Dovrebanen

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.

Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.

Foto: Jernbanemuseet

Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt på jernbanestrekningen fra Dombås i Gudbrandsdalen til Støren i Gauldalen da banen åpnet i 1921. I dag nyttes navnet også på hele stambanen fra Oslo til Trondheim. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra Hamar til Støren. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens Trondhjem-Størenbanen er behandlet separat.

Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen

Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra Tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen Hamar-Selbanen er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til Sel kommune, og Otta ligger i denne kommunen.

• 

  Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. Kilde: Maihaugens fotoarkiv.

• 

  Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. Kilde: Jernbanemuseet

• 

  Jernbanen ved Ulsvoll-Sel. Kilde: Jernbanemuseet

• 

  Bygging av jernbanebru over Otta. Kilde: Jernbanemuseet

• 

  Sammenskjøting av skinnegangen fra nord og sør i Nystubekk skjæring mellom Kongsvoll og Drivstua; banemester Sørum måler kappet. Kilde: Jernbanemuseet

• 

  Dovrebanens høyeste punkt, 1024 moh, passeres av åpningstoget med Kong Haakon, kronprins Olav og generaldirektøren til stede. Kilde: Jernbanemuseet

Arkitekt Paul Due (1835-1919)

Foto: Ukjent/Norsk arkitekturmuseum

Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen.

Foto: Ukjent/Jernbanemuseet

Hamar stasjon

Hamar stasjon ligger ved Mjøsa og nær bysentrum. Stasjonen ble åpnet 23. juni 1862 da Hamar-Grundsetbanen ble innviet. Stasjonen betjener de tre linjene Rørosbanen, Hedemarksbanen og Hamar-Selbanen. De to sistnevnte inngår i dag i Dovrebanen.

Den første stasjonsbygningen ble åpnet i 1862 for Hamar-Grundsetbanen, det var en trebygning tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull. I 1880 var strekningen Eidsvoll-Hamar klar til bruk. Da ble det oppført en større stasjonsbygning, også den av tre, tegnet av Balthazar Conrad Lange. I 1894 ble banen ført videre nordover Gudbrandsdalen. Hamar fikk da sin nåværende stasjonsbygning i pusset tegl, tegnet av arkitekt Paul Due. Stasjonsbygningen er regnet som det viktigste blant Paul Dues arbeider.

Rørosbanen hadde smalspor fra starten. Hamar hadde derfor det som jernbanen kaller sporbrudd. Da Dovrebanen ble åpnet 1921 ble strekningen Trondheim-Støren ombygd til normalspor. Det tok 20 år å bygge om resten av Rørosbanen, og i 1941 gikk sporbruddet på Hamar over i historien.

Hamar stasjon ligger 127 meter over havet og ligger 126,26 kilometer fra Oslo S.

• 

  Damplokomotiv type I nr. 2 med Hamars første stasjonsbygning, toghallen og lokomotivstallen i bakgrunnen 1862. Kilde Jernbanemuseet.

• 

  Personalet på Hamar stasjon oppstilt foran en vogn på bryggesporet med stasjonsbygningen i bakgrunnen 1862. Kilde Jernbanemuseet.

• 

  Hamars neste stasjonsbygning sto klar ved innvielsen av Hedemarksbanen i 1880. Kilde Jernbanemuseet.

• 

  Hamar nye stasjon sto klar ved innvielsen av strekningen Hamar-Tretten i 1894. Regnes som arkitekt Paul Dues hovedverk. Kilde Jernbanemuseet.

• 

  Hamar stasjon ligger vakkert til ved Mjøsa. Kilde Jernbanemuseet.

• 

  Hamar stasjon med Jernbaneparken foran. Kilde Jernbanemuseet.

• 

  Rutetider for Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble publisert under ett i 1864.

Lillehammer stasjon

Lillehammer stasjon 2016

Foto: Elin Olsen/Stig Rune Pedersen

Lillehammer stasjon ligger ved Lillehammer sentrum og ble åpnet i 1894 da jernbaneforbindelsen mellom Hamar og Tretten stasjon ble fullført. Stasjonen ble bygget om til Vinter-OL 1994 og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til Oslo S er det 184,18 km.

• 

  Lillehammer stasjon rundt år 1900. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.

• 

  Lillehammer stasjon, kongebesøk tidlig på 1900-tallet.

• 

  Passasjerene på perrongen under det 10-15 minutters oppholdet.

• 

  Perrongen med stasjonsbetjeningen,sett fra nord. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.

• 

  Lillehammer hadde daglig anløp av dieselelektrisk lyntog på 1960-tallet. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.

• 

  Lillehammer stasjon, bysiden. Kilde: Miiet/Norske jernbanestasjoner Origo.

• 

  Lillehammer stasjon. Kilde: Mittet/Nasjonalbiblioteket

Vanntårn Lillehammer stasjon, fredet. Vernedato 2002-11-26. KulturminneID 87655-1.e

Fredet vanntårn

Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet er fredet, og her gjengis Riksantikvarens begrunnelse, hentet fra Kulturminnesøk:

Jernbanens store bystasjoner var preget av at bygningene skulle gjenspeile statens myndighet. De ble bygget av mur, ofte i en monumental middelalderstil preget av rundbuen. Mellomstore og små stasjoner ble vanligvis bygd i tre. Øvrige bygningstyper ble som regel tilpasset de enkelte stasjonsmiljøer. Vanntårnene synes å ha fått en mer ensartet utforming, uavhengig av de øvrige bygningene. Dette hadde nok sammenheng både med funksjonen og plassering. Tårnets funksjon og bruk gjorde det særlig egnet til å utformes som et middelaldertårn. Plasseringen utenfor eller i utkanten av stasjonsområdet resulterte i at vanntårnene i mindre grad måtte tilpasses de øvrige bygningene. Funksjonstypen var knyttet til damplokomotivene som trengte jevnlig påfylling av kull og vann for å fungere. Vannreservoaret lå øverst i tårnet, mens det i nedre del var en vedovn for å hindre at vannet frøs om vinteren.

