt
!Død
!Omstendigheter
|-
|[[Paul Anderssen (1910–1943)|Paul Anderssen]]
|Brannkonstabel
|1910-03-22
|1938-10-01
|1943-12-19
|[[Filipstadeksplosjonen]].
|-
|[[Kristian Gunnar Aubert]]
|Brannkonstabel
|1909-02-27
|1935-01-30
|1942-02-19
|Torturert til døde av [[Gestapo]].
|-
|[[Rolf Eid (1902–1943)|Rolf Eid]]
|Brannkonstabel
|1902-03-07
|1923-06-01
|1943-12-19
|[[Filipstadeksplosjonen]].
|-
|[[Georg Fossum (1915–1938)|Georg Fossum]]
|Brannkonstabel
|1915-12-07
|1938-05-16
|1938-09-18
|Ulykke under utrykning til [[Strømmen]].
|-
|[[Sigurd Fossum (1893–1944)|Sigurd Fossum]]
|Brannformann
|1893-09-15
|1918-12-15
|1944-11-23
|Eksplosjon (sabotasje) i [[Bygdøy allé]] 4.
|-
|[[Norman Gundersen (1895–1943)|Norman Gundersen]]
|Brannkonstabel
|1895-08-18
|1927-05-01
|1943-12-19
|[[Filipstadeksplosjonen]].
|-
|[[Nils Anton Jensen (1863–1906)|Nils Anton Jensen]]
|Brannkonstabel
|1887-11-04
|1891-05-01
|1906-09-15
|Død av skader etter kollisjon med sporvogn under utrykning 14. april 1906.
|-
|[[Johan Jørgensen (1865–1896)|Johan Jørgensen]]
|Brannkonstabel
|1865-06-18
|1888-09-01
|1896-08-07
|Død av skader fra branninnsats i [[Urtegata (Oslo)|Urtegata]] 6 den 6. august 1896.
|-
|[[Carsten Løvestad (1916–1943)|Carsten Løvestad]]
|Reservebrannmann
|1916-06-13
|
|
|
|1943-09-03
|Henretta på [[Trandumskogen]].
|-
|[[Alf Nor (1913–1938)|Alf Nor]]
|Brannkonstabel
|1913-06-18
|1935-08-16
|1938-09-18
|Branninnsats i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 16.
|-
|[[Nils Pedersen (1866–1892)|Nils Pedersen]]
|Brannkonstabel
|1866-08-23
|1892-05-01
|1892-08-22
|Død av skader fra ulykke under forspenningsøvelser 16. august 1892.
|-
|[[Hans Røine (1882–1943)|Hans Røine]]
|Underbrannmester
|1882-10-25
|1918-03-01
|1943-12-19
|[[Filipstadeksplosjonen]].
|-
|[[Olaf Sjølie (1886–1943)|Olaf Sjølie]]
|Underbrannmester
|1886-09-15
|1912-09-16
|1943-12-19
|[[Filipstadeksplosjonen]].
|-
|[[Nils Stensrud (1887–1936)|Nils Stensrud]]
|Brannformann
|1887-11-04
|1915-11-01
|1936-09-17
|Røykforgiftning under inspeksjon i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 14.
|-
|[[Engebret Olsen Sørlie (1856–1905)|Engebret Olsen Sørlie]]
|Brannmester
|1856-10-05
|1885-06-09
|1905-11-01
|Ulykke under øvelse.
|-
|-
|[[Ole Tønsberg (1842–1883)|Ole Tønsberg]]
|Brannkonstabel
|1842-02-14
|1867-05-01
|1883-12-27
|Trafikkulykke.
|}
|}


Linje 149: Linje 289:
Fil:Brannvakten i Oslo interiør OB.FS0062.jpg|Interiør i Brannvakten i Karl Johans gate. {{byline|Oslo brannvesen (ca. 1875)}}
Fil:Brannvakten i Oslo interiør OB.FS0062.jpg|Interiør i Brannvakten i Karl Johans gate. {{byline|Oslo brannvesen (ca. 1875)}}
Fil:Brannbil i Oslo ca 1935 Wilse OB.Y6962.jpg|Brannbil ved Stortorvet. {{byline|Anders Beer Wilse (ca. 1935)}}
Fil:Brannbil i Oslo ca 1935 Wilse OB.Y6962.jpg|Brannbil ved Stortorvet. {{byline|Anders Beer Wilse (ca. 1935)}}
Fil:Filipstadbrannen 1943 gravminne brannmenn.jpg|Gravminne over brannmenn som omkom under brannene etter Filipstadseksplosjonen i 1943. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Filipstadbrannen 1943 gravminne brannmenn.jpg|Gravminne over brannmenn som omkom under brannene etter [[Filipstadseksplosjonen]] i 1943. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Oslo brannvesen veteranbrannbil (2).JPG|Veteranbrannbil, vanligvis utstilt på Brannmuseet. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Korona-plakat Sagene brannstasjon april 2020.jpg|Plakat på døra til Sagene brannstasjon som forteller at den er stengt for besøkende, i likhet med alle andre brannstasjoner i kommunen, pga. korona-pandemien i 2020.{{byline|Elin Olsen (2020)}}
</gallery>
</gallery>


