Forside:Statsarkivet i Oslo

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 26. mar. 2015 kl. 09:37 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Statsarkivet i Oslo
Riksarkivbygningen der Statsarkivet er lokalisert.
Foto: Hans-Petter Fjeld (2006)

Statsarkivet i Oslo (SAO) er en regional institusjon innen Arkivverket med et ansvarsområde som omfatter Oslo, Akershus og Østfold. Det ble opprettet i 1914 under navnet Stiftsarkivet i Kristiania, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAO er samlokalisert med RiksarkivetKringsjå.   Les mer ...

 
Smakebiter
Olav Kyrre Grepp (1879-1922) var redaktør og formann i Arbeiderpartiet 1918-1922. Han tilhørte den revolusjonære fløyen i partiet, og var hovedtiltalt under «Smuglingssaken».
Foto: Ukjent
«Smuglingssaken» dreide seg om smugling av revolusjonær, russisk litteratur gjennom Kristiania på begynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderpartiformann Kyrre Grepp var en av hovedmennene bak smuglingen. Grepp og hans medhjelpere ble arrestert og stilt for retten. De ble dømt i Kristiania byrett, men frifunnet i Høyesterett. Høyesterett mente at den resolusjonen som Grepp og hans medhjelpere var dømt for å overtre, manglet lovhjemmel og var i strid med Grunnlovens ånd. Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet Rebell.   Les mer …

Utlånsprotokoll for Høland Sogneselskap.
Høland Sogneselskap, Høland i Akershus, ble stiftet i 1811 under navnet Selskabet for Hølands prestegjelds Vel. Selskapet var en underavdeling av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og det kom sammen med en rekke andre prestegjeld i Akershus amt til å utgjøre Akershus distrikt. Siden fortsatte Selskapet for Hølands prestegjelds Vel som sogneselskap (kanskje fra omkring 1830) og inngikk som underavdeling av Akershus amts Landhusholdningsselskab. Den organisasjonsmessige sammenhengen blir litt uklar når det utenpå den eldste av protokollene etter sogneselskapets bibliotek står å lese: «Protocol over Udlaan af Bøger tilhørende Selskabet for Oplysningens Fremme ved Hølands Hovedsogn». Protokollen begynner i 1832, mens Selskabet for Oplysningens Fremme, som hadde som formål «å virke til Folkets Oplysning med særlig Hensyn til Folkeaandens Vækkelse, Udvikling og Forædling», først ble stiftet i 1851. Likevel fremgår det klart av innholdet at det er sogneselskapet en har med å gjøre.   Les mer …

Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.
Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet
Køber-saken er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble anklaget for mord på sin far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på Hankø 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av Stortinget i 1939.   Les mer …

Harald Hals.
Foto: Astrid Hals (2001)
Harald Hals (født 30. mai 1934 i Stavanger, død 6. september 2021 i Oslo) var historiker og statsarkivar i Oslo. Han satt i stillingen fra 1993 til 2001. Hals kalte seg generalist i historiefaget, og arbeidet med alt fra Englands politiske historie til norsk lokalhistorie, blant annet som forfatter av bygdehistorien for Eidanger (1968) og tobindverket Lillestrøms historie (1978). Fra 1976 til 1989 var Hals ansatt ved Statsarkivet i Trondheim, der han bidro sterkt til dannelsen av interkommunale arkiv, som seinere gikk sammen i Interkommunalt arkiv Trøndelag. Harald Hals var sønn av kunsthistoriker Harald Olaf Hugo Hals (1905-1968) og bibliotekar Susanna Thommessen (1909-2000). Han var sønnesønn av arkitekt Harald Hals, dattersønn av redaktør Rolf Thommessen og bror av historiker og tidligere underdirektør i Riksarkivet Anne Hals (1944-).   Les mer …

Holbergmonumentet i Studenterlunden.

Holbergmonumentet er en statue plassert i Studenterlunden, mellom Nationaltheatret og Universitetet.

I 1934 var det 250 år siden dikteren Ludvig Holberg ble født i Bergen, og i den anledning tok Selskabet for Oslo Byes Vel initiativet til å reise et Holbergmonument. I aksjonskomitéen var også representanter for Det akademiske kollegium, Den norske forfatterforening, Norsk skuespillerforbund samt bokhandler Nils Hauff. Finansieringen skulle skje dels ved subskripsjonsinnbydelse, og det skulle utskrives arkitektkonkurranse med en jury bestående av reguleringssjef Harald Hals, direktør Einar Lexow og billedhugger Emil Lie.

I april 1935 var det kommet inn hele 21 forslag som ble utstilt i Kunstindustrimuseet. Av disse ble forslagene til Ørnulf Bast og Alfred Johnsen Seland innkjøpt ; 2.pris gikk til Ottar Espeland, mens vinnerutkastet «Mellom humor og moral» var blitt til i Dyre Vaas atelier i Rauland. Det ble bestemt at monumentet skulle plasseres i Studenterlunden mellom Nationaltheatret og Universitetet, hvilket innebar at det fortrengte Johannes Brun-statuen som sto der (denne står fra 1986 på Bankplassen i Kvadraturen).   Les mer …

Arbeiderboliger på Sandaker ca 1910-1920. Kilde: Sagene menighet.

Bolignøden i Oslo er gammel som byen selv, heter det. Men utover på 1900-tallet ble den i stigende grad oppfattet som et utålelig samfunnsproblem. Det var et stort behov for nye og bedre boliger. Oslo skulle være en moderne by. Den skulle ha et godt miljø, være sunn og moderne for det moderne og sunne mennesket, og for et modernisert næringsliv som kunne styrke byens og landets økonomiske grunnlag. Boligproblemet måtte løses.

Fram mot midten av 1900-tallet var Oslo først og fremst en leieby. Få eide egen leilighet. I 1948 leide mellom 75 og 80 prosent av befolkningen bolig. Krigen hadde også satt en stopper for boligbygging. Folk hadde lenge bodd trangt i sentrum. Den kommunale boliginspeksjonen i 1920 rapporterte at familier med opptil 17 medlemmer bodde i leiligheter på ett rom og kjøkken. Dette var nok et av unntakene, men to-romsleiligheter på Grunerløkka var representativt: Her bodde gjerne et ektepar med tre barn. I tillegg hadde de to leieboere.
  Les mer …
 
Kategorier for Statsarkivet i Oslo
Kategorien Statsarkivet i Oslo ikke funnet


 
Andre artikler