Forside:Jernbane: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Omkategoriserer.)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
<div style="width: 34%; float: right;">
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for jernbane}}}}
{{Portal tickerboks|category=Jernbane¦Jernbanestasjoner}}
</div>
</div>


<!-- Venstre kolonne -->
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for jernbane}}}}
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|category=Jernbane¦Jernbanestasjoner}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser B|count=5|F1|{{Categorymatch for jernbane}}}}
{{Portal sisteteaser B|count=5|F1|category=Jernbane¦Jernbanestasjoner}}
</div>
</div>



Sideversjonen fra 11. jun. 2013 kl. 12:02

Om portalen
0767 Hakadal stasjon tog.jpg
 
Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og StorflåtanKrogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondheim-Støren – vedtatt bygget.


Smakebiter fra artikler
Kråkstad stasjon, 1922.
(1922)

Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».

Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen.   Les mer…

Mal:Portal sisteteaser B