Drengsrud (gård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner
(om strøket) |
(→Galleri: bildekreditering) |
||
| (42 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| målform = nb | | målform = nb | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = | | navn = Drengsrud | ||
| bilde = | | bilde = Drengsrud gård i Asker 2016.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Hovedbygningen på Drengsrud.{{byline|Stig Rune Pedersen|2016}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = 1350 | | førstnevnt = 1350 | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Asker kommune]] | | kommune = [[Asker kommune]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 7 | | gnr = 7 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| postnr = | | postnr = | ||
| gateadr = [[Johan | | gateadr = [[Johan Drengsruds vei]] 52 | ||
}} | }} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0086 1.jpg|Drengsrud og Nedre Drengsrudvann. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}} | |||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Drengsrud gård i Asker 2016.jpg|Hovedbygningen på Drengsrud.|Stig Rune Pedersen|2016}}</includeonly> | |||
'''[[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]]''' er en gård i [[Asker]], [[Johan Drengsruds vei]] 52. Gården har gitt navnet til [[Drengsrud (strøk i Asker)|strøket Drengsrud]]. | |||
En steinøks er funnet på gården i 1884. Det var kalkovn nord for gårdstunet. | |||
</onlyinclude> | |||
== Gårdsnavnet == | |||
Navnet kommer ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' av mannsnavnet Dreng, som i [[seinmiddelalderen]] «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i [[Telemarken]] og [[Sætersdalen]]». [[Drengsrud|Gårdsnavnet Drengsrud]] finnes også i [[Vestre Toten]]. | |||
Halvard Torgersen forteller i sin bok Asker, bidrag til bygdas gårdshistorie at Dreng eller Drengsrudkjempa var en usedvanlig sterk mann som håndterte klippeblokker som småstein. | |||
== Eldre historie == | |||
<onlyinclude> | |||
Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i [[Lier kommune|Lier]]. Hans Hansen fra Bø i [[Røyken kommune|Røyken]] kjøpte Drengsrud i 1809.</onlyinclude> Han eide også Heggedal i Asker. | |||
Drengsrud hadde de tre husmannsplassene [[Drengsrudhagen]] (første gang registrert 1733), [[Drengsrudbråten]] (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825). | |||
== Nyere historie == | |||
Sønnesønnen [[Johan Drengsrud|Johan Hansen Drengsrud]] arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til Kristian og [[Petra Fougner]] i 1901. Petra var datter av godseier Wiel i Fredrikshald og arvet en betydelig sum da faren døde i 1900. Petra Fougner ble enke i 1902, men drev gården videre sammen med forpakter (gårdsbestyrer). Ifølge [[folketellingen 1910]] var [[Thor Wøien]] bestyrer på Drengsrud. | |||
Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt [[Johan Joachim Meyer|Johan Meyer]], reist. Det ble også bygget ny driftsbygning i tre etasjer. Ute ble det anlagt hager, tennisbane og ridebane. Nede ved vannet ble det bygget badehus. | |||
Gården ble solgt til trelasthandler Sigurd Knudsen i 1926, men Petra Fougner måtte ta tilbake Drengsrud allerede i 1927 da Knudsen ikke klarte sine forpliktelser. Samme år solgte hun gården til Ingjald Engelsen fra Bergen. Petra Fougner fikk skilt ut Øvre Drengsrudvann og skogområder rundt til sammen 300 dekar. I 1936 overtok Hans og Petra Røise fra [[Toten]] Drengsrud gård. Datteren Helene, gift med Per Holter overtok i 1959. I 1975 ble hovedbygningen med stabbur og 19 mål tomt solgt til Bruusgård-Kiøsterud fra Drammen, og det ble satt opp et stort kontorbygg foran den flotte gamle hovedbygningen. | |||
Helene Holter solgte i 1998 gården til Trygve Martin og Ellen Sundelius etter at forhandlinger med Asker kommune om kjøp ikke førte fram. Sundelius har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården. | |||
Eier i 2016 er Ellen Drengsrud, tidligere Ellen Sundelius. Bygningen benyttes nå som selskapslokale og markedsføres som ''Drengsrud Herregård''. | |||
Den første [[Drengsrud skole]] lå like nord for gårdstunet og | Den første [[Drengsrud skole]] lå like nord for gårdstunet og var i bruk 1864–1906. Huset som fortsatt står, ble bolig der billedhuggeren [[Jo Visdal]] var første leieboer. | ||
I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, [[Vardåsen kirke]] og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn. | I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, [[Vardåsen kirke]] og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 41: | Linje 55: | ||
*{{folketelling|bf01037030000383|Drengsrud|1900|Asker herred}} | *{{folketelling|bf01037030000383|Drengsrud|1900|Asker herred}} | ||
*{{folketelling|bf01036374001632|Drengsrud|1910|Asker herred}} | *{{folketelling|bf01036374001632|Drengsrud|1910|Asker herred}} | ||
* {{Asker 1941}}. | |||
*http://www.drengsrudgard.no/historikk/ | |||
*http://www.askerbibliotek.no/askersamling/det-gamle-asker/drengsrud-gard/ Bassen Andersen. Opprinnelig artikkel i Budstikka ca 1990 | |||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22569@5119=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Gaardnavne i Akershus Amt'', Kristiania 1898.] | *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22569@5119=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Gaardnavne i Akershus Amt'', Kristiania 1898.] | ||
== Galleri == | |||
Billdene er tatt av [[Anders Beer Wilse]] i 1923, og tilhører idag [[Norsk Folkemuseum]]. | |||
<gallery widths=220 heights=220> | |||
Fil:Interiør1.jpg|Interiør fra Drengsrud gård | |||
Fil:Interiør3.jpg|Interiør fra Drengsrud gård | |||
Fil:Interiør4.jpg|Interiør fra Drengsrud gård | |||
Fil:Interiør5.jpg|Interiør fra Drengsrud gård | |||
Fil:Interiør 6.jpg|Interiør fra Drengsrud gård | |||
Fil:Interiør7.jpg|Interiør fra Drengsrud gård | |||
Fil:Biljardrom 1923.jpg|Interiør fra Drengsrud gård | |||
Fil:Drengsrud gård.jpg|Drengsrud gård 1931 | |||
Fil:Interiør8.jpg|Interiør fra Drengsrud gård | |||
Fil:Sovealkove 1923.jpg|Sovealkove Drengsrud gård | |||
Kjøkken.jpg.jpg|Anna Wittenberg på kjøkkenet Drengsrud gård | |||
</gallery> | |||
{{artikkelkoord|59.826143|N|10.4058264|Ø}} | {{artikkelkoord|59.826143|N|10.4058264|Ø}} | ||
| Linje 47: | Linje 80: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Borgen (Asker)]] | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{F1}} | |||
Nåværende revisjon fra 22. jun. 2021 kl. 15:40
| Drengsrud | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen på Drengsrud. Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
| |
| Først nevnt: | 1350 |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Asker kommune |
| Gnr.: | 7 |
| Adresse: | Johan Drengsruds vei 52 |
Drengsrud er en gård i Asker, Johan Drengsruds vei 52. Gården har gitt navnet til strøket Drengsrud.
