Drammensvassdraget
Drammensvassdraget er en fellesbetegnelse på alle i elvene i Drammenselvas nedbørsfelt. Nedbørsfeltet dekker et område på 17 144 km² og dekker dermed en vesentlg del av Buskerud og Oppland og også en liten del av Vestfold fylke. Området avgrenses i nord mot Valdresflya og Jotunheimen, i nordvest av Filefjell og Tyin, i vest mot Hardangervidda og Numedalslågens nedbørfelt, i øst mot Gausdal, Nordmarka, Bærumsmarka og Mjøsas nedbørfelt. Drammensvassdragets nedbørfelt omfatter alle typer østlandslandskap fra lavland til høyfjell og er Norges nest største vassdrag.
| Drammensvassdraget | |
|---|---|
| |
| Drammensvassdragets hovedelver | |
| Basisopplysninger | |
| Nedslagsfelt: | 17 144 km² |
| Utløp: | Drammen |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
| Renner gjennom: | Oppland, Buskerud, Vestfold |
Drammenvassdraget består av flere delvassdrag som alle gir tilskudd til Drammenselva. Hovedvassdraget samles i Storelva som drenerer inn i Tyrifjorden. Storelva dannes ved Hønefoss ved at Randselva fra Randsfjordvassdraget (med nedbørfelt på 3765 km²) og Ådalselva fra Begnavassdraget (4851 km²) renner sammen. Flere mindre vassdrag har også tilsig til Tyrifjorden. Av disse er Sogna med 624 km² det største. Målt langs Drammenselva/Begna er vassdraget Norges sjette lengste med 301 km.
På strekningen fra Tyrifjorden til Drammen får elva tilsig fra tre større elver: Snarumselva (Hallingdalselva) med nedbørfelt på 5252 km², Simoa fra Eggedal og Sigdal med 888 km², og Vestfosselva fra Eikeren og Fiskumvannet med 533 km².[1]
Gjennomsnittsvannføringen ved utløpet er på om lag 300 m³/s.