Tårnet ligger i utkanten av Lillehammer stasjonsområde i nordlig retning, og er i nordgående retning plassert på østsiden av sporet, like på nordsiden av Mesnaelven. Tegningene av tårnet ved Lillehammer er datert 1893, og bygningen sto trolig ferdig ved banens åpning i 1894. Vanntårnet var i bruk fram til slutten av 1960-tallet. Strekningen Hamar-Fåberg ble elektrifisert i 1966, og i tiden før dette gikk det både damp- og dieseltog på strekningen. Lillehammer stasjonsområde har flere bygninger på stasjonsområde, men det er kun stasjonsbygninger og vanntårnet som er fra anleggets første fase.

Lillehammer vanntårn har høy bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdi. Tårnet er det eneste i sitt slag som er tilbake på Eidsvoll-Dombåsbanen. Det er inspirert av middelalderske forbilder, og eksteriøret er tilnærmet autentisk fra oppføringen i 1893. Tårnets arkitektoniske verdi er knyttet til dets utforming og materialbruk og til dets betydning som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen-rundt forrige århundreskiftet. Tårnet har også verdi som del av produksjonen til en av landets betydelige arkitekter på denne tiden. Det er med på å vise bredden i Paul Dues produksjon for jernbanen.

Historie

Hamar-Selbanen

Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i 1869, uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra Lillehammer via Dombås til Romsdalsfjorden. Men først i 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til Sel. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.

Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra 1860 til ut i 1890. Etter en sterk økning i folketallet fra 1800 til 1860, skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av 1890-årene. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom Østerdalen.

Rundt 1890 ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i 1894, og så videre til Otta i 1896, skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen. 25. september 1894 ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, 29. oktober 1896, ble banen åpnet til Otta, med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.

Sel-Dombås

Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.

• 

  Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Kilde: Jernbanemuseet

• 

  Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne

Stasjon	Åpnet	Kommune	Forbindelser	Merknader	Bilde
Hamar	1894	Hamar	Dovrebanen, Rørosbanen, Hamar-Selbanen, Hedemarksbanen, Hamar-Grundsetbanen	Opprinnelig stasjon var endestasjon for Hamar-Grundsetbanen, åpnet i 1862.
Jessnes	1894	Ringsaker	Dovrebanen,	Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til 1921.
Brumunddal	1894	Ringsaker	Dovrebanen	Stasjonen ble kalt Brumund de første årene.
Veldre	1894	Ringsaker	Dovrebanen
Rudshøgda	1894	Ringsaker	Dovrebanen
Tande	1894	Ringsaker	Dovrebanen	Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon.
Moelv	1894	Ringsaker	Dovrebanen	Nylig oppgradert.
Ring	1894	Ringsaker	Dovrebanen
Bergsvika	1937	Ringsaker	Dovrebanen	Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1972.
Brøttum	1894	Ringsaker	Dovrebanen	Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen.
Grønvold	1937	Ringsaker	Dovrebanen	Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1967.
Bergseng	1894	Ringsaker	Dovrebanen		Fil:Bergseng st.jpg
Lillehammer	1894	Lillehammer	Dovrebanen	Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002.
Fåberg	1894	Lillehammer	Dovrebanen	Brann 1911, ny stasjonsbygning 1912. Nedlagt 1965.
Hunder	1894	Øyer	Dovrebanen	Nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971.
Øyer	1894	Øyer	Dovrebanen	Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919.
Tretten	1894	Øyer	Dovrebanen	Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta.
Losna	1896	Ringebu	Dovrebanen	Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.	Fil:Losna stasjon.jpeg
Fåvang	1896	Ringebu	Dovrebanen	Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921
Ringebu	1896	Ringebu	Dovrebanen	Stasjonen har i 2017 egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi.
Hundorp	1896	Sør-Fron	Dovrebanen	Fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil.
Harpefoss	1896	Sør-Fron	Dovrebanen	Stasjonen ble i 1973 nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt.
Vinstra	1896	Nord-Fron	Dovrebanen	Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Byre stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen.
Kvam	1896	Nord-Fron	Dovrebanen	Stasjonen er ubemannet fra 1994.
Sjoa	1896	Sel	Dovrebanen	Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell.
Otta	1896	Sel	Dovrebanen	Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921. Banen fikk deretter navnet Dovrebanen.

Dombås-Støren

Stortinget vedtok 9. juli 1908 å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter. Før jul i 1915 ble banen åpnet for trafikk til Berkåk i Rennebu, to år senere til Ulsberg i Innset og i 1919 til Oppdal. Offisiell åpning av Dovrebanen skjedde 15. september 1921.

Kilder

• Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka. Historie og folkeminne. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
• Store norske leksikon.
• Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
• http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
• Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
• Jernbaneverket
• Jernbanemuseet
• Bane NOR fra 01.01.2017
• Jernbane.net
• «Banedata 2004»
• Kulturminnesøk
• Wikipedia

Stasjon	Åpnet	Kommune	Forbindelser	Merknader	Bilde
Sel	1913	Sel	Dovrebanen	Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid.
Brennhaug	1913	Dovre	Dovrebanen		Fil:Brennhaug stasjon.jpeg
Dovre	1913	Dovre	Dovrebanen
Dombås	1913	Dovre	Dovrebanen	Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes.

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.