 «Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer. hadde i 1814 et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. 1850-årene ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i 1857. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av jernbanen. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i 1854, og Redningsselskapet ble stiftet i 1891. I den detaljerte artikkelen Passasjerskip langs norskekysten finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74). Les mer …
Tysnes kystlag blei stifta 1992, er medlem av Forbundet KYSTEN og har om lag 70 medlemmer (2014). Båtrygging og bruk av robåt er laget sin kjerneverksemd.
Kystlaget har lokalar på handelstaden Årbakka i Tysnes kommune, der det har vore handelsstad med krambu og postopneri frå slutten av 1800-talet og fram til 1960 då verksemda vart nedlagt. Laget leigar det midtre huset der, i fyrste etasje har kystlaget eit slags museum, det er det motorar og ymse sakar frå heilt til bake til seglskutenes tid og i andre etasje har møtelokal. På kaia ved Flakkavåg ligg eit båtbyggjeri som kystlaget leiger til båtbyggjarkursa sine. Med Harald Dalland (1945 - 2014) i spissen har kystlaget arrangert kurs sidan 1995, og det har i alt vorte bygd om lag 50 båtar. Les mer …
 Dampbåten Fønix ved Svartskog brygge. Foto: Fridtjov Grann-Meyer (ca 1900)  Annonse for sommerens rutetider for dampskipet Bundefjorden, 1874. Anløpsstedene var Brevik, Haslum, Presteskjær, Sørbystrand og Hellvik på vestsida av fjorden og Svartskog, Rødsten og Bekkensten på østsida av fjorden i tillegg til Malmøykalven i Aker. Bryggene på Svartskog er samlenavnet på de tre hovedbryggene i Svartskog-området i Oppegård.
Bekkensten brygge tilhørte Ljansbruket og var den eldste av bryggene på Oppegård-siden. Fra gammelt av var det båtforbindelse herfra til Nesodden og det var fraktemenn som da sto for transporten. Bryggene på Svartskog og Bålerud/Rødsten er begge bygget i 1874. Tidlig på 1930-tallet ble det opprettet flere anløp ved Ingierstrand bad for sommerrutene på tidlig 1930-tallet, enkelte i bruk fram til 1970.
Fram til 1939 var det rutebåt til Oppegårds tre anløp, da var det ikke lenger grunnlag for videre trafikk siden bussen var et raskere fremkomstmiddel inn til byen. Bussen ventet på Bekkensten brygge og fraktet passasjerene videre. I dag er Bekkensten brygge helt borte, Svartskog brygge er også veldig redusert. Bare Bålerud brygge kan fortsatt brukes i dag. Les mer …
 Draging av båt med Storebåtsvogna. Båten er ein 40 fots dekksbåt som seinare fekk ein liten motor og gjekk i fart på Austefjorden. Pga. liten fart fekk båten tilnamnet «Bondepinå». Storebåtsvogna i Bjørkedalen i Volda er kanskje Noregs einaste hestetrekte båtvogn bygd med statstilskot. Bakgrunnen for tiltaket var utviklinga i fiskerinæringa på kysten sist på 1800-talet, særleg overgangen til større båtar og dei problema båtbyggjarane i Bjørkedalen hadde med transportvegen ned til Kilsfjorden og sjøen.
Bjørkedalingane kunne sjølvsagt bygge større båtar, men det å frakte dei på den gamle vegen vart vanskelegare og vanskelegare. Dette behovet var medverkande til at det vart bygd ny, telefri veg ned til Kile sist i 1870-åra. Les mer … | 
