Fridtjof Nansen: Forskjell mellom sideversjoner
m (overskrifter) |
m (pirk i ingress) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Nansen på Sørkje 1901.jpg | Fridtjof Nansen i 1901 med datteren Irmelin (1900–77) på eiendommen Sørkje i [[Rollag kommune]], som Nansen eide.|Ukjent/Oslo Museum.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Nansen på Sørkje 1901.jpg | Fridtjof Nansen i 1901 med datteren Irmelin (1900–77) på eiendommen Sørkje i [[Rollag kommune]], som Nansen eide.|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Aker herred|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var | '''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Aker herred|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. Nansen hadde doktorgrad i zoologi fra 1888. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Sideversjonen fra 10. feb. 2014 kl. 16:10
Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 i på Store Frøen i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Polhøgda i Lysaker i Bærum) var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han Nobels fredspris, og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. Nansen hadde doktorgrad i zoologi fra 1888.
Familie
Fridtjof Nansen var sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor Michael Sars og søster av historie-professor Ernst Sars og havforsker Georg Ossian Sars. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre arkitekt Odd Nansen (1901-73).
Bosteder
Nansen anskaffet en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum og fikk oppført Polhøgda, som familien flyttet til i 1901. Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for Fridtjof Nansens institutt. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.
I 1899 kjøpte Nansen stølseiendommen Sørkje sør i Rollag kommune i Numedal, som han brukte årlig som feriested fram til kona Eva døde i 1907. Nansen solgte Sørkje i 1908.
Nansens bisettelse 17. mai 1930
Nansen døde 68 år gammel på Polhøgda. Bisettelsen fant sted fra Universitetets aula 17. mai 1930, etter barnetoget. Den ble en nasjonal begivenhet som begynte med ett enkelt skudd fra Akershus festning kl. 13, etterfulgt av to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet.
Aftenposten hadde en omfattende dekning av Nansens bisettelse i sin utgave 19. mai 1930, og kunne blant annet referere følgende:
| Nansens bisettelse blev en enestående høitidelighet, uforglemmelig for alle som overvar den, mer gripende i sin høireiste velde enn nogen makter å gi uttrykk for. … Ingen uttrykk og ingen billeder kan forklare de følelser, stemninger og tanker som grep de titusener og atter titusener av mennesker som var forsamlet mellem Universitetet og Stortinget, mellom Nasjonalgalleriet og det historiske museum. … Universitetets aula var enkelt, men vakkert dekorert med norske flagg og granguirlander. På trappeavsatsen, foran inngangen til aulasalen, stod en bronsebyste av Nansen, og nedenfor trappen, litt bakenfor de to midterste søiler, stod båren, dekket av et stort norsk flagg. | ||
Under seremonien ble det holdt taler av universitetsrektor Sem Sæland, stortingspresident Carl J. Hambro og statsminister Johan Ludwig Mowinckel. Deretter ble båren, trukket av fire hester, ført til kapellet ved krematoriet på Vestre gravlund via Drammensveien, fulgt av et folketog. Under høytideligheten på Vestre gravlund ble kisten voktet av en æresvakt bestående blant andre av Nansens bror, Alexander Nansen, Otto Sverdrup og Erik Werenskjold.
Fridtjof Nansen er gravlagt i privatgrav på Polhøgda, på plenen nedenfor huset (kan besøkes).
Veier som er oppkalt etter Nansen
- Fridtjof Nansens vei (Larvik)
- Fridtjof Nansens vei (Lørenskog)
- Fridtjof Nansens vei (Oslo)
- Nansens gate (Kongsberg)
Galleri
Bysten av Nansen ved Fridtjof Nansens vei 17-19 i Oslo, nær Frøen gård hvor han ble født.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av Nansen ved hovedkvarteret til FNs Høgkommisær for flyktninger i Genève.Foto: Stig Rune Pedersen
Polhøgda i Bærum, Nansens hjem.Foto: Stig Rune Pedersen
Fridtjof Nansens grav på Polhøgda.Foto: Stig Rune Pedersen
Nansens foreldre, bror og andre familiemedlemmer er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerket over Nansen-passet ved Oslo rådhus ble avduket i 2007.Foto: Stig Rune Pedersen
Statuen av Nansen som står ved Skimuseet i Holmenkollen ble flyttet hit fra Frammuseet i 1964.Foto: Stig Rune Pedersen
Fridtjof Nansen på turne for Fedrelandslaget langs norskekysten med MY Stella Polaris sommeren 1929. Her går han i land i Harstad.Foto: Bernhard Slagstad.
Fridtjof Nansens plass ved Oslo rådhus ble navngitt i 1934.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile fra Aftenposten 9. september 1896: Annonse for utleie av vindusplass ved Frams hjemkomst samme dag.
Faksimile fra Aftenposten 10. september 1896: Annonse for "Nansenkager" med Nansens bilde i marsipan, hos et bakeri i Kristiania.
Skilt, Nansens lugar på Fram.Foto: Stig Rune Pedersen
Fridtjof Nansens vei i Oslo, bydel Frogner, passerer området der Frøen-gårdene lå, og hvor Nansen ble født.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Nansens gate i Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
_Nansens_hjem.jpg)
Kilder og referanser
- Fridtjof Nansen-artikkel på Wikipedia
- Om Fridtjof Nansen på Polarhistorie.no
- Aftenposten 19. mai 1930.