==Se også==
* [[Branner i Oslo]]


==Kilder==
==Kilder==
Linje 158: Linje 303:
* [http://www.brann-og-redningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/brann-%20og%20redningsetaten%20%28BRE%29/Internett%20%28BRE%29/Bilder%20til%20infoartikler/110/Samband%20siden%201866.pdf Samband siden 1866] (pdf)
* [http://www.brann-og-redningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/brann-%20og%20redningsetaten%20%28BRE%29/Internett%20%28BRE%29/Bilder%20til%20infoartikler/110/Samband%20siden%201866.pdf Samband siden 1866] (pdf)
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
*''I tjeneste for å redde liv : Oslo brann- og redningsetat gjennom 150 år'' Oslo kommune, Brann- og redningsetaten, 2010
*''Oslo brannvesen 125 år 1861-1986''. Utg. [Oslo brannvesen]. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017120548043}}.
==Eksterne lenker==
* {{arkivportalen|aktør=no-OBA_arkiv000000012124|Oslo brannvesen}}


[[Kategori:Brannvesen]]
[[Kategori:Brannvesen]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1861]]
[[Kategori:Etableringer i 1861]]
{{ikke koord}}

Nåværende revisjon fra 13. feb. 2023 kl. 12:10

Brannvakten i Karl Johans gate var brannvesenets første hovedstasjon, fra 1861 til 1939.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Brann- og redningsetaten, til 1998 Brann- og feiervesenet og tidligere Christiania brannvesen og Oslo brannvesen, er en kommunal etat i Oslo med ansvar for brannslokking, redningsarbeid ved brann og ulykker, forebyggende arbeid, feiing og pipekontroll, sikring og evakuering ved kjemiske utslipp og andre oppgaver for å sikre liv og verdier. Mannskapene er fordelt på sju brannstasjoner, og hadde i 2009 mer enn 10 000 utrykninger, hvorav drøyt halvparten var til branner. Alle sentrale deler av byen kan nås på under sju minutter. Etaten ble oppretta i 1861, og vokste raskt fra en liten etat med én brannstasjon til en omfattende styrke med stasjoner flere steder i byen.

Historie

Brannmesterne i Christiania i 1879.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Mannskapet ved Christiania Brandcorps i 1878.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

I middelalderens Oslo hadde man forordninger som regulerte bruk av åpen ild og et vekterkorps som også fungerte som brannvakt, men ikke noe egentlig brannvesen. Det var i stedet enhver borgers plikt å delta i brannslokking, og det var strenge straffer for å hindre slokkingsarbeidet ved å motsette seg riving av hus for å lage branngater. De mange bybrannene må ha illustrert behovet for et brannvesen, men i likhet med andre europeiske land skjedde det ikke noe før på 1600-tallet.

Etter bybrannen i Oslo 1624 ble det nye Christiania oppført med murtvang for å begrense spredning av branner. Samtidig så man at det var nødvendig med en form for brannvesen, og den første formelle brannvernsordninga i byen kom i 1628, og ble reorganisert i 1646. Dette var en ordning som var svært lite effektiv, noe man så under flere bybranner, spesielt de store brannene i 1686 og 1708. Etter nok en storbrann, i 1713, ble det fatta vedtak om å opprette et brannkorps. I 1714 ble Christiania borgerlige brannkorps oppretta. Dette var basert på plikttjeneste for alle borgere, og var ikke noe profesjonelt brannvesen. Brannkorpset hadde døgnvakt i Kortegården fra 1718, og i 1856 flytta de inn i den nye Brannvakten i Karl Johans gate.

Bybrannene fortsatte å ødelegge store verdier, og etter bybrannen i 1858 kom det nye krav om et profesjonelt brannvesen. Det ble oppretta i 1861, og fikk hovedkvarter i Brannvakten. Borgerkorpset fortsatte å eksistere side om side med det profesjonelle brannvesenet fram til bybrannen i 1879, da det ble kalt ut for siste gang.

