Dovrebanen: Forskjell mellom sideversjoner
(Endret litt på overskriftsnivåene, flyttet stasjonsoversikten til etter historien om strekningen Hamar-Sel) |
(omrokkerte litt på noen bilder) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Jernbaneutbygging - 1921.jpg|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.}} | {{thumb|Jmf018928 Oppdal.jpg|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.|Jernbanemuseet.}} | ||
Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude> | <noinclude>{{thumb|Jernbaneutbygging - 1921.jpg|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.||twidth=|width=|bredde=650}} | ||
{{thumb|Paul Due arkitekt foto.JPG|Arkitekt Paul Due (1835-1919).|Ukjent fotograf, Norsk arkitekturmuseum.}} | |||
{{thumb|Erik Glosimot.jpeg|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.|Ukjent fotograf, Arkitekturhistorie.no.}}</noinclude> | |||
Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude> | |||
== Hamar-Selbanen== | ==Hamar-Selbanen== | ||
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i [[1869]], uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra [[Lillehammer]] via [[Dombås]] til [[Romsdalsfjorden]]. Men først i [[1890]] vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til [[Sel]]. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen. | |||
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]]. | Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]]. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta. | [[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta. | ||
===Stasjonsoversikt=== | ===Stasjonsoversikt === | ||
Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen. | Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen. | ||
Linje 55: | Linje 55: | ||
|- | |- | ||
|[[Rudshøgda stasjon|Rudshøgda]] | |[[Rudshøgda stasjon|Rudshøgda]] | ||
|1894 | | 1894 | ||
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]] | |[[Ringsaker kommune|Ringsaker]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
Linje 62: | Linje 62: | ||
|- | |- | ||
|[[Tande stasjon|Tande]] | |[[Tande stasjon|Tande]] | ||
|1894 | | 1894 | ||
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]] | |[[Ringsaker kommune|Ringsaker]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
Linje 104: | Linje 104: | ||
|- | |- | ||
|[[Bergseng stasjon|Bergseng]] | |[[Bergseng stasjon|Bergseng]] | ||
|1894 | | 1894 | ||
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]] | |[[Ringsaker kommune|Ringsaker]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
Linje 181: | Linje 181: | ||
|- | |- | ||
|[[Vinstra stasjon|Vinstra]] | |[[Vinstra stasjon|Vinstra]] | ||
|1896 | | 1896 | ||
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]] | |[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
Linje 191: | Linje 191: | ||
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]] | |[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
|Stasjonen er ubemannet fra [[1994]]. | | Stasjonen er ubemannet fra [[1994]]. | ||
|[[Fil:Kvam stasjon.jpeg|100px]] | |[[Fil:Kvam stasjon.jpeg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 198: | Linje 198: | ||
|[[Sel kommune|Sel]] | |[[Sel kommune|Sel]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
| Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i [[1978]] flyttet og ombygd til Sjoa [[kapell]]. | |Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i [[1978]] flyttet og ombygd til Sjoa [[kapell]]. | ||
|[[Fil:Sjoa stasjon.jpeg|100px]] | |[[Fil:Sjoa stasjon.jpeg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 205: | Linje 205: | ||
|[[Sel kommune|Sel]] | |[[Sel kommune|Sel]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
| Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]]. Banen fikk deretter navnet '''Dovrebanen'''. | |Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]]. Banen fikk deretter navnet '''Dovrebanen'''. | ||
|[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|100px]] | |[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|100px]] | ||
|} | |} | ||
Linje 227: | Linje 227: | ||
!Kommune | !Kommune | ||
!Forbindelser | !Forbindelser | ||
!Merknader | ! Merknader | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |- | ||
|[[Sel stasjon|Sel]] | |[[Sel stasjon|Sel]] | ||
|1913 | | 1913 | ||
|[[Sel kommune|Sel]] | |[[Sel kommune|Sel]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
Linje 238: | Linje 238: | ||
|- | |- | ||
|[[Brennhaug stasjon|Brennhaug]] | |[[Brennhaug stasjon|Brennhaug]] | ||
|1913 | | 1913 | ||
|[[Dovre kommune|Dovre]] | |[[Dovre kommune|Dovre]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
Linje 252: | Linje 252: | ||
|- | |- | ||
|[[Dombås stasjon|Dombås]] | |[[Dombås stasjon|Dombås]] | ||
|1913 | | 1913 | ||
|[[Dovre kommune|Dovre]] | |[[Dovre kommune|Dovre]] | ||
|[[Dovrebanen]] | |[[Dovrebanen]] | ||
Linje 260: | Linje 260: | ||
==Dombås-Støren== | ==Dombås-Støren== | ||
Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon|Dombås]] til [[Støren stasjon|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter. | |||
Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon|Støren]] til [[Berkåk stasjon|Berkåk]] i [[Rennebu kommune|Rennebu]]. | Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon|Støren]] til [[Berkåk stasjon|Berkåk]] i [[Rennebu kommune|Rennebu]]. | ||
Linje 270: | Linje 270: | ||
{| class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
!Stasjon | !Stasjon | ||
!Åpnet | ! Åpnet | ||
!Kommune | !Kommune | ||
!Forbindelser | !Forbindelser | ||
Linje 374: | Linje 374: | ||
|[[Fil:Støren stasjon.jpg|100px]] | |[[Fil:Støren stasjon.jpg|100px]] | ||
|} | |} | ||
<gallery> | |||
Fil:Dombaas-jernbanestasjon.jpg|Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet. | |||
Fil:Hjerkinn stasjon.jpg|Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne. | |||
</gallery> | |||
==Kilder == | == Kilder== | ||
*Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120. | *Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120. | ||
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon]. | *[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon]. |
Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 13:31
Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt på jernbanestrekningen fra Dombås i Gudbrandsdalen til Støren i Gauldalen da banen åpnet i 1921. I dag nyttes navnet også på hele stambanen fra Oslo til Trondheim. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra Hamar til Støren. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens Trondhjem-Størenbanen er behandlet separat.
