Forside:Nord-Norge

Austlandet  Sørlandet  Vestlandet  Midt-Norge  Nord-Norge 

Nord-Norge

Generalkart over Nord-Norge, tegna av Carl B. Roosen 1845.

Nord-Norge er den nordligste landsdelen i Norge, og består av de tre fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Arealet, 112 946 km², utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti nordmenn (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. Folketallet i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.

Eksterne ressurser

• Kvensk bibliografi
• Nordnorsk topografisk og lokalhistorisk bibliografi
• Samisk bibliografi

Et utvalg artikler

• Agnes Rødseth (1876–1958)
• Flyfototest
• 22. juli-minnesmerke – Stavanger kommune
• Hillevåg (Stavanger kommune gnr.22/245)
• Mariero (Stavanger gnr. 22/34)
• Mariero (Stavanger gnr. 19/36
• Bispeladegården (Stavanger gnr.21/672)
• 2022
• Stavanger gnr17/2305
• Åspaviljongen
• Lysefjordgaten 71
• Liste over artikler om Re kommune
• Liste over artikler om Fet kommune
• Liste over artikler om Askim kommune
• Liste over artikler om Hurum kommune
• Liste over artikler om Hobøl kommune
• Liste over artikler om Sørum kommune
• Liste over sider om Sør-Troms
• Liste over artikler om Røyken kommune
• Liste over sider om Sogn

Smakebiter fra artikler

Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.

Holstein er eit tidlege hertugdøme, og nåverande område i Nord-Tyskland, innafor nåverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under sjuårskrigen (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og Slesvig til saman kallast ofte berre Hertugdøma.I mai 1758 gjekk det ut kongeleg ordre til øvstkommanderande for den norske hæren om at desse avdelingane skulle settast opp opp og overførast til grensa:

• 4 eskadronar dragonar
• begge dei gevorbne (verva) infanteriregimenta som hæren hadde
• ein linjebataljon (halvparten) av det første og andre Akershusiske og første og andre Oplandske nasjonale infanteriregiment.

Nedovertransporten skjedde i løpet av sommaren 1758, og i august var i alt 7 332 mann av dei norske avdelingane på plass. Etter kvart var òg styrkar frå andre avdelingar utkommanderte, m.a. også matrosar til flåten.   Les mer…

Nordland  Troms  Finnmark 

Nordre Follo lokalhistoriske arkiv. Fotograf: Dagfinn W. Jakobsen

Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to lokalhistoriske arkivene i Ski og Oppegård. Arkivet i Oppegård befinner seg på Kolben bibliotek og arkivet i Ski holder til i Ski bibliotek. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har kontor i underetasjen i Ski bibliotek og holder åpent i bibliotekets åpningstider.   Les mer…

Reidar Gording fotografert ca. 1935.

Foto: Ukjent/Oslo Museum

Reidar Christensen Gording (født 3. februar 1873 i Sandefjord, død 15. juni 1952 i Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.   Les mer…

Hans Misvær.

Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.

Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer…

Foto av Rudolf Nilsen

Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.

Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine østkantskildringer.   Les mer…