Grue prestegjeld

Grue prestegjeld i Hedmark er et av de første prestegjeldene som nevnes i en skriftlig kilde. I forbindelse med en eiendomssak som er omtalt i et diplom fra 1442 står det at gårdene det gjelder lå «j Grue Prestegield». Det tilsvarte Grue kommune og deler av Kongsvinger kommune. Vi vet at Grue sokn er betydelig eldre, for det er nevnt som «Gravar kirkiu sokn» i et diplom fra 1225.

Den første større endringa vi kjenner til kom i 1863, da Brandval sokn ble utskilt som Brandval prestegjeld. Fire år senere ble dette området til Brandval kommune, som nå er en del av Kongsvinger. I og med denne endringa tilsvarte prestegjeldet i hovedsak dagens Grue kommune, med noen justeringer. I 1922 var det en mindre grenseendring da et bruk i Åsnes kommune (gnr 7/2) ble overført til Grue kommune og prestegjeld. I 1941 ble så flere eiendommer overført den andre veien, og i 1943 ble en eiendom overført fra Grue til Brandval. I 1952 ble et par eiendommer også overført fra Grue til Brandval, og til slutt ble en del av Rotberget i Åsnes overført til Grue i 1969.

Da prestegjeldene ble avskaffa besto det av to sokn: Grue og Grue Finnskog. Begge sokn ble underlagt Grue kirkelige fellesråd.

I 1822 ble prestegjeldet ramma av en av de største brannkatastrofene i norsk historie. Under brannen i Grue kirke 26. mai 1822 mista mellom 113 og 117 mennesker livet.

Sokneprester

Fra katolsk tid og den første tida etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger om sokneprestene.

• Peter, nevnt 1321.
• Erik Asbjørnssøn, nevnt 1465.
• Oluf Amundssøn, trolig første lutherske sokneprest.
• Søfren, nevnt 1557.
• Oluf Iverssøn (d. 1594), sokneprest fra seneste 1575 til 1594.
• Oluf Hanssøn, svigersønn av forrige sokneprest.
• Lauritz Olufssøn Grue, sokneprest 1631–1685).
• Anders Steensøn Meldal (d. 1708), sokneprest 1685–1708.
• Anders Mejer, sokneprest 1708–1713.
• Poul Hammer (d. 1745), sokneprest 1713–1745.
• Hans Andersen Gjerdrum, sokneprest 1745–1782. Kapellan fra 1730/1731.
• Jørgen Mandahl (d. 1793), sokneprest 1784–1793.
• Niels Juell (d. 1812), sokneprest 1793–1812. Tidl. res.kap. i Stange.
• Iver Hesselberg (1780–1844), sokneprest 1813–1834. Sokneprest til Aker 1835–1844.
• Søren Dahl (1783–1870), sokneprest 1835–1862. Sokneprest til Nord-Odal 1824–1835.
• Brostrup Müller (1806–1870), sokneprest 1864–1870. Sokneprest til Loppa 1830–1839, prost i Vest-Finnmark 1836–1839. Sokneprest til Etne 1839–1846 og til Tynset 1846–1864 og prost i Østerdalen 1854–1864.
• Peter Fredrik Brock (1814–1908), sokneprest 1870–1894. Kapellan i Norderhov 1840–1870.
• Lauritz Ottesen (1832–1908), sokneprest 1895–1902.
• Hans Fredrik Martin Luther Davidsen (1845–1929), sokneprest 1903–1920.
• Karl Pharo (1863–1943), sokneprest 1920–1925.
• Henrik Arnoldus Eggen, pensjonert sokneprest til Alvdal, bestyrer i Grue 1925–1926.
• Hans Jentoft Aanstad, sokneprest til Hof prestegjeld, bestyrer i Grue 1926–1928.
• Christian Lockert Opdahl, sokneprest 1928–1937.
• Georg Christian Falck-Hansen (f. 1885), sokneprest 1937–1945. NS-biskop i Bergen 1942–1943, tilbake i Grue 1943–1945.
• Jens Albert Thori (f. 1907), «undergrunnsprest» 1942–1943, arrestert 1943 og sendt til Helgøya. Sokneprest 1945–1948.
• Thorvald Storesund (f. 1904), sokneprest 1948–1955. Sykehusprest ved Ullevål sykehus 1955–1965, sokneprest til Haslum 1965–1972, avskjed for aldersgrensa 1972.
• Johan Laudal Tellefsen (f. 1904), sokneprest 1955–1970. Avskjed pga. sykdom 1970.
• Andreas Stub Guthe (f. 1921), sokneprest fra 1971. Tidligere sokneprest til Vega.

Litteratur og kilder

• Collett, John Peter: Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år : Grue kirke 1828–1978. Utg. Grue menighetsråd. [Grue]. 1978.
• Prestegjeld og sokn i Buskerud på Digitalarkivet.
• Diplomatarium Norvegicum.