Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land.
Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England.
En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde
Nasjonal Samling ledet av
Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.
Eksterne ressurser
- Aftenposten fakta er tidligere publiserte artikler som er tematisk organisert og strukturert…
- Krigstrykksamlingen skal samle dokumenter og bilder med tilknytning til krigen i Norge 1940-1945…
- NorgesLexi har som hovedprioriteringsområder 2. verdenskrig, særlig i Norge og i forbindelse med Norge…
- Okkupasjonshistorisk arkiv ved Porsgrunn bibliotek har omfattende omtale fra distriktiet…
- Den andre verdenskrig er en portal på bokmålswikipedia…
- Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…
Kategorier for Andre verdenskrig
Smakebiter fra artikler
Rømte russiske krisfanger har blitt pågrepet og er på vei tilbake til fangenskap. Russerhjelp førte til at omkring 30 stangesokninger havna i fangeleir, og flere av dem døde i konsentrasjonsleir i Tyskland.
Foto: Lars Ripsrud
(1942)
beskriver hendelser under
okkupasjonsårene 1940–1945 i dagens
Stange kommune på
Hedmarken, det vil si det som under
andre verdenskrig var Stange og
Romedal kommuner. Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var
kampene ved Strandlykkja 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs
Mjøsa, med veien til
Trondheim gjennom
Gudbrandsdalen som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved
Strandlykkja. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle
Rønnaug Skjøthaug den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og
Espa. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram.
Les mer…
Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet
Roa sanitetsforening på Roa i Lunner kommune på Hadeland ble stiftet 12. mars 1940 og var et lokallag av Norske kvinners sanitetsforening. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.
Andre verdenskrig
Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på
Bjørgeseter og på
Stryken. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.
Les mer…
Kompani Linges eneste kvinnelige medlem får Kongens fortj.medalje i gull. Overrekkelse ved general Sten Florelius til Ingebjørg Skoghaug. Avisklipp fra Dagbladet, 03.01.1950, s. 6
risikerte livet under
andre verdenskrig. Men etter krigen ble det nesten stille om de modige kvinnene i motstandskampen. Når kvinnene nevnes er det gjerne i biroller; som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn. Det har kommet ut en og annen bok, dokumentar og noen avisartikler, men dette er predt materiale. Når titlene f.eks. lyder
Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie og
Kvinnenes glemte kamp, så ser vi at vi har manglet et stort, samlende verk.
Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort og mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det er registrert 1003 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord.
Høsten 2020 kom det endelig et etterlengtet storverk;
Mari Jonassen kom ut med
"Norske kvinner i krig 1939-1945", et verk på over 600 sider. Dette verket fyller ut en stor, hvit flekk i okkupasjonshistorien. Historikeren Jonassen peker ikke bare på forsømmelsene som har preget tidligere framstillinger. Hun får et nytt og langt mer sammensatt bilde til å tre fram, basert blant annet på hundrevis av interjuer som hittil har ligget ubenyttet i arkivene på
Norges hjemmefrontmuseum. Verket byr på en mengde ukjente historier fra hele landet og inneholder et omfattende navneregister.
Les mer…
Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade mens leiren ble benyttet av
Arbeidstjenesten(1943)
Bjørkelangen leir ligger rett øst for Bjørkelangen og Lierelva langs Riksvei 170. Den ble anlagt under andre verdenskrig som arbeidsleir for Arbeidstjenesten i 1941. Arbeidet besto i grøfting av myrer, vedhogging, gårdsarbeid m.m. Arbeidstjenesten virke her varte fram til 23. desember i 1943, den enkeltes tjenestetid varte i 79 dager.
Senere ble den brukt som rekruttskole for vernepliktige norske gutter med tanke på tvangsoverføring til østfronten som frontkjempere, noe det imidlertid ikke ble noe av da det ble erkjent at denne tjenesten måtte bygge på frivillighet.
Etter krigen ble leiren
Bjørkelangen tvangsarbeidsleir for landsvikdømte nordmenn som følge av
rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, blant annet medlemmer av
Rinnanbanden, siste løslatt 11. juli 1954, før den året etter ble overtatt av
Heimevernet under betegnelsen
Bjørkelangen HV-leir, HV-distrikt 04 fram til 1959, da avdelingen flyttet til
Kongsvinger festning. Leiren ble deretter benyttet til andre HV-formål.
Les mer… 