Hamar-Selbanen
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i 1869, uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra Lillehammer via Dombås til Romsdalsfjorden. Men først i 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til Sel. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra 1860 til ut i 1890. Etter en sterk økning i folketallet fra 1800 til 1860, skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av 1890-årene. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom Østerdalen.
Rundt 1890 ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i 1894, og så videre til Otta i 1896, skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.
25. september 1894 ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, 29. oktober 1896, ble banen åpnet til Otta, med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.
Stasjonsoversikt
Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen Hamar-Selbanen er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til Sel kommune, og Otta ligger i denne kommunen.
Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Hamar | 1894 | Hamar | Dovrebanen, Rørosbanen, Hedemarksbanen, Hamar-Grundsetbanen | Opprinnelig stasjon var endestasjon for Hamar-Grundsetbanen, åpnet i 1862. | |
Jessnes | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen, | Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til 1921. | |
Brumunddal | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Stasjonen ble kalt Brumund de første årene. | |
Veldre | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | ||
Rudshøgda | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Stasjonen het opprinnelig Rud, endret til Rudshøgda i 1926. | |
Tande | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon. | |
Moelv | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Nylig oppgradert. | |
Ring | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | ||
Bergsvika | 1937 | Ringsaker | Dovrebanen | Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1972. | |
Brøttum | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen. | |
Grønvold | 1937 | Ringsaker | Dovrebanen | Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1967. | |
Bergseng | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | ||
Lillehammer | 1894 | Lillehammer | Dovrebanen | Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002. | |
Fåberg | 1894 | Lillehammer | Dovrebanen | Brann 1911, ny stasjonsbygning 1912. Nedlagt 1965. | |
Hunder | 1894 | Øyer | Dovrebanen | Nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971. | |
Øyer | 1894 | Øyer | Dovrebanen | Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919. | |
Tretten | 1894 | Øyer | Dovrebanen | Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta. | |
Losna | 1896 | Ringebu | Dovrebanen | Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved. | |
Fåvang | 1896 | Ringebu | Dovrebanen | Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921 | |
Ringebu | 1896 | Ringebu | Dovrebanen | Stasjonen har i 2017 egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi. | |
Hundorp | 1896 | Sør-Fron | Dovrebanen | Fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil. | |
Harpefoss | 1896 | Sør-Fron | Dovrebanen | Stasjonen ble i 1973 nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt. | |
Vinstra | 1896 | Nord-Fron | Dovrebanen | Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Vinstra stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen. | |
Kvam | 1896 | Nord-Fron | Dovrebanen | Stasjonen er ubemannet fra 1994. | |
Sjoa | 1896 | Sel | Dovrebanen | Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell. | |
Otta | 1896 | Sel | Dovrebanen | Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921. Banen fikk deretter navnet Dovrebanen. |
Sel-Dombås
Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.
Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Sel | 1913 | Sel | Dovrebanen | Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid. | |
Brennhaug | 1913 | Dovre | Dovrebanen | ||
Dovre | 1913 | Dovre | Dovrebanen | ||
Dombås | 1913 | Dovre | Dovrebanen | Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes. |
Dombås-Støren
Stortinget vedtok 9. juli 1908 å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter. Før jul i 1915 ble banen åpnet for trafikk fra Støren til Berkåk i Rennebu.
I 1917 åpnet man videre til Ulsberg i Rennebu kommune og i 1919 til Oppdal.
Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted 15. september 1921 i Oppdal.
Stasjonsarkitekturen
Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Fokstua stasjon | 1920 | Dovre | Dovrebanen | Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid. | |
Vålåsjø | 1915 | Dovre | Dovrebanen | Ferdig 1915, åpnet 1921. | |
Hjerkinn | 1921 | Dovre | Dovrebanen | ||
Kongsvoll | 1921 | Oppdal | Dovrebanen | ||
Drivstua | 1921 | Oppdal | Dovrebanen | ||
Engan | 1921 | Oppdal | Dovrebanen | Stasjonen nedlagt, stasjonsbygningen overtatt av private og flyttet. | |
Driva | 1921 | Oppdal | Dovrebanen | ||
Oppdal | 1921 | Oppdal | Dovrebanen | ||
Fagerhaug | 1921 | Oppdal | Dovrebanen | ||
Ulsberg | 1921 | Rennebu | Dovrebanen | ||
Berkåk | 1921 | Rennebu | Dovrebanen | ||
Garli | 1921 | Midtre Gauldal | Dovrebanen | ||
Soknedal | 1921 | Midtre Gauldal | Dovrebanen | ||
Støren | 1864 | Midtre Gauldal | Dovrebanen |
Kilder
- Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka. Historie og folkeminne. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
- Store norske leksikon.
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbaneverket
- Jernbanemuseet
- Bane NOR fra 01.01.2017
- Jernbane.net
- «Banedata 2004»
- Kulturminnesøk
- Dovrebanen på Wikipedia på bokmål og riksmål
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |