Christiania Tivoli
Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo. Det lå mellom Studenterlunden og Vestbanestasjonen, og ble revet i forbindelse med saneringen av Pipervika og bygging av Oslo rådhus fra 1931. Tivolis siste ordinære sesong var i 1934, og den siste bygningen ble revet i 1937.
Tivoli var en videreutvikling av Klingenberg, som fra 1877 ble opprustet og videreutviklet som forlystelsesområde etter mønster av Tivoli i København.
Tivander
I 1877 besøkte teatergruppen til den svenske skuespilleren og teaterdirektøren Knut Oscar Tivander (1842–1899) Klingenberg teater med Jules Vernes forestilling Jorden rundt i åtti dage, og dette var en så stor suksess at Tivander bestemte seg for å overta hele området.
Klingenberg hadde imidlertid et noe frynsede renommé, noe særlig nærheten til bordellstrøket medvirket til. Tivander ønsket derfor å ruste opp området for å kunne trekke til seg et bredere publikum. Han utlyste derfor en navnekonkurranse samme år, og hele etablissementet fikk Christiania Tivoli etter sin danske modell.
Jacobsen
Denne opprustningen og utviklingen av området ble videreført av eieren i årene 1887 til 1898, danske Bernhard Holger Jacobsen som gjennomførte en omfattende oppgradering og ga anlegget et mer internasjonalt preg.
Blant de tidligere tilbudene som Jacobsen fikk i gang var skytepaviljong (1888), rutsjebane (1890) og basarbygning (1891), arkitekt for disse var Alfred Christian Dahl. Han sto igså bak den nye portbygningen fra 1890, på tomta hvor Høyres Hus senere ble oppført i 1935.
Stedets beste år var i 1890-årene under Jacobsen. Det var opptil fem scener i drift samtidig, de aller fleste med servering, og foruten disse fantes det egne skjenkesteder, restauranter og dansesaler. Det fantes også diverse underholdende aktiviteter som kjeglebane, skøytebane og tombola. Utstillinger av kunst, mennesker, dyr, oppfinnelser og andre rariteter var også et vanlig innslag.
Singer
Den engelske kultur- og underholdfningsadmistratoren Benno Singer (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) var leder for Fornøyelsesavdelingen under jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, og ble deretter direktør for Tivoli. Han sto blant annet bak, og ledet varietéscenen Theatre Moderne i årene 1914–1925 og operascenen Opera Comique i 1918–1921. Da Theatre Moderne stengte i 1925 forlot Singer Norge for godt, og vendte tilbake til sitt gamle yrke og ble en av direktørene for Exhibitons Attractions Limited, som drev underholdningsavdelingen ved North East Coast-utstillingen i Newcastle.
Tilbud
Det var en rekke forskjellige tilbud i området, som dansesalonger, serveringssteder, kinoer og teatre. Blant de tilbudene som fantes kan nevnes:
- Berta Ræstads Teater, åpna 1912.
- Carl Johan Teatret, drevet 1893–1896 i lokalene til tidligere Tivoli teater.
- Chat Noir, drevet her 1912–1919 (i restaurantbygningen) og 1927-1938i i lokalene til tidligere Tivoli teater.
- Cirkusbygningen, 1895–1935, og dagens Klingenberg kino bygget på tomta.
- Cirkus Verdensteater, kino i Cirkusbygningen.
- Det frie teater, åpna 1931.
- Det lille Teater, åpna 1925.
- Det sosiale teater, åpna 1930.
- Flora dansesalong
- Fønix, åpna 1926.
- Opera Comique, drevet 1918-1921 i Stortingsgata 16.
- Røde Lygte, drevet 1919–1920.
- Røde Mølle, danserestaurant drevet 1927–1937 i lokalene til tidligere Theatre Moderne.
- Raadhus-Biografen.
- Secondteatret, drevet 1899–1901 i lokalene til tidligere Tivoli teater.
- Theatre Moderne, drevet 1914–1927, Røde Mølle åpnet i lokalene.
- Tivoli Opera, drevet 1884–1886.
- Tivoli teater, drevet 1892, revet i 1936.
- Tivolihaven.
- To små kroner, drevet 1927–1929.
Galleri
Revyteater til venstre i bildet, og Nationalteatret på høyre side.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Restauranten Røde Mølle.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Restauranten Røde Mølle.Foto: Narve Skarpmoen
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», St. Hallvard, s. 5-22, nr. 4 2003, Oslo Byes Vel