Forside:Kystkultur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategorier=Kystkultur¦Maritime_kulturminner¦Fyr¦Båttyper}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategorier=Kystkultur¦Maritime_kulturminner¦Fyr¦Båttyper¦Fiske}}

Sideversjonen fra 21. aug. 2013 kl. 12:23

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
Prøven
Sæløer og Lista kystlag ble stiftet i 1989 under navnet Sæløer kystlag. Grunnet stor interesse for kystlaget og etter stor medlemspågang ble kystlagets interesseområde utvidet til å omfatte strekningen fra Lindesnes fyr til Varnes fortLista. Kystlaget har ca. 50 medlemmer (pr. 2022) og arbeider for å ivareta kystkulturen i dette området, som har sterke maritime tradisjoner. Eksempler på dette er båtbyggertradisjoner, losvirksomhet og kaperfart. Området ligger mellom to værutsatte fyr, og historien gir mange eksempler på virksomheten til sjøs i distriktet. Mer enn en Hansakogg for fulle seil på vei til hansabyen Bergen har satt sine spor på ulike vis. Men særlig har Listalandet satt spor etter seg da drivgarnsfisket etter makrell skjøt fart i midten av 1800-tallet, og listabåten og senere listeskøyta ble skapt.   Les mer …

Kystlaget sin logo.

Sagvågen kystlag i Stord kommune vart etablert i 1994. Laget har om lag 80 medlemmer (2012) og er medlem av Forbundet KYSTEN. Sagvågen kystlag arbeider med å laga lister over båtane som er bygde i Sagvåg, og det har gått over fleire år.

Allereide tidleg i arbeidet fann dei ut at det ikkje var mogleg å laga eit fullt oversyn over alle båtane som har vorte sjøsett i bygda. Til og med den seinare historia er lite tilgjengeleg.   Les mer …

Anne Bro, bygd i Granvin 1911.
Vågan kystlag er et kystlag i Vågan kommune i Nordland. Kystlaget skal fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig. De skal også drive opplysningsarbeid til økt forståelse for verdier av menneskelige og kulturelle tradisjoner i vår kysthistorie. De skal også vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk, sjømannskap og livsform. Kystlaget ble opprettet 1985, teller 71 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN. Leder pr. 2022 er Jarl Rølvåg.   Les mer …

Gisund kystlag i Senja kommune har sitt tilhold på Gibostad, men som navnet tilsier, ønsker laget å være et kystlag for alle kystkulturinteresserte langs hele Gisundet og tilstøtende områder. Kystlaget ble opprettet i 2010, er medlem av Forbundet KYSTEN og teller 31 medlemmer.   Les mer …

Marinemuseet.
Marinemuseet er et nasjonal museum for sjøforsvaret. Det ble grunnlagt 5. oktober 1853 på marinebasen Karljohansvern i Horten, som tidligere var sjøforsvarets hovedbase. Museet skal bevare og formidle sjøforsvarets historie og gi besøkende et innblikk i sjøforsvarets utvikling og dets historiske betydning for landet.   Les mer …

Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.
Tørrfisk (nynorsk/bokmål) eller turrfisk nynorsk er usalta fisk som er naturleg tørka av sol og vind på hjell eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av fiskaren sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i Noreg; ordet «torsk» kjem av det norrøne þurskr, som er ei samantrekt form av þurrfiskr (‘tørrfisk’). Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av råolje, naturgass og inntekter frå handelsflåten, den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er salta og flattørka blir kalla kleppfisk eller klippfisk.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler