Sebbelows Stiftelse ligger i dag i Jens Bjelkes gate 75 i Oslo og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første mødrehjem for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses som var alternativet for svært mange. Les mer …
Operahistorien i Norge strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. Christiania, Bergen og Trondheim var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.
Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i København fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.
Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim. Les mer …
 Portrett av Philip Pedersen, 1930-tallet. Foto: Oslo Museum, Byhistorisk samling (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs. Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet ( Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre. Les mer …
 Motiv fra St. Hanshaugen park. (1915) Parker i Oslo kommune er en oversikt over hva som finnes av parker i Oslo, og over parker som tidligere har eksistert i byen. Den første parken i Oslo var Paléhagen, som ble anlagt av Bernt Anker som hage for Paléet. Den ble åpna for publikum på slutten av 1700-tallet. Det er i dag bare en liten del igjen av denne parken utafor Østbanehallen. En annen tidlig park var Kanonparken på Akershus festning, som ble anlagt i 1770-åra, men så lenge festningen var i drift som forsvarsverk og fengsel var den ikke alltid tilgjengelig. Ved Munkedammen var det også en hage som ble åpna for allmennheten allerede på 1700-tallet.
I 1805/1806 kom den første byparken, altså en park som var bekosta av byen og ikke en privat hage som ble åpna for allmennheten. Den fikk navnet Grønningen, og ble også kalt Esplanaden. I 1826 ble Børsen bygd midt i parken, og dermed forsvant det meste av området. Parken ligger der fortsatt, og kalles nå gjerne Børshagen. I denne parken finner vi også det første eksempelet på samarbeid mellom kommunen og Selskabet for Christiania Byes Vel, da det i 1812 ble gjennomført dugnad for å sette parken i stand etter at den hadde forfalt. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge. (fødd i Kristiania 30. desember 1870, død i København 24. desember 1929) var historikar. Han var professor ved universitetet i Kristiania 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for Våler i Solør. Les mer …
 Lauritz Bergendahl ca. 1910. Foto: Gabrielsen/Oslo Museum. (født 15. januar 1887 på Skansebakken i Sørkedalen i Aker, død 15. april 1965) var skiløper, skogmester og idrettstillitsvalgt, aktiv i en relativt kort tidsperiode på begynnelsen av 1900-tallet, fram til rundt 1915. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp, og var Norgesmester og Holmenkollvinner flere ganger. Lauritz Bergendahl var sønn av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926), og ble gift i 1914 med Thea Sævland (1887–1948). Han var onkel til skiløperen Lars Bergendahl (1909-1997). Bergendahl representerte Sørkedalens Skiklub. Hans storhetstid som skiløper strakte seg over en relativt kort periode, fra 1909 til 1915, hvor han tok ti kongepokaler og hadde ti seirer i Holmenkollen. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp. Bergendahl vant NM i kombinert i 1910 og 1912, og 30 km. i 1909 og 1912. Han representerte Norge i utlandet og ble blant annet østerriksk mester i kombinert 1912, tysk mester 1913 og vinner av spesielt hopprenn i Nordiska Spelen 1913. Les mer …
| 