Brannvesenet ble opprinnelig satt opp med 36 mann under en brannmester. I løpet av 1860- og 1870-åra vokste styrken, og det ble oppretta en rekke brannstasjoner: Grønland i 1866, Sagene i 1860-åra, Grünerløkka i 1876, Hegdehaugen i 1879, Vålerenga i 1890, Solli i 1892 og St. Hanshaugen i 1902. Ved Brannvakten ble det holdt døgnvakt i Oslo domkirkes tårn, rett ved vaktbygningen, helt til 1902. Allerede i 1866 ble det oppretta branntelegraf i Oslo. Det ble satt opp meldestasjoner på flere steder i byen, og dersom noen aktiverte en av disse kom det melding direkte til brannvakta. De ble først satt opp bare innendørs, men i 1875 våga man seg også på å sette opp branntelegraf utendørs i byen.

I 1939 ble Oslo hovedbrannstasjon på Arne Garborgs plass åpna, og bygget sto helt ferdig i 1941.

Forstedene i Aker herred ble underlagt Christianias brannvesen allerede før de ble innlemma i byen under byutvidelsen i 1878. Det fantes også egne, private brannkorps på en del fabrikker, og i 1905 oppretta Aker et frivillig brannvesen. Det var i utgangspunktet ulønna, men etter en tid begynte man å gi godtgjørelse for utrykninger. 29. november 1934 vedtok Aker herreds styre å skille ut brannvesenet som egen etat, og opprette et fast yrkesbrannkorps med fast brannsjef. Den nye brannsjefen i Aker, Walter Klausen (tilsatt i 1935) organiserte i løpet av få år et elitebrannvern. Brannstasjonene i Aker var Smestad brannstasjon (Store Ringvei 26), Bryn brannstasjon (Tvetenveien 18) Ferdig 1941, Kastellet brannstasjon (Ekebergveien 134, ferdig 1940) samt Grefsen brannstasjon (hovedbrannstasjon i Aker, stod ferdig 1938).

Aker var det første brannvesenet i Norge som tok radioen i bruk for sin meldetjeneste, og også det første som hadde teoretisk og teknisk skoleundervisning for sitt personale. I 1939 satte Klausen i gang med den første brannmannsskolen i Norge i Aker. Alle faste mannskaper gjennomgikk et fem ukers kurs hvor brannslokkingsteknikker, kjemi, sanitetsdag, mekanikk og gymnastikk stod sentralt.[1] [2] Dette arbeidet førte til at Klausen mottok Norges Brannkasses hedersmedalje i gull. Oslo brannvesen fulgte opp med etableringen av brannmannskolen i 1943.[3]


Første brannstasjon med fast bemanning utafor Christianias gamle grenser var på Helsfyr, nå Bryn brannstasjon, som ble åpna i 1927.

I 1948 ble kommunene Aker og Oslo sammenslått og Aker brannvesen ble innlemmet i Oslo brannvesen.

Det har vært en del endringer i strukturen, slik at det nå er færre brannstasjoner. Pr. 2013 er det åtte stasjoner, inkludert Hovedbrannstasjonen.

Brannstasjoner

Tabellen omfatter både eksisterende og nedlagte stasjoner. Det er ikke alltid samsvar mellom når stasjonen ble oppretta og når bygningen er oppført, og dette er derfor oppgitt i to forskjellige kolonner.

Stasjon Oppretta Nedlagt Adresse Oppført Merknader Bilde
Brannvakten 1861 1939 Karl Johans gate 11 1856 Karl Johans gate 11 i Oslo (2).JPG
Briskeby brannstasjon 1963 I drift Industrigata 3 1963 Briskeby brannstasjon Oslo 2013 2.jpg
Bryn brannstasjon 1927 I drift Tvetenveien 18 1940/1966 Bryn brannstasjon Oslo 2013.jpg
Grefsen brannstasjon 1938 1992 Kjelsåsveien 69B Var hovedstasjon for Aker herred fra opprettelsen til innlemmelsen av Aker i Oslo 1948. Grefsen brannstasjon omkring 1985 A-10505 Ub 0002 012.jpg
Grorud brannstasjon 1972 I drift Nedre Rommen 2 Grorud Brannstasjon 2.jpg
Grünerløkka brannstasjon 1876 1973 Thorvald Meyers gate 38 Thorvald Meyers gate 38 18.03.2012 15-22-34.JPG
Grønland brannstasjon 1866 1992 Grønlandsleiret 32 1866 Grønland brannstasjon Grønlandsleiret 32 Oslo.JPG
Hegdehaugen brannstasjon 1879 1963 Henrik Wergelands allé
Hovedbrannstasjonen 1939 I drift Arne Garborgs plass 1 1941 Hovedbrannstasjonen Oslo 2006.jpg
Kastellet brannstasjon 1928 I drift Ekebergveien 174 1928 Ekebergveien 174 i Oslo Kastellet brannstasjon.JPG
Sagene brannstajon 1860-åra I drift Sandakerveien 58a 1914 Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg
St. Hanshaugen brannstasjon 1902 1925 Bjerregaards gate 7
Smestad brannstasjon 1931 I drift Dalsveien 1 2001 Smestad brannstasjon Oslo 2013.jpg
Solli brannstasjon 1892 1963 Skovveien 1 Solli Brannstasjon OB.FS0054.jpg
Vålerenga brannstasjon 1890 1923 St. Halvards gate 59 St. Halvards gate 59 i Oslo.JPG