En steinøks er funnet på gården i 1884. Det var kalkovn nord for gårdstunet.
Navnet kommer ifølge Norske Gaardnavne av mannsnavnet Dreng, som i seinmiddelalderen «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i Telemarken og Sætersdalen». Gårdsnavnet Drengsrud finnes også i Vestre Toten.
Halvard Torgersen forteller i sin bok Asker, bidrag til bygdas gårdshistorie at Dreng eller Drengsrudkjempa var en usedvanlig sterk mann som håndterte klippeblokker som småstein.
Eldre historie
Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Bø i Røyken kjøpte Drengsrud i 1809. Han eide også Heggedal i Asker.
Drengsrud hadde de tre husmannsplassene Drengsrudhagen (første gang registrert 1733), Drengsrudbråten (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).
Nyere historie
Sønnesønnen Johan Hansen Drengsrud arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til Kristian og Petra Fougner i 1901. Petra var datter av godseier Wiel i Fredrikshald og arvet en betydelig sum da faren døde i 1900. Petra Fougner ble enke i 1902, men drev gården videre sammen med forpakter (gårdsbestyrer). Ifølge folketellingen 1910 var Thor Wøien bestyrer på Drengsrud.
Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt Johan Meyer, reist. Det ble også bygget ny driftsbygning i tre etasjer. Ute ble det anlagt hager, tennisbane og ridebane. Nede ved vannet ble det bygget badehus.
Gården ble solgt til trelasthandler Sigurd Knudsen i 1926, men Petra Fougner måtte ta tilbake Drengsrud allerede i 1927 da Knudsen ikke klarte sine forpliktelser. Samme år solgte hun gården til Ingjald Engelsen fra Bergen. Petra Fougner fikk skilt ut Øvre Drengsrudvann og skogområder rundt til sammen 300 dekar. I 1936 overtok Hans og Petra Røise fra Toten Drengsrud gård. Datteren Helene, gift med Per Holter overtok i 1959. I 1975 ble hovedbygningen med stabbur og 19 mål tomt solgt til Bruusgård-Kiøsterud fra Drammen, og det ble satt opp et stort kontorbygg foran den flotte gamle hovedbygningen. Helene Holter solgte i 1998 gården til Trygve Martin og Ellen Sundelius etter at forhandlinger med Asker kommune om kjøp ikke førte fram. Sundelius har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården. Eier i 2016 er Ellen Drengsrud, tidligere Ellen Sundelius. Bygningen benyttes nå som selskapslokale og markedsføres som Drengsrud Herregård.
Den første Drengsrud skole lå like nord for gårdstunet og var i bruk 1864–1906. Huset som fortsatt står, ble bolig der billedhuggeren Jo Visdal var første leieboer.
I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, Vardåsen kirke og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn.
Kilder og litteratur
- Drengsrud i folketelling 1801 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
- Drengsrud i folketelling 1865 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
- Drengsrud i folketelling 1875 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
- Drengsrud i folketelling 1900 for Asker herred fra Digitalarkivet
- Drengsrud i folketelling 1910 for Asker herred fra Digitalarkivet
- Torgersen, Halvard: Asker : bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo. 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- http://www.drengsrudgard.no/historikk/
- http://www.askerbibliotek.no/askersamling/det-gamle-asker/drengsrud-gard/ Bassen Andersen. Opprinnelig artikkel i Budstikka ca 1990
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Gaardnavne i Akershus Amt, Kristiania 1898.
Galleri
Billdene er tatt av Anders Beer Wilse i 1923, og tilhører idag Norsk Folkemuseum.
Interiør fra Drengsrud gård
Interiør fra Drengsrud gård
Interiør fra Drengsrud gård
Interiør fra Drengsrud gård
Interiør fra Drengsrud gård
Interiør fra Drengsrud gård
Interiør fra Drengsrud gård
Drengsrud gård 1931
Interiør fra Drengsrud gård
Sovealkove Drengsrud gård
Anna Wittenberg på kjøkkenet Drengsrud gård
Koordinater: 59.826143° N 10.4058264° Ø
|
Drengsrud (gård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |