Granskningskommisjonen av 1943: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Granskningskommisjonen av 1943''', også kalt ''Aall-kommisjonen'' var undersøkelseskommisjon nedsatt av Vidkun Quislings andre regjering 23. oktober 1943 for å granske om […) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Granskningskommisjonen av 1943]]''', også kalt ''Aall-kommisjonen'' var undersøkelseskommisjon nedsatt av [[Vidkun Quislings andre regjering]] 23. oktober 1943 for å granske om [[Johan Nygaardsvolds regjering]] hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». [[Herman Harris Aall]] var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at [[Johan Nygaardsvold]] hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med [[Storbritannia]]. Verken Quisling | {{forside|Andre verdenskrig}} | ||
{{thumb|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg|Kommisjonsleder [[Herman Harris Aall]] da han ble tildelt kulturprisen 1942 av [[Gulbrand Lunde]] (på talerstolen) i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.|[[Nasjonal Samling]]|1942}} | |||
'''[[Granskningskommisjonen av 1943]]''', også kalt ''Aall-kommisjonen'' var undersøkelseskommisjon nedsatt av [[Vidkun Quislings andre regjering]] 23. oktober 1943 for å granske om [[Johan Nygaardsvolds regjering]] hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». [[Herman Harris Aall]] var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at [[Johan Nygaardsvold]] hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med [[Storbritannia]]. Kommisjonen skulle også se om [[jøder]] og [[Den norske frimurerorden|frimurere]] hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet. | |||
Verken Quisling eller [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]] syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til [[Adolf Hitler]] personlig ved hjelp av [[Knut Hamsun]] som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof. | |||
Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Samtidig var det nok et håp om at om kommisjonen kunne slå fast at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten, ville dette kunne styrke Quislings posisjon og omdømme i befolkningen. | |||
Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også [[Haakon VII]]s opptreden ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser. | Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også [[Haakon VII]]s opptreden ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser. | ||
Like før han ble [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvidert av Milorg]] hadde | Like før han ble [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvidert av Milorg]] hadde kommisjonsmedlemmet [[Knut Knutson Fiane]] vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Ifølge Milorg-lederen og historikeren [[Svein Blindheim]] ble Fiane drept for at motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien. | ||
Etter likvideringen av Fiane trakk arbeidet mer ut og Aalls frustrasjoner med NS ble ytterligere forsterket og han meldte seg ut av partiet samme høst. Et problem for kommisjonsarbeidet var at denne var satt sammen av folk med svært ulike oppfatninger og verdensanskuelser, og dette påvirket i stor grad de ulike konspiratoriske innfallsvinklene som skulle behandles. Særlig var Aalls og Østbyes sterke og tildels blinde henholdsvis antibritiske og antisemittiske holdninger en hemsko for klar analyse og forskningsmessige redelighet og fortapt i sterke konspiratoriske forestillinger. Særlig var Vagn Knudsen og Rolfsen kritiske til Aalls svært ensidige og endimensjonale verdensforestilling og satte høye krav til bevisbyrde og kildekritikk slik at ingen av disse kan tilbakevises av motstanderne og dermed undergrave hele granskningens troverdighet. | |||
== Medlemmer == | |||
* [[Herman Harris Aall]], kommisjonens leder | |||
* [[Knut Fiane|Knut Knutson Fiane]], sekretær og utreder av spørsmål vedrørende kongehuset | |||
* [[Halldis Neegård Østbye]], ansvarlig for jøde-og frimurerspørsmålet | |||
* [[Solveig Stang]], ansvarlig for de rettslige avhørene, byrettsdommer | |||
* [[Kåre Vagn Knudsen (1905-1962)|Kåre Vagn Knudsen]] ansvarlig for militære spørsmål, med sjef for Ordenspolitiet, politioberst [[Ola Fritzner (1895–1983)|Ola Fritzner]] som medarbeider | |||
* [[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]] ansvarlig for handels- og forsyningsspørsmål. Ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling og ble i mai 1944 også utnevnt til leder for [[Politiets særdomstol]] | |||
* [[Jens Rolfsen (1904–1978)|Jens Rolfsen]] ansvarlig for utenrikspolitiske spørsmål | |||
* [[Sverre Krogh (1883–1957)|Sverre Krogh]] kommisjonens sakkyndige og kontorsjef. Konsulent i [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] og tidligere stortingsrepresentant og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] | |||
* [[Leif Nikolai Sundt]] var kommisjonens sekretær, utlånt fra en tilsvarende stilling i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [[Norsk krigsleksikon|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 139. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=142}} | * [[Norsk krigsleksikon|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 139. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=142}} | ||
* [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* Nora Dalaker Steenberg: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60198/MasteroppgaveNoraDSteenbergH-sten-2017.pdf?sequence=5&isAllowed=y «Det her er noe som ikke stemmer» Granskningskommisjonen av 1943], Masteroppgave i historie, [[Universitetet i Oslo]], høsten 2017 | |||
* [https://www.arkivportalen.no/contributor/no-ARBARK_arkiv000000006770 Granskningskommisjonen av 1943] på [[Arkivportalen]] | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
Nåværende revisjon fra 9. des. 2020 kl. 21:34
Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen var undersøkelseskommisjon nedsatt av Vidkun Quislings andre regjering 23. oktober 1943 for å granske om Johan Nygaardsvolds regjering hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». Herman Harris Aall var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at Johan Nygaardsvold hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med Storbritannia. Kommisjonen skulle også se om jøder og frimurere hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet.
Verken Quisling eller Reichskommissar Josef Terboven syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til Adolf Hitler personlig ved hjelp av Knut Hamsun som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof.
Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Samtidig var det nok et håp om at om kommisjonen kunne slå fast at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten, ville dette kunne styrke Quislings posisjon og omdømme i befolkningen.
Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også Haakon VIIs opptreden ved angrepet på Norge i 1940. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og Storting. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at dronning Maud ikke var kronprins Olavs rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.
Like før han ble likvidert av Milorg hadde kommisjonsmedlemmet Knut Knutson Fiane vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Ifølge Milorg-lederen og historikeren Svein Blindheim ble Fiane drept for at motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.
Etter likvideringen av Fiane trakk arbeidet mer ut og Aalls frustrasjoner med NS ble ytterligere forsterket og han meldte seg ut av partiet samme høst. Et problem for kommisjonsarbeidet var at denne var satt sammen av folk med svært ulike oppfatninger og verdensanskuelser, og dette påvirket i stor grad de ulike konspiratoriske innfallsvinklene som skulle behandles. Særlig var Aalls og Østbyes sterke og tildels blinde henholdsvis antibritiske og antisemittiske holdninger en hemsko for klar analyse og forskningsmessige redelighet og fortapt i sterke konspiratoriske forestillinger. Særlig var Vagn Knudsen og Rolfsen kritiske til Aalls svært ensidige og endimensjonale verdensforestilling og satte høye krav til bevisbyrde og kildekritikk slik at ingen av disse kan tilbakevises av motstanderne og dermed undergrave hele granskningens troverdighet.
Medlemmer
- Herman Harris Aall, kommisjonens leder
- Knut Knutson Fiane, sekretær og utreder av spørsmål vedrørende kongehuset
- Halldis Neegård Østbye, ansvarlig for jøde-og frimurerspørsmålet
- Solveig Stang, ansvarlig for de rettslige avhørene, byrettsdommer
- Kåre Vagn Knudsen ansvarlig for militære spørsmål, med sjef for Ordenspolitiet, politioberst Ola Fritzner som medarbeider
- Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle ansvarlig for handels- og forsyningsspørsmål. Ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling og ble i mai 1944 også utnevnt til leder for Politiets særdomstol
- Jens Rolfsen ansvarlig for utenrikspolitiske spørsmål
- Sverre Krogh kommisjonens sakkyndige og kontorsjef. Konsulent i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet og tidligere stortingsrepresentant og politiker for Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti
- Leif Nikolai Sundt var kommisjonens sekretær, utlånt fra en tilsvarende stilling i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet
Kilder
- Norsk krigsleksikon 1940–45, s. 139. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Herman Harris Aall i Norsk biografisk leksikon
- Nora Dalaker Steenberg: «Det her er noe som ikke stemmer» Granskningskommisjonen av 1943, Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, høsten 2017
- Granskningskommisjonen av 1943 på Arkivportalen