Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 i på Store Frøen i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Polhøgda i Lysaker i Bærum) var en oppdager, polarfarer, vitenskapsmann og diplomat. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han Nobels fredspris, og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. Nansen hadde doktorgrad i zoologi fra 1888.
Foreldrene hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor Michael Sars og søster av historie-professor Ernst Sars og havforsker Georg Ossian Sars. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869 - 1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre arkitekt Odd Nansen (1901-73), som blant annet har tegnet terminalbygningen til Oslo lufthavn Fornebu.
Nansen anskaffet en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum og fikk oppført Polhøgda, som familien flyttet til i 1901. Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for Fridtjof Nansens institutt. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.
Nansens bisettelse 17. mai 1930
Nansen døde 68 år gammel på Polhøgda. Bisettelsen fant sted fra Universitetets aula 17. mai 1930, etter barnetoget. Den ble en nasjonal begivenhet som begynte ett enkelt skudd fra Akershus festing kl. 13, etterfulgt av to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet.
Aftenposten hadde en omfattende dekning av Nansens bisettelse i sin utgave 19. mai 1930, og kunne blant annet referere:
| Nansens bisettelse blev en enestående høitidelighet, uforglemmelig for alle som overvar den, mer gripende i sin høireiste velde enn nogen makter å gi uttrykk for. … Ingen uttrykk og ingen billeder kan forklare de følelser, stemninger og tanker som grep de titusener og atter titusener av mennesker som var forsamlet mellem Universitetet og Stortinget, mellom Nasjonalgalleriet og det historiske museum. … Universitetets aula var enkelt, men vakkert dekorert med norske flagg og granguirlander. På trappeavsatsen, foran inngangen til aulasalen, stod en bronsebyste av Nansen, og nedenfor trappen, litt bakenfor de to midterste søiler, stod båren, dekket av et stort norsk flagg. | ||
Under seremonien ble det holdt taler av rektor Sem Sæland, stortingspresident Carl J. Hambro og statsminister Johan Ludwig Mowinckel. Deretter ble båren, trukket av fire hester, ført til kapellet ved krematoriet på Vestre gravlund via Drammensveien, fulgt av et folketog. Under høytideligheten på Vestre gravlund ble kisten voktet av en æresvakt bestående blant andre av Nansens bror, Alexander Nansen, Otto Sverdrup og Erik Wernskjold.
Fridtjof Nansen er gravlagt i privatgrav på Polhøgda, på plenen nedenfor huset (kan besøkes).
Galleri
Polhøgda i Bærum, Nansens hjem.Foto: Stig Rune Pedersen
Fridtjof Nansens grav på Polhøgda.Foto: Stig Rune Pedersen
Nansens foreldre, bror og andre familiemedlemmer er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Nansen-monumentet ved Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
_Nansens_hjem.jpg)
Kilder og referanser
- Fridtjof Nansen-artikkel på Wikipedia
- Om Fridtjof Nansen på Polarhistorie.no
- Aftenposten 19. mai 1930.