Brannfolk i Oslo som omkom i tjeneste

Siden opprettelsen av brann- og redningsetaten har 16 brannfolk omkommet i tjeneste. Den verste enkelthendelsen var Filipstadeksplosjonen, der fem brannfolk omkom. En av de 16 ble torturert til døde av tyskerne og en ble skutt på Trandumskogen fordi de var motstandsfolk; de tas uansett med av brann- og redningsetaten i deres oversikt, og er derfor også med her. Lista er satt opp alfabetisk, men kan sorteres etter de andre kolonnene.

Navn Stilling Født Ansatt Død Omstendigheter
Paul Anderssen Brannkonstabel 1910-03-22 1938-10-01 1943-12-19 Filipstadeksplosjonen.
Kristian Gunnar Aubert Brannkonstabel 1909-02-27 1935-01-30 1942-02-19 Torturert til døde av Gestapo.
Rolf Eid Brannkonstabel 1902-03-07 1923-06-01 1943-12-19 Filipstadeksplosjonen.
Georg Fossum Brannkonstabel 1915-12-07 1938-05-16 1938-09-18 Ulykke under utrykning til Strømmen.
Sigurd Fossum Brannformann 1893-09-15 1918-12-15 1944-11-23 Eksplosjon (sabotasje) i Bygdøy allé 4.
Norman Gundersen Brannkonstabel 1895-08-18 1927-05-01 1943-12-19 Filipstadeksplosjonen.
Nils Anton Jensen Brannkonstabel 1887-11-04 1891-05-01 1906-09-15 Død av skader etter kollisjon med sporvogn under utrykning 14. april 1906.
Johan Jørgensen Brannkonstabel 1865-06-18 1888-09-01 1896-08-07 Død av skader fra branninnsats i Urtegata 6 den 6. august 1896.
Carsten Løvestad Reservebrannmann 1916-06-13 1943-09-03 Henretta på Trandumskogen.
Alf Nor Brannkonstabel 1913-06-18 1935-08-16 1938-09-18 Branninnsats i Møllergata 16.
Nils Pedersen Brannkonstabel 1866-08-23 1892-05-01 1892-08-22 Død av skader fra ulykke under forspenningsøvelser 16. august 1892.
Hans Røine Underbrannmester 1882-10-25 1918-03-01 1943-12-19 Filipstadeksplosjonen.
Olaf Sjølie Underbrannmester 1886-09-15 1912-09-16 1943-12-19 Filipstadeksplosjonen.
Nils Stensrud Brannformann 1887-11-04 1915-11-01 1936-09-17 Røykforgiftning under inspeksjon i Prinsens gate 14.
Engebret Olsen Sørlie Brannmester 1856-10-05 1885-06-09 1905-11-01 Ulykke under øvelse.
Ole Tønsberg Brannkonstabel 1842-02-14 1867-05-01 1883-12-27 Trafikkulykke.

Galleri

  • Interiør i Brannvakten i Karl Johans gate. Foto: Oslo brannvesen (ca. 1875)
    Interiør i Brannvakten i Karl Johans gate.
    Foto: Oslo brannvesen (ca. 1875)
  • Brannbil ved Stortorvet. Foto: Anders Beer Wilse (ca. 1935)
    Brannbil ved Stortorvet.
    Foto: Anders Beer Wilse (ca. 1935)
  • Gravminne over brannmenn som omkom under brannene etter Filipstadseksplosjonen i 1943. Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
    Gravminne over brannmenn som omkom under brannene etter Filipstadseksplosjonen i 1943.
    Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
  • Veteranbrannbil, vanligvis utstilt på Brannmuseet. Foto: Chris Nyborg (2013)
    Veteranbrannbil, vanligvis utstilt på Brannmuseet.
    Foto: Chris Nyborg (2013)
  • Plakat på døra til Sagene brannstasjon som forteller at den er stengt for besøkende, i likhet med alle andre brannstasjoner i kommunen, pga. korona-pandemien i 2020. Foto: Elin Olsen (2020)
    Plakat på døra til Sagene brannstasjon som forteller at den er stengt for besøkende, i likhet med alle andre brannstasjoner i kommunen, pga. korona-pandemien i 2020.
    Foto: Elin Olsen (2020)

Se også

Kilder

Eksterne lenker

  1. ↑ Aftenposten 1959.07.27. 19590727. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ I tjeneste for å redde liv. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ I tjeneste for å redde liv. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brann-_og_redningsetaten_(Oslo)&oldid=1